7 grunner til at Bidens politikk blir helt ulik Donald Trumps
«Eksperter på internasjonale relasjoner mener Trump og Biden vil stå for helt ulike politiske tilnærminger på nærmest samtlige utenrikspolitiske temaområder, spesielt med hensyn til multilateralisme, klimaendringer og global helse».
Joe Biden har 36 års erfaring fra Senatet, og har blant annet i to perioder vært formann for Senatets utenrikskomité.
Slik oppsummerte det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy nylig en rundspørring bladet hadde gjort blant utenrikspolitiske eksperter. Bladet viser til at Trumps «America First»-retorikk har lagt sterke føringer for amerikanske utenrikspolitikk. USA har i flere sammenhenger uttrykt til dels fiendtlighet overfor multilaterale organisasjoner.
Her er sju temaer knyttet til USAs globale politikk der Biden-administrasjonens politikk vil bli svært forskjellig fra Donald Trumps.
1. Strategi for internasjonal bistand
Trump: Donald Trumps «America First»-retorikk har også farget hans holdninger og uttalelser om bistand. I 2018 kom Trump med følgende budskap om bistand på FNs generalforsamling: «Når vi nå går videre kommer vi kun til å yte bistand til de som respekterer oss og som - for å være ærlig - er våre venner».
Krav om lojalitet til USA og amerikansk politikk har vært tydelig både i utviklingspolitikken og i utenrikspolitikken under Trumps år ved makten.
Sudans nylige anerkjennelse av Israel (se artikkel side 26) er et ferskt eksempel på «transaksjonspolitikk», der opphevelse av amerikanske sanksjoner ble koblet til politikkendring på et helt annet politikkområde. I forhandlingene hadde den nye ledelsen i et kriserammet Sudan lite å stille opp med mot supermakten.
Holdningen til Mellom-Amerika, tradisjonelt omtalt som «USAs egen bakgård», er et annet eksempel, der Trumps behov for egenprofilering mot innvandring har gitt føringer for utenrikspolitikken. I fjor foretok Trump kraftige kutt i bistand til Guatemala, Honduras og El Salvador med en begrunnelse om at landene ikke gjorde nok for å demme opp for migrantstrømmen nordover.
Biden: Joe Biden har i ulike sammenhenger tatt avstand fra Trumps «alenegang» og America First-retorikk. Den tidligere visepresidenten har framstått som en varm tilhenger av internasjonalt samarbeid og mulitinasjonale aktører. Biden er ingen «due» og er også for å fremme amerikanske egeninteresser i utenrikspolitikken, men vektlegger i større grad viktigheten av allianser med andre land og respekt for internasjonale avtaler, lover og regler.
- I en administrasjon under Bidens ledelse ville det være en markant holdningsendring i retning utvikling og internasjonal bistand, sier George Ingram, seniorrådgiver i tankesmia Brookings Institution til nettstedet Devex.
På Biden-kampanjens eget nettsted vises det til at kandidaten ser på internasjonal bistand som en «livsviktig investering» i andre lands utvikling og framgang, og at dette samtidig tjener USAs sikkerhet og framgang.
Migrant-krisen i Mellom-Amerika er ett eksempel på dette, skriver global utvikling-reporter Joanne Lu for nettavisen til National Public Radio. Hun viser til at Biden har tatt til orde for å øke hjelpen til regionen med ytterligere 750 millioner dollar per år. Pengene skal settes inn i et fire-årig hjelpeprogram som han selv frontet som visepresident. Målet med programmet, med en total prislapp på 4 mrd. dollar, er å motvirke de grunnleggende årsakene til emigrasjon fra El Salvador, Guatemala og Honduras; i hovedsak fattigdom, vold og korrupsjon.
2. WHO og andre FN-organer
Trump: Trumps uttalelser og handlinger relatert til Verdens helseorganisasjon viser tydelig hvordan utenriks- og utviklingspolitikk i hans presidentperiode er endret til å tjene innenrikspolitiske formål og egen profilering. I juli begynte prosessen med å trekke USA ut av organisasjonen. Det het seg da at Kina hadde «full kontroll» over WHO og hadde presset organisasjonen til å «feilinformere verden» om covid-19. En full amerikansk tilbaketrekning ville ha truet hele organisasjonens eksistens, mener eksperter på global helse.
Biden: Biden har på sin skrevet på twitter at han allerede på sin første dag som president ville stanse uttrekningen og sørge for å gjenopprette USAs rolle som støttespiller for WHO. Han har også lovet å gjenopprette finansieringen av institusjonen. Det betyr likevel ikke at USA nødvendigvis må være WHOs hovedbistandsgiver, ifølge en utenrikspolitisk rådgiver i Biden-kampanjen som NPR har snakket med.
Hvis Biden overtar som president, er det også grunn til å regne med at USA gjeninntrer i FNs organisasjon for utdannelse og kultur (Unesco) og FNs menneskerettighetsråd.
3. Klimapolitikk
Trump: Trump har gjentatte ganger uttrykt skepsis eller direkte avvist forskning fra en rekke anerkjente institusjoner som konkluderer med at det er menneskelig påvirkning, eksempelvis utslipp fra fossile brensler og industri-jordbruk, som har vært hoveddrivkreftene bak klimaendringer. I 2019 startet Trump formelt prosessen med å trekke USA ut av Paris-avtalen. Begrunnelsen var at avtalen var for kostbar og til skade for USA, mens andre land hadde fordeler.
Biden: har på sin side en ambisiøs klimaplan for USA kostnadsberegnet til 2 trillioner dollar. Biden har fastslått at han svært raskt vil reetablere USAs tilslutning til Paris-avtalen. Han lover også å få på plass igjen USAs økonomiske støtte til Det grønne klimafondet, en mekanisme som er opprettet for å hjelpe utviklingsland med å redusere og tilpasse seg en mer klimavennlig framtid.
Den påtroppende presidentens valg av John Kerry som spesialrådgiver for klima og med plass i USAs National Security Council viser tydelig at klimaendringer står høyt på prioriteringslisten og blir ansett som et nasjonalt sikkerhetsspørsmål. Utnevnelsen - og ikke minst hans tiltenkte rolle i NSC - omtales som «historisk» og er blitt godt mottatt internasjonalt og i de fleste amerikanske medier.
4. Seksuelle rettigheter
Trump: Trump-administrasjonen har innført en regel som hindrer amerikansk økonomisk støtte til helseorganisasjoner som også informerer om muligheter for abort. Dette har fått mye oppmerksomhet de siste tre-fire årene, og har ført til økonomiske innstramninger i viktig internasjonalt helsearbeid. Programmer for familieplanlegging og prevensjon er noe av det som har blitt skadelidende.
Regelen, også kalt «Global gag rule» har imidlertid vært en gjenganger som har blitt avviklet av demokratene og gjeninnført av republikanske presidenter en rekke ganger, helt siden Ronald Reagans presidentperiode. Forskjellen er likevel at den har fått en strengere fortolkning og langt større implikasjoner under Trump-administrasjon.
Biden: På samme måte som flere tidligere demokratiske presidenter har Biden lovet å oppheve «Global gag rule». Gjenopptakelse av amerikansk støtte til internasjonale helseorganisasjoner vil gi dem muligheten til å reetablere og oppskalere familieplanleggingsprogrammer. Det vil i neste omgang kunne spare hundretusener av unge kvinner for uønskede svangerskap.
5. Flyktninger og migrasjon
Trump: Under Trump-administrasjonen har nåløyet for flyktninger som ønsker å komme til USA blitt stadig trangere. I budsjettåret 2018 var maksimalkvoten på 45 000, året etter 30 000 og så 18 000, før det er satt til kun 15 000 i budsjettåret 2021 (som begynte i høst). I praksis har langt færre enn taket på 18 000 fått innreise budsjettåret 2020. Årsaken er en kombinasjon av omfattende byråkratiske hindringer og covid-19, ifølge organisasjonen International Rescue Committee.
Biden: Biden sier på sin side at han vil øke kvotetaket for flyktninger til 125 000 og «tar sikte på å øke det over tid, i overensstemmelse med våre forpliktelser og verdier». Den påtroppende presidenten lover også at han vil oppheve Trumps forbud mot immigrasjon fra sju i hovedsak muslimske land (Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen).
6. Finansiering av bistand
Trump: Som president har Trump gjentatte ganger forsøkt å kutte USAs utgifter til internasjonal bistand - inkludertet foreslått kutt på 21 prosent i budsjettåret 2020.
Budsjettet har likevel i all hovedsak forblitt intakt. Årsaken er at et flertall i kongressen har gått imot kuttforslagene. Trump har også foreslått drastiske kutt i de globale hiv/aids-programmene, inkludert det George Bush-initierte PEPFAR-programmet. Også i dette tilfellet har forslaget møtt motstand i kongressen, men volumet på støtten er ikke økt siden 2009.
Biden: En utenrikspolitisk talsmann for Biden-kampanjen sier til NPR at Biden vil øke støtten til bistand, selv midt oppe i en fase med ulike kostbare innenlandske støttetiltak knyttet til covid-19. Dette inkluderer også støtten til hiv/aids.
Biden beskrev i et leserinnlegg på CNNs nettside i 2018 PEPFAR-programmet som «et av de mest suksessrike, effektive og verdensendrende initiativer som noen gang er iverksatt av en amerikansk regjering (....) Dette er bevis på at våre bistandspenger er smarte investeringer som gir resultater», skrev han.
7. Personlig egnethet
Trump: Presidenters, ministres og nøkkelrådgiveres bakgrunn, personlighet og kompetanse eller manglende kompetanse på utenrikspolitikk og globale spørsmål kunne vært tatt inn som et ytterligere element som påvirker USAs tilnærming til verden. Mens Donald Trump ikke hadde noen politisk erfaring i det hele tatt da tv-kjendisen og forretningsmannen overraskende inntok det hvite hus for snart fire år siden, er Joe Biden er meget erfaren utenrikspolitiker.
Biden: Joe Biden har 36 års erfaring fra Senatet, og har blant annet i to perioder vært formann for Senatets utenrikskomité. Både som parlamentariker og visepresident har han i mange år vært en viktig stemme og varm forsvarer av globalt samarbeid og internasjonal bistand.
«Biden er en av de mest kunnskapsrike presidentkandidater noen gang når det gjelder utvikling”, sier Susan Reichle, leder av organisasjonen International Youth Foundation, som har 25 års fartstid i det føderale U.S. Agency for International Development.
Den påtroppende presidenten har nylig i sine valg av ny utenriksminister, FN-ambassadør, sikkerhetsrådgivere og «klima-minister» vist at han prioriterer fagkompetanse og lang erfaring.
… Og hvis noen skulle være i tvil: I Foreign Policy sin spørreundersøkelse svarer et overveiende flertall av ekspertene at Joe Biden er å anse som en langt mer kompetent president og utenrikspolitisk leder enn den nåværende.
