Hardt ut mot vestlig nasjonalisme og rasisme

Menneskerettsorganisasjonen viser blant annet til hvordan rike land sikret seg koronavaksine på bekostning av fattige land og stengte grensene for krigsflyktninger som i urovekkende antall også ble sendt tilbake.

– I stedet for å styre på en genuin og meningsfull måte, trakk verdens ledere seg tilbake i sine huler av nasjonal interesse, skriver Amnestys generalsekretær Agnès Callamard i forordet til organisasjonens årsrapport.

– Innbyggerne i rike land fikk boosterdoser mens millioner i fattige land, inkludert dem som er aller mest utsatt for alvorlig sykdom eller død, fortsatt venter på sitt første stikk, konstaterer hun.

Uten moralsk kompass

I september i fjor konstaterte Amnesty at vestlige land hadde en halv milliard vaksinedoser til overs som var i ferd med å gå ut på dato.

– Det er vanskelig å ikke se rasismen i dette, heter det i årsrapporten.

– Et sjokkerende symptom på en verden uten moralsk kompass, slår Callamard fast.

– Mens legemiddelselskapenes administrerende direktører og investorer kunne hente ut store overskudd, ble de som desperat trengte vaksine bedt om å vente. Og dø, konstaterer hun.

Stanser flyktninger

Amnesty kommer også med krass kritikk av rike land som stanset flyktninger på grensa og som også i strid med internasjonale konvensjoner tvang dem tilbake.

Dette skjedde ifølge menneskerettsorganisasjonen i minst 48 land i fjor, blant annet i USA som med henvisning til koronabestemmelser stanset over 1 million flyktninger og migranter på grensa fra Mexico, og på grensa mellom Hviterussland og Polen.

Amnesty reagerer sterkt på at Polen og en rekke andre EU-land i fjor åpent forsøkte å undergrave FNs flyktningkonvensjon.

Menneskerettsorganisasjonen trekker også fram EUs støtte til Libyas kystvakt som i fjor stanset et stort antall flyktninger og migranter som forsøkte å ta seg over Middelhavet til Europa og returnerte dem til Libya. Der blir de utsatt for vold, overgrep, utpressing og tvangsarbeid.

Norge har også bidratt til den libyske kystvakten gjennom EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF).

Krigsforbrytelser

Amnesty dokumenterte i fjor grove brudd på menneskerettighetene i en rekke land, både i land med og uten krig og konflikter.

I land som Burkina Faso, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Etiopia, Mali, Mosambik, Niger, Nigeria, Somalia og Sør-Sudan ble det begått krigsforbrytelser, og det samme var tilfelle i Afghanistan og Syria.

I Myanmar grep de militære makten i et kupp og slo nådeløst ned på protestene som fulgte. Hundrevis ble drept og tusenvis ble vilkårlig fengslet, konstaterer Amnesty.

Rettigheter

I Afghanistan førte Talibans maktovertakelse til at jenters og kvinners rettigheter ble kraftig innskrenket, og Kina fortsatte sine forbrytelser mot menneskeheten mot den muslimske uigur-minoriteten i Xinjiang-provinsen.

Selv før koronapandemien var Latin-Amerika den regionen med mest utbredt skille mellom fattig og rik, og pandemien bidro ytterligere til å forsterke dette både der og i mange andre land verden over.

– Mange land bruker også fortsatt pandemien som påskudd for å slå ned på folks rettigheter, heter det i Amnestys årsrapport.

Autoritære krefter

Både i Europa og Sentral-Asia var autoritære krefter på frammarsj i året som gikk, ifølge Amnesty.

– En rekke land demonstrerte en enestående frekkhet i sin tilsidesettelse av menneskerettigheter, slår de fast.

– Uavhengig av krigen i Ukraina, har ikke menneskerettighetssituasjonen i verden vært verre på tjue år. Vi er spesielt bekymret for ytringsfriheten, sier Amnestys norske generalsekretær John Peder Egenæs.

Han viser til at minst 67 land i fjor vedtok nye lover for å begrense ytringsfriheten.

Russland

I Russland er innbyggerne i stor grad fratatt både ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten, og trusler og angrep på journalister og menneskerettsaktivister går ustraffet, konstaterer Amnesty i sin årsrapport.

– I Russland var menneskerettighetssituasjonen i fritt fall de siste årene før Putin valgte å gå til krig. Han har stilnet kritiske røster, og dermed får statens propaganda og falske nyheter fritt spillerom, noe som har gjort det mulig å gjennomføre krigen uten for mye motstand på hjemmebane, sier Egenæs.

– Vi ser autoritære ledere i andre land som gjør tilsvarende brutale grep nå. Det er svært bekymringsfullt, sier han.

Høy pris

Menneskerettsaktivister i Midtøsten levde også i fjor farlig og måtte ofte betale en svært høy pris, konstaterer Amnesty.

Saudi-Arabia slo også i fjor hardt ned på alle former for kritikk av regimet og dømte blant annet fem menneskerettsaktivister til fengsel i opptil 20 år.

Egypt kaster også menneskerettsaktivister i fengsel uten troverdig rettergang og Israel stemplet i fjor seks palestinske menneskerettsorganisasjoner som «terrorister» med henvisning til hemmelig informasjon som ingen har fått se.

Israelsk apartheid

– Det skjedde samtidig med at Israel fortsatte å nekte internasjonale menneskerettsobservatører og etterforskere, blant annet fra FN, adgang, konstaterer Amnesty.

Israel begikk i mai i fjor også «tilsynelatende krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten på Gazastripen» der 242 palestinere, blant dem 63 barn ifølge FN ble drept, heter det videre i årsrapporten.

Amnesty fastholder også at Israel har innført et apartheidsystem der palestinere blir segregert og undertrykt, et begrep også Human Rights Watch og israelske BŽTselem har slått fast er dekkende.