Demokrati i fritt fall

Syvende november stiller presidenten og den gamle revolusjonshelten Daniel Ortega atter en gang til valg i Nicaragua. Ved sin side har han kona Rosario Murillo, som også er landets visepresident. I debatten om innskrenket handlingsrom for sivilsamfunnet, har Nicaragua dessverre blitt selve kroneksempelet på et land der kritiske røster stilnes.

I 2018 ledet universitetsstudenter befolkningen i massive demonstrasjoner i store deler av landet. Myndighetenes svar på den folkelige misnøyen var brutal. Ifølge den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (IACHR) døde minst 212 mennesker mellom april og juni 2018, 1337 personer ble skadet og 507 personer utsatt for frihetsberøvelse. Siden den gang har mer enn 100.000 mennesker flyktet fra landet.

Med loven i jernhånd

De siste årene har myndighetene skaffet seg en rekke nye verktøy for å slå ned på protest og initiativ for demokrati. Den første nye loven kom raskt etter demonstrasjonene i 2018, med en ny og bredere juridisk definisjon av terrorisme, viser en rapport Clade og SAIH står bak. FNs høykommissær for menneskerettigheter er blant de som har kritisert loven og påpekt at den er egnet til å gjøre det enklere å kriminalisere personer som engasjerer seg politisk, blant annet fordi den begrenser folks mulighet til å møtes og protestere - det være seg på campus, i private hjem eller på gata.

Som om ikke det var nok, gir den nye loven om «utenlandske agenter» regjeringen fullmakter til en mye strengere kontroll av sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar internasjonal støtte. Loven om «cyberkriminalitet» gir i tillegg fengselsstraff for de som bruker nettplattformer for «å spre falsk eller villedende informasjon som forårsaker alarm, terror eller uro i offentligheten». Loven lar det være opp til myndighetene å definere hva som er falskt og hva som er ekte.

Flere av studentaktivistene og andre som sto i bresjen for demonstrasjonene i 2018 er fortsatt fengslet. Andre opplever konstant overvåkning og trakassering fra politiet. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner er stengt ned, og mange har fått sin juridiske registrering slettet uten nærmere forklaring.

Overgrep uten konsekvenser

Og selv om demonstrasjonene har konsentrert seg i de største byene på vestkysten, er det andre alvorlige overgrep som ikke får like mye oppmerksomhet. Nicaragua toppet i 2020 lista over antall drepte miljøforkjempere i snitt per capita (per innbygger), et tall som økte med over det dobbelte fra 2019 til 2020.

De autonome områdene på den karibiske kysten utgjør nesten 50 prosent av landet og er hjemmet til majoriteten av urfolksgrupper og afroetterkommere (folkegrupper med afrikansk opprinnelse som bor utenfor Afrika, red. anm.). Der finnes også mange av landets naturressurser. Konfliktene om landområder spisser seg til grunnet økt kvegdrift, gruvedrift og tømmerhogst. Bosettere fra stillehavskysten har i noen tilfeller med myndighetenes tillatelse tatt over urfolksområder. Slik blir urfolk- og afroetterkommeres selvbestemmelsesrett stadig svekket.

I august 2021 ble minst 13 personer fra urfolksgruppene Mayagna og Mískito drept i en massakre da om lag 40 tungt bevæpnede bosettere (colonos) invaderte et hellig urfolksområde. To kvinner ble voldtatt før de ble brutalt drept. To uker etter massakren hadde representanter for nasjonale myndigheter fortsatt verken uttalt seg eller fordømt den tragiske og voldelige hendelsen.

Kan ikke anerkjennes

Med dette bakteppe forbereder landet seg altså nå til presidentvalget. I det dette skrives er 39 politisk kritiske røster arrestert under opptakten til valget. Syv av disse var selv kandidater til valget og to av dem er studentledere. De fleste er arrestert under enda en av Ortegas nye lover; «loven for å forsvare folkets rettigheter til uavhengighet, suverenitet og selvbestemmelse for fred» som ser ut til å i praksis gi myndighetene meget brede fullmakter til å hindre nicaraguanere fra å stille til valg. Det kan være tilstrekkelig å ha oppfordret til utenlandsk kritikk eller sanksjoner mot regjeringen. Det har ført til at valget avholdes med få kandidater og det er liten tvil om at herr og fru Ortega går av med seieren.

Demokratiet står med andre ord i fritt fall i Nicaragua. Norge har en lang historie med bistand og solidaritet med det nicaraguanske sivilsamfunnet. SAIH har jobbet med utdanning for urfolk og afroetterkommere i landet i snart 40 år. I dag er det viktigere enn noen gang at norske myndigheter sier klart i fra om de omfattende menneskerettighetsbruddene som skjer i landet og slår ring rundt kritiske stemmer fra studenter, urfolk, journalister og sivilsamfunnet forøvrig.

Stadig nye juridiske rammeverk innebærer i praksis økt knebling av sivilsamfunnsorganisasjoner og den internasjonale tilstedeværelsen i landet. Det må kategorisk fordømmes. Land som Norge må kreve frie valg og dialog mellom Ortegas regjering og opposisjonen. Uansett utfall er det en ting som allerede er klart: valget som avholdes 07. november er langt fra fritt og demokratisk.