Gode kvinnelige entreprenører presses av bevæpnede gjenger
GLOBALE STEMMER: I landene Honduras, El Salvador og Guatemala har kvinner som vil komme seg ut av fattigdom med egen business, samme erfaring. De oppdager at småbedrifter med suksess ofte bringer problemer og lidelser, ikke bare for dem selv, men også for barna deres.
Ikke bare lever kvinnene i en macho-kultur, staten gir også lite beskyttelse til vellykkede kvinnelige entreprenører. Det gjør dem sårbare for bevæpnede gjenger og militser. Eieren av et lite kosmetikkfirma sa det slik:
- Jeg føler at det er bedre om min virksomhet ikke går framover, for hvis den vokser vil jeg bli utsatt for utpressing.
Fersk forskning bekrefter denne frykten. Women and Girls Empowerment (WAGE), er et USA-basert initiativ for å redusere juridiske, økonomiske og politiske barrierer for kvinnelig entreprenørskap i fattige land. Nylig tok WAGE initiativ til 27 fokusgrupper i Honduras og El Salvador. Mange hindringer for kvinners økonomiske utvikling ble identifisert:
- begrenset adgang til kreditt
- svakt næringsliv og mangel på økonomiske utdanning
- ulik eiendomsrett
- dårlig tilknytning til nettverk og markeder
Dette synes å gjelde i store deler av verden.
Farlig å være kvinne
Men kvinner i Mellom-Amerika står overfor flere vanskeligheter. Blant annet organisert kriminell aktivitet og voldelige trusler fra gjenger. Tallene for «femicide». Det vil si mord på en kvinne eller jente av kjønnsrelaterte årsaker - har nådd epidemiske høyder. I Honduras var det 5,8 kvinnedrap per 100 000 kvinner i 2016. I El Salvador er tallet fryktelige 10, 2 per hundretusen kvinner. Gjengene tvinger også barn til å bli med på å utnytte jenter seksuelt.
For kvinnelige entreprenører kommer trusler om fysisk skade i tillegg til gjengenes krav om bestikkelser eller «skatter». For å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet fra disse gruppene, gir mange kvinner avkall på butikklokaler og reklameskilt, og jobber heller hjemmefra og leverer produkter direkte til kundene. De kan også reise til avsides liggende byer, ofte etter mørkets frembrudd, for å selge varene sine der. Dette øker både risiko og transportkostnader, noe som igjen hemmer muligheten til å utvide og styrke forretningen.
Veien ut av fattigdom
Men det å gi opp firmaet er heller ikke et godt alternativ. Små entreprenørskap er fortsatt en av de få tilgjengelige veiene ut av fattigdom i Mellom-Amerika. Dette gjelder særlig for kvinner. Arbeidsledighet blant kvinner er 50 prosent høyere enn for menn. Hovedårsaken til dette er tradisjoner og normer som hindrer kvinner å arbeide utenfor hjemmet. En salvadoransk kvinne sa til WAGE: - Min mann liker ikke at jeg jobber. Hvis jeg ikke adlyder han, risikerer jeg at han misbruker meg.
Når den eneste veien ut av fattigdom oppleves som å plassere målskive på sin egen og familiens rygg, ser fremtiden mørk ut. Ikke overraskende, så reiser da ofte desperate mellom-amerikanske kvinner hjemmefra, ofte til bens og med barna på slep. Målet er USA for komme i sikkerhet og finne nye muligheter. Men for hver kvinner som drar, er det mange som blir. De blir i hjembyen eller på nye steder i eget land, hvor de bare kan håpe på at deres nyvunne anonymitet vil gi dem en viss sikkerhet.
Muligheten til å kunne skaffe seg en rimelig inntekt og leve trygt i eget land er ikke bare viktig for hvert individ, det er også viktig for økonomisk utvikling og politisk stabilitet. Det er derfor initiativer for å øke økonomisk vekst i Mellom-Amerika - som alle andre steder - må ta på alvor situasjonen for kvinnelige entreprenører.
Mikrokreditt
Selv om det ikke er noen enkle løsninger, kan noen løfterike skritt taes. I sentrum for enhver strategi for kvinnelige entreprenører i Mellom-Amerika må det være lokale institusjoner for mikrokreditt. Kvinner stoler mer på mikrokreditt enn annen støtte. Ifølge WAGE-forskning søker de også økonomisk utdanning og hjelp til å planlegge beredskap for en mulig hurtig avreise, om nødvendig.
Mikrokreditt må ta hensyn til behovene for kvinnelige entreprenører og skreddersy tjenestene sine til dette. For eksempel bør de tilby økonomiske produkter som gjør det mulig å for kvinner å spare i det skjulte. En sparing langt unna de grådige øynene til ektemenn, kolleger eller gjengmedlemmer. Låneprodukter som tilbyr lav rente eller forhåndsbestemte mål som sparing til helsehjelp, vil også hjelpe.
Globale forbrukere ar også en rolle å spille for å forbedre de økonomiske forholdene for kvinner i Mellom-Amerika. Om lag 300 internasjonale selskaper opererer bare i Honduras, de er i sektorer som spenner fra tekstiler til elektronikk. Kjøpere av deres produkter bør utnytte sin forbrukermakt til å tvinge selskapene til å skape endring i lokalsamfunnene.
Uansett om de blir presset av kundene sine eller ikke, internasjonale selskaper i Mellom.-Amerika bør bruke sin innflytelse til å kreve at lokale og nasjonale myndigheter utrydder straffefri korrupsjon og at de håndhever lover som beskytter kvinner og barn. Samtidig må de etablere partnerskap med institusjoner for mikrokreditt og sivilsamfunns-organisasjoner som kan støtte lokalsamfunnene og særlig kvinnene.
Utenlandske regjeringer, spesielt USA, bør fortsatt støtte regionen med bistand. Forskere har funnet at utenlandsk bistand kan bidra betydelig til konfliktforebygging. Gitt den kraftig effekten dette kan ha på emigrantsrømmene, bør USA være motivert til å styrke innsatsen for å redusere fattigdom og vold i Mellom-Amerika.
Slik som det ser ut nå, står kvinnene i regionen overfor et umulig valg: Å unnslippe fattigdom eller å være trygge. I mange tilfeller oppnår de ingen av dem. De vil gjerne bygge små bedrifter, forbedre familiens økonomi og styrke det lokale næringsliv. Men de trenger støtte. Vi må gi dem det.
