Bolivia: – Vi pleide å leke gjemsel her i skogen

Skogbrannene skjer midt i valgkampen, og etter at president Evo Morales, liksom Braslis Bolsonaro, har åpnet for mer nydyrking i skogsområder.

Det lukter fortsatt røyk. Svart og hvitt av aske overalt. Nedbrente trestammer svarte som kull. Her, utenfor landsbyen Consuelo, nær San Ignacio i området Chiquitania, bor Maria del Carmen Roca (33), mor til tre.

Maria del Carmen satt og hvilte etter lunsj en torsdag i begynnelsen av august, da hun oppdaget røyken.

- Det var utenfor byen. Det hadde begynt å brenne i en av gressmarkene. Vi kunne ikke gjøre noe. Det var kraftig vind og sterk varme. Ilden tok fatt i skogen.

Etter to uker var til sammen 1800 hektar (én hektar tilsvarer om lag en fotballbane, red.anm.) brent ned. Det aller meste - 1400 hektar - var skog, der landsbyens folk normalt drev bærekraftig skogbruk.

I harmoni med skogen

Lourdes Montero arbeider for den frivillige organisasjonen Oxfam Bolivia, og besøker et av de rammede områdene i Chiquitania for at se hvordan Oxfam kan bidra best mulig i situasjonen som er skapt av de voldsomme skogbrannene. Området er uframkommelig tørrskog og er svært tynt befolket, så skadene har først og fremst vært miljømessige. Men noen urfolksgrupper er også rammet.

- Det bor to urfolksgrupper i området, Chiquitano-folket og Ayoreo-folket. De produserer sitrusfrukter, bønner, ris og mais, og en del av deres avlinger er blitt ødelagt, forteller Lourdes Montero.

Maria del Carmen Roca tilhører Chiquitano-folket, og urinnvånerne har et nært forhold til skogen. De driver landbruk, men i liten skala, til eget forbruk. Ris, mais, bananer og så videre.

Produsentorganisasjonen MINGA organiserer 36 indianske landsbyer i San Ignacio-provinsen i Chiquitania. Organisasjonens president Diego Lino Olivares mener det er stor forskjell på verdenssynet mellom migranter fra andre deler av Bolivia og urfolksgruppene i Chiquitano.

- Vi har en idé om å passe på skogen og bare ha små jorder. Bo i fred og ro i harmoni med skogen. Men i det siste har regjeringen gitt jord her til personer fra andre deler av landet. Og de tenker på en annen måte. De ønsker å rydde store områder og drive stor-skala landbruk. Vi opplever en stor trussel med utvidelsen av landbruksgrensen og for eksempel dyrkning av soya i stor skala, forteller Diego Lino Olivares.

Trist syn

MINGA har blant annet arbeidet med bærekraftig skogbruk og med å dyrke kaffe, sitrusfrukter, mandler, mais, bønner og opprinnelige treslag fra området.

Diego og Maria del Carmen går rundt mellom de nedbrente stammene og asken fra brannen. Den indianske kvinnen har vokst opp i området.

- Det er trist å se. Vi bør plante trær igjen. Gjenopprette skogen. Skogen er en del av livet her, sier Maria del Carmen Roca.

Men de to chiquitanos ser også dilemmaet mellom naturvern og økonomisk utvikling:

- Det letteste for oss ville være å rydde området der trærne er brent ned, og så avlinger, for eksempel soya. Vi vet godt at det kanskje ikke er det beste for naturen, for miljøet. Men noe skal vi jo leve av, sier Maria del Carmen Roca.

Oppmuntret til å brenne?

I juli utstedte Bolivias president Evo Morales et dekret som gjorde det lovlig å rydde skog helt opp til 20 hektar, opp fra fem hektar. Mange mener dekretet har oppmuntret til nedbrenning og bidratt til at brannene kom ut av kontroll. På samme måte som Brasils president Jair Bolsonaro har også Morales sagt at han går inn for utvikling i Amazonas. Landbruk går foran bevaring av skogen.

Presidentdekretet og skogbrannene i Bolivia kommer dessuten mitt i valgkampen. I oktober er det presidentvalg, der Morales stiller til gjenvalg.

Skogbrannene er blitt sterkt politisert, både internasjonalt, i Brasil og i Bolivia. Morales‘ motstandere bruker brannene mot presidenten. Men samtlige presidentkandidater går inn for å utvide landbruksarealene i landet.

Amazonas er i oppbrudd, under forandring. De siste årtiene har det vært sterk migrasjon til Amazonas, og storparten av Amazonas‘ nå over 30 millioner innbyggere er tilflyttere uten spesiell tilknytning til naturen her, men derimot med visjoner om å utvikle området med landbruk. En kollisjon mellom ulike verdenssyn på bruk og utnyttelse av naturressursene.

Erklærte "økologisk pause"

President Evo Morales er blitt kritisert for dekretet i juli, som legaliserte brenning av større områder. Han blir også kritisert for å ha reagert for sent på skogbrannene. I slutten av august erklærte han derfor økologisk pause i Chiquitania, som blant annet betyr stopp i salg av jord i området.

Han har også sagt at befolkningen bør stå sammen for å forsvare det biologiske mangfoldet, i stedet for å protestere.

- Nå må vi forberede oss på tiden etter skogbrannene, sa Evo Morales blant annet på et pressemøte.

Vi kjører kilometer etter kilometer gjennom området der skogbrannen har herjet. Etter hvert kommer vi til et område med kjempestore landbruksarealer. Her dyrkes blant annet soya og mais.

Consuelo ligger nærmest på landbruksgrensen, store jorder med Amazonas-skogen som nærmeste nabo. MINGA-president Diego Lino Olivares er indignert over Morales‘ økologiske pause:

- Hva skal vi så leve av her i Chiquitania? Vi vil gjerne passe på skogen, ja. Men vi og barna våre skal jo også ha mat på bordet, skal vi ikke? Han slår indignert i bilrattet mens han ser ut over de kilometervis av store jorder som grenser opp mot den indianske landsbyen Consuelos fellesjorde.

Både Diego og Maria del Carmen virker oppriktig interesserte i og innstilte på å gjenplante og bevare skogen. Men de trenger hjelp, sier de, og foreslår en modell som ligner på den Ecuadors tidligere president Correa foreslo for planene om oljeutvinning i nasjonalparken Yasuni i den ecuadorianske delen av Amazonas: At noen utenfra, for eksempel europeiske land, skulle betale for å la oljen bli i jorda. Eller i tilfellet med Chiquitania: At institusjoner eller andre land betaler lokalbefolkningen for å passe på skogen i stedet for å rydde den for å legge om til landbruk.

Ingen steder å gjemme seg

- Vi vil med glede passe på skogen, dersom noen vil hjelpe med å betale oss for å gjøre det, sier Maria del Carmen Roca.

- Vi pleide å leke gjemsel her i skogen. Nå er alt sammen brent ned. Det er ingen steder å gjemme seg lenger, sier hun, der hun står i aske mellom forkullede trestammer.

Etter besøket i restene av Chiquitano-folkenes skog kommer vi mot slutten av dagen til provinshovedstaden San Ignacio. Sola er knalloransje. I det siste har områdene berørt av skogbrannene i Chiquitania opplevd ekstraordinært vakre og fargerike solnedganger.

- Sola blir trist av røyken, er Diego Lino Olivares tørre kommentar. Et vakkert og samtidig sørgelig syn.

En påminnelse om de én million hektar som er brent ned i Chiquitania.