
Reiser fra kriserammet Spania
Spania har lenge vært drømmelandet for mange latinamerikanere - til tross for strengere immigrasjonsregler. Men da Spania havnet i en dyp økonomisk krise i fjor, begynte latinamerikanerne å reise hjem.
Det viser nye tall fra landets nasjonale statistiske institutt. Brorparten av de som reiser tilbake, kommer fra Argentina, Bolivia, Brasil og Ecuador.
I fjor var første gang siden år 2000 at emigranter sendte mindre penger til Latin-Amerika og Karibia enn året før. Totalt gikk pengeoverføringene ned med 15 prosent, etter en årlig vekst på 17 prosent de siste årene. Dette viser studier gjennomført av forskningsinstitusjonen Inter-American Dialouge. Årsaken er finanskrisen. Både USA og Spania er hardt rammet av krisen. Begge disse landene har mange latinamerikanske immigranter. For første gang på mange år emigrerer nå latinamerikanere fra Spania til opprinnelseslandene i stedet for det motsatte.
- Jeg reiste hjem i fjor, forteller elektrikeren Luis Sartirana fra Buenos Aires.
- Da hadde jeg vært arbeidsledig i fire måneder.
Han reiste til Spania på slutten av 2006. I begynnelsen sendte han penger hjem til sin 19-årige datter for at hun skulle studere, men etter en stund kom hun også til Spania for å studere der. I likhet med mange argentinere som er barn eller barnebarn av spanske innvandrere, har Luis spansk pass og kunne dermed raskt skaffe seg "hvitt" arbeid.
- Det var en enkel sak å finne arbeid, og jeg kunne jobbe så mye jeg ønsket, sier han.
- De som oppholder seg illegalt i landet, tvinges derimot til å jobbe svart. Hvis en arbeider uten oppholdstillatelse mister benet på en byggeplass, hinker han hjem på det andre benet. Drar han på sykehus, blir han jo deportert.
Luis synes derfor at han var heldig. Han arbeidet hvitt og nøt livet i Spania. Da datteren kom, kunne de bo sammen i leiligheten han leide.
- Men allerede mot slutten av 2007 forsto jeg at bedriften hadde vanskeligheter med å skaffe oppdrag.
- De store bedriftene drøyde med betalingene til de små, som igjen drøyde med betalingen til de ansatte. Prisene på boligmarkedet var imidlertid fortsatt veldig høye.
Han forteller at han opplevde det på samme måte som i Argentina under den økonomiske krisen i 2001. Prisene bare steg samtidig som det ble færre jobber. På høsten 2008 begynte bedriften han var ansatt i, å si opp ansatte.
- Først mistet de illegale immigrantene jobben, dernest oss legale. Det virket som om samfunnet presset bedriftene til å avskjedige immigrantene og gi jobbene til spanjoler.
- Jeg ble arbeidsledig i desember og det var helt umulig å finne en ny jobb.
Etter fire måneder som arbeidsledig bestemte han seg for å reise hjem. Datteren ble værende i Spania, og takket være et stipend klarer hun seg uten økonomisk støtte fra sin far. Med en argentinsk elektrikerlønn er det nemlig umulig å forsørge en datter i Spania. Nå arbeider han som elektriker i Buenos Aires, og sier han er glad for at han reiste tilbake.
- Jeg har mange venner som ble værende, og de opplever at det er veldig vanskelig å få arbeid. Flere av dem har reist til andre land i Europa for å skaffe seg jobb.
- Men det er vanskelig.
Ikke de fattigste som reiser hjem
De som kommer fra de fattigste landene i Latin-Amerika, blir som oftest værende på tross av den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet. Antonio fra Paraguay, ett av Latin-Amerikas fattigste land, er et unntak.
- Da jeg hadde vært arbeidsledig i nesten et år, bestemte jeg meg for å reise hjem, sier han.
Det var høsten 2008, og takket være familiekontakter kunne han begynne å jobbe som drosjesjåfør på flyplassen i Paraguays hovedstad Asunción. I Paraguay kjenner de fleste noen som har reist til Spania for å arbeide. Myndighetene snakker om oppimot 100 000 paraguayanere – de fleste illegale. De fleste av kvinnene jobber som hushjelper og størsteparten av mennene arbeider i byggebransjen – eller arbeidet, rettere sagt. Da byggeindustrien falt sammen i fjor, ble mange av dem arbeidsledige. Antonio skulle akkurat begynne som vaktmester i et nytt leilighetskompleks i januar i fjor, da det plutselig ble vanskeligere å få huslån, og bare én av de 150 leilighetene ble solgt. Utbyggerne ba Antonio om å holde ut i et par uker. Deretter en måned. Siden flere måneder. Men leilighetene ble ikke solgt, og Antonio fikk ikke arbeid.
- Siden jeg hadde bil, fikk jeg noen dager jobb med å transportere bygningsarbeidere som skulle til ulike byggeplasser, forteller han.
- Og når jeg likevel var der, lot de meg bli for å hjelpe til med å plukke materialer.
Han tjente femtito euro per dag, men jobben varte ofte bare i en uke eller to. Senere ble han arbeidsledig igjen.
- Hvis jeg legger sammen all jobben jeg hadde i 2008, blir det maks tre måneder, sier han.
- Jeg overlevde, men det var alt.
De fleste av vennene hans var i samme situasjon. På høsten bestemte Antonio seg for å reise tilbake. Før han hadde reist fra Paraguay hadde han og broren arbeidet som drosjesjåfører ved flyplassen. Og broren, som fremdeles hadde dette arbeidet, lovet at han skulle få tilbake jobben dersom han kom hjem.
- Jeg kunne ha blitt i Spania, jeg hadde jo oppholdstillatelse. Men hvorfor skal jeg være i Spania hvis jeg ikke har det bra der?
Ikke penger til billetten
Det finnes ingen tall på hvor mange som reiser tilbake. De fleste reiser nemlig ut som turister og kommer tilbake – noen måneder senere – som turister etter en lang reise. Det man vet, er at det finnes færre latinamerikanere i Spania i dag enn for ett år siden. Ettersom Paraguay er et svært fattig land, fortsetter utvandringen derfra. Men mange paraguayanere kjenner noen som har reist tilbake. I hovedstaden Asunción ser man her og der håndskrevne skilt som lover arbeid i jordbruket til dem som kommer tilbake – et løfte som nok ikke bør tas helt på alvor. Til sekretariatet for emigranter som vender hjem, i Paraguay kommer stadig flere for å be om økonomisk hjelp til å få hjem sine slektninger som er strandet i Europa.
- De ringer og ber om å få hjem en sønn eller datter som ikke har penger til billetten, sier minister Samuel Lugo.
- Noen sier at de allerede har sendt halvparten av pengene til billetten, men at de ikke har råd til å betale hele.
Sekretariatet har kun mulighet til å hjelpe i unntakstilfeller, for eksempel hvis noen bor på gaten i Spania. Men grunnen til at de alle ber om hjelp, er arbeidsledighet. I Paraguay innebærer dette at det blir enda flere som skal slåss om de få jobbene som finnes der.
- De kommer tilbake som arbeidsledige, sier Lugo.