Valget i Brasil: – Dårlig nytt for urfolk og miljø

Regnskogfondets representant Lars ­Løvold tror valgutfallet er dårlig nytt for miljø og urfolk.

– Dilma Rousseff har nedprioritert miljø og urfolk sammenlignet med de foregående presidentene. Hun har blokkert opprettelse av nye indianerterritorier og krav om utvidelser av eksisterende, og hadde inntil kort tid før valget redusert mengden naturvernområder i Brasil, sier Løvold som har vært stasjonert i Brasilia det siste året.

Den tidligere lederen av Regnskogfondet forteller at Rousseff likevel, to uker før annen valgomgang, opprettet sju nye verneområder.

– Det brakte naturvernsaldoen hennes i pluss, men det forhindret likevel ikke at hun er den presidenten som har opprettet færrest nasjonalparker og verneområder siden militærdiktaturet, sier Løvold.

Høyrebølge

Utfallet av valgene til Kongressen bidro ytterligere til å dempe optimismen blant landets miljøvernere og urfolksgrupper.

– Den såkalte godseierlobbyen, som er en konservativ, tverrpolitisk allianse knyttet til storskalajordbruk og kvegdrift, økte med en tredjedel. Den har nå absolutt flertall i Kongressen. Det betyr, med all sannsynlighet, enda vanskeligere vilkår for dem som slåss for skogbevaring og respekt for urfolks rettigheter, sier han.

Løvold mener valgutfallet vil vanskeliggjøre arbeidet for å motvirke avskogingen.

– Vi så tendenser til det i fjor. Da økte avskogingen med 29 prosent sammenlignet med 2012 – som riktignok var det året som hadde den laveste avskogingen siden målingene av avskoging startet i 1988. Om 2013 representerer det første året i en oppadgående trend, eller bare et enkeltstående avvik i den nedadgående trenden siden 2008, avgjøres av den politikken som president Dilma Rousseff velger å føre når hun begynner på sitt annet mandat 1. januar 2015, sier Løvold.

80-prosentmål består

To faktorer gir ham likevel et visst håp og peker i motsatt retning.

– Den talen Dilma Rousseff holdt valgnatten, da den knappe seieren var sikret, inneholdt sterke løfter. Hun skulle lytte mer, bekjempe korrupsjon enda mer effektivt «uansett hvem det måtte ramme» og lovet å være mer inkluderende. Og Brasils offisielle mål om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020 ligger fast.

– Norge har allerede investert rundt 4,6 milliarder kroner i arbeidet for å bevare regnskogen i Brasil. Vil Amazonas-fondets arbeid bli direkte påvirket av valgutfallet?

– Amazonas-fondet har en klar målsetting, vel definerte områder som fondet skal støtte og en partipolitisk uavhengig forvaltning. Jeg tror fondet vil fortsette å videreutvikle og effektivisere sin virksomhet. Men effekten av alle de programmene og prosjektene som Amazonas-fondet støtter, avhenger av den overordnete politikken for Amazonas-regionen. Er denne politikken dårlig, blir effekten av de prosjektene fondet støtter mindre, sier Løvold.