Pablo Rojas Paredes bruker fritiden til å kjempe for folk i nasjonalparken. Han deltar i TRACE-programmet til Publish What You Pay Norge. Foto: Eline Helledal /PWYP Norge

Kjemper mot riksveien

– Om jeg forteller mer om protestmarsjene begynner jeg å gråte. Motstanden og kampen fortsetter, det blir bare vanskeligere, sier Pablo Rojas Paredes.

Miljø- og urfolksaktivisten har mektige motstandere; Bolivias populære president Evo Morales, kokainkartellene og trelastfirmaene. Selv kaller han seg ikke aktivist, men frivillig.

Engasjementet hans begynte for fire år siden, da presidenten kunngjorde planer om å bygge en motorvei gjennom nasjonalparken TIPNIS (Territorio Indigena y Parque Nacional Isiboro Secure). Parken var fra før vernet, og territoriet tilhørte tre ulike urfolksgrupper.

Spansklæreren Rojas Paredes og noen venner ble opprørt over det de hørte. De satte seg inn i saken og ble etterhvert invitert av lokale ledere til et møte i nasjonalparken.

«Ingen motorvei», ble møtets konklusjon. Aktivistene fra byen og urfolkrepresentantene begynte å samarbeide for å stanse presidentens planer. Rojas Paredes satt seg inn i miljø- og urfolksrett.

Lekkasjer

– Vi avslørte et helt nett av ulovligheter, brudd på både nasjonale og internasjonale avtaler, samt omfattende korrupsjon, forteller han.

Noe av materialet de samlet om TIPNIS-veien var gjennom eget gravearbeid, men det var også folk i regjeringspartiet og administrasjon som lekket dokumenter.

Allerede i 2011 bestemte alle urfolksgruppene i Bolivia å stå sammen mot veiplanene. De arrangerte en 800 kilometer protestmarsj til hovedstaden La Paz, som endte med at politiet banket opp demonstrantene. Kvinner ble skilt fra sine barn. Menn ble strippet og banket opp. Folk ble bundet med maskeringstape.

De arresterte skulle føres til et sted lenger unna, for å så bli fraktet med fly til fengsel. Men befolkningen i byen San Borja stanset fangebilene, og demonstrantene måtte løslates. De fortsatte marsjen til La Paz, der hundretusener sluttet seg til protesten.

Morales står på sitt

I første omgang måtte Morales innrømme nederlag, men han har ikke gitt opp å bygge veien. Det førte til en ny protestmarsj i 2012.

Foreløpig har ikke veibyggingen trengt seg inn i reservatområdet, men veistrekningene på begge sider av parken er ferdige.

– Vi frykter at veien vil føre til enda mer koka-dyrking i parken. Naturen vil bli ødelagt og urbefolkningen fortrengt. Biologer frykter omfattende avskoging, sier Rojas Paredes.

Nylig vant Evo Morales nok en presidentperiode. «Riksveien skal bygges», var det første han sa etter seieren. Men Pablo Rojas Paredes og urfolksgruppene vil ikke gi etter.

– Under protestmarsjene måtte jeg begrave en av mine beste venner, og flere barn. Jeg kan ikke slutte med dette arbeidet, sier Paredes.

Powered by Labrador CMS