– Brenne skog? Den tid er forbi!

– Før hadde jeg 25-30 kuer. Nå har jeg 40 på et mindre område, og melkeproduksjonen er nesten doblet, sier bonden Agostinho Oliveira.

Etter at kvegbonden i flere tiår har drevet på samme vis, har han nå plutselig, som 56-åring, begynt å introdusere ulike typer ny teknologi på farmen. Han har delt opp farmen i 16 inngjerdete beiteområder, han har introdusert en ny type gress og han har startet med systematisk kalking og gjødsling. 

Målet er at kveget skal få optimal ernæring. Snart skal han også gjenplante skog på deler av eiendommen.

Tiltakene er iverksatt etter råd fra et team av agronomer og skogingeniører. De er ansatte i kommuneadministrasjonen i Alta Floresta, nord i delstaten Mato Grosso. Rådgivningen er ledd i et stort prosjekt støttet av Amazonas-fondet, Norges største bistandsprogram.

– Før hadde jeg bare ett stort område, men jordsmonnet ble etter hvert dårligere. Gresset ble beitet ned. I tillegg hadde vi problemer med blodsugende insekter som påførte kuene sykdommer, sier småbrukeren. Mens han forteller sin historie, varter familien opp med velsmakende ost og deilig kald melk fra gårdens egen produksjon.

Les saken: Produktiviteten kan tredobles

Oliveira er en av titusener småbønder som kan sies å ha stått bak avskogingen av Amazonas. For 35 år siden kom han som innflytter sammen med foreldrene sine og en svoger. De kom helt fra delstaten Paraná sør i landet, en reise på om lag 250 mil. Familien var på jakt etter jord, og slo seg ned i nybyggerområdet der de hadde hørt at det var billige eiendommer å få kjøpt.

På det tidspunktet var Brasil styrt av et militærregime. Regimet, som satt ved makten fra 1964 til 1985, mente regnskogen var uproduktiv og verdiløs. Samtidig var det mange småbønder som trengte jord. Derfor fikk forretningsmannen og gründeren Ariosto da Riva i oppgave å «kolonisere» den sørlige delen av Amazonas-skogen. Militærregimet solgte ham et enormt område med naturskog i den nordlige delen av delstaten Mato Grosso. Oppgaven var å utvikle området, og selge det videre til bønder og gullgravere.

«O ultimo bandeirante», den siste ekspedisjonsleder, er han blitt kalt. Han var ansett som en målrettet og effektiv mann. Riva og hans firma hadde all makt. Hans ord var lov. Men han opptrådte med varsomhet og kløkt.

Gjorde mye godt

Kvegbonden Oliveira husker godt «nybyggertida». Han oppfattet Riva som en støttespiller for småbøndene.

– Vi kjøpte av Riva. Han var en bra mann, som gjorde mye godt, sier han.

I 1976 startet Riva og hans menn arbeidet med å lage en vei inn i skogen. Med motorsager skar de seg kilometer for kilometer innover. Det var et tungt og møysommelig arbeid. Da de hadde kommet tilstrekkelig langt laget de en rydning. Der grunnla Ariosto da Riva det som skulle bli til byen Alta Floresta. Byens inntekter de første årene kom fra kveg, tømmerdrift, gullgraving og salg av kastanjer.

I dag er det en velfungerende by på 50 000 mennesker der Ariosto da Rivas menn hogde seg en lysning i skogen. Der bønder og tømmerhoggere saget seg gjennom metertykke kastanjetrær er det nå butikkskilt med engelske navn og asfalterte gater. En pizzarestaurant med plass til 200 gjester viser fotball på storskjerm der apene tidligere kastet seg i lianene. Rundt byen er det store gressletter, beiteland der kveget må lete lenge for å finne et skyggefullt tre å legge seg under. Ingenting kan minne oss om at dette en gang var en del av Amazonas’ tropiske skoger.

Motorsagmassakre

I 1980, fire år etter at Riva grunnla byen, besøkte daværende president Joao Figueiredo området: «…Alta Floresta har rett til å være stolt over å være et sted som på rekordtid, ble til en by. Dette er unikt i vårt lands historie.», sa militærregimets fremste leder.

Om miljøvernere skulle ha holdt den samme talen, ville de kanskje ha kalt det en motorsagmassakre eller starten på en økologisk katastrofe. I mange år etterpå var kvegbøndenes nedbrenning og hogging av naturskog den største drivkraften i den dramatiske avskogingen i Alta Floresta. I dag er 54 prosent av skogen i kommunen borte.

Slik var det mange steder i Brasil, i grenseområdene opp mot regnskogen. Et mer eller mindre organisert angrep for å omgjøre «verdiløs» naturskog til inntektsbringende jordbruk. Først kom jordløse småbønder som hadde reist fra andre deler av landet. De hogde skogen og begynte med kvegdrift. Etter noen år med nedbeiting og gradvis ødeleggelse av jordsmonnet var det behov for å rydde enda mer land. Ofte ble beitelandet solgt videre til større kvegfarmer eller til storbønder som ville dyrke korn, soya og andre grøder i stor skala.

Kraftig økt verdi

Organisasjonen Union of Concerned Scientists gir kvegbøndene et hovedansvar for avskogingen i verdens største tropiske regnskog.

«Brasil er verdens største eksportør av oksekjøtt, og en fjerdedel av kjøttet kommer fra Amazonas og områder som tidligere utgjorde en del av den tropiske skogen. Landets kvegfarmer har ekspandert nordover i Amazonas fordi landeiendommer er billigere der. Når skogen fjernes øker verdien på eiendommene 5-10 ganger. Kvegdrift i Amazonas kan være lønnsomt selv om produktiviteten (kjøttvekt per acre per år) ofte er svært lav», skriver organisasjonen.

En studie fra 2008 viste at 91 prosent av området i Amazonas som er avskoget siden 1970 brukes til beiteland for kveg. En av konsekvensene av avskogingen er at nedbøren har blitt mindre, tørkeperiodene er blitt lengre og inntjeningen i landbruket andre steder i landet er svekket.

Skoglov

Men i Brasil er mye endret siden Ariosto da Rivas glansdager (han døde i 2003), da «utvikling» og økonomisk vekst trumfet ethvert miljøargument. Avskoging, klimaendringer og sviktende nedbør er blitt en del av den politiske debatten. Tross sterke motkrefter i landbrukslobbyen, har landet fått på plass verdens mest omfattende miljølovgivning. I 1996 ble det vedtatt en skoglov som stilte krav om minst 80 prosent skog på private eiendommer, men håndhevelsen av loven var ennå svak.

I 2004, under Lula da Silvas første regjering, vedtok Kongressen en omfattende plan for å bekjempe avskoging og beskytte eksisterende skoger. Siden har det også skjedd en rekke miljøreformer i form av styrket overvåking og kontroll. I tillegg har miljøvernere og de mektige landbruksorganisasjonene begynt å snakke sammen.

Avskogingsraten i Amazonas var på topp i 2004. Det året forsvant 27400 kvadratkilometer skog, et område tilsvarende Hedmark fylke. Men siden den gang er avskogingen redusert med 79 prosent. Hovedårsaken er strengere håndheving av lover og bedre kontroll.

Hogst-versting

Også for kommuneadministrasjonen og bøndene i Alta Floresta har en skjerpet miljølovgivning og kontroll medført endringer.

– I 2006 havnet Alta Floresta på Miljøverndepartementets «versting-liste», en oversikt over de kommunene i Amazonas som sto bak mest avskoging. Uten å ha miljøsertifikater for sine eiendommer ble det ulovlig for bøndene her å selge kveg, selv på det lokale markedet, forteller ­prosjektleder for miljøprosjektet i Alta Floresta, José Alesandro.

Svaret fra kommunen ble et stort prosjekt for å tilby bøndene miljøsertifisering, kombinert med rådgivning og tiltak for å forbedre beiteområder og å gjenplante skog langs vannkildene. Prosjektet fikk støtte fra Amazonas-fondet (Norges største bistandsprogram), et miljøfond som administreres av den statlige utviklingsbanken BNDES. Siden den gang er millioner av kroner blitt brukt på ståltråd, gjerdestolper, frø og planter.

– Det tok oss seks år å få kontroll på avskogingen og komme oss ut av listen igjen, sier Alesandro.

Kommunens miljøsekretariat kan i 2014 vise til at avskogingen i kommunen nærmer seg null og at 80 prosent av bøndene har fått miljøsertifikater for sine eiendommer. Sertifikatene forplikter samtidig bøndene til å foreta ulike miljømessige forbedringer, blant annet treplanting på områder som har vært avskoget.

Kjøpestopp

Avtaler mellom myndigheter, næringsliv og miljøorganisasjoner om selvpålagte restriksjoner er en annen del av «den nye tid» i Brasil.

I juli 2009 erklærte de største slakteriene og distribusjonsselskapene at de ville nekte å kjøpe slaktedyr fra enhver gård som sto bak avskoging. Det var et drastisk skritt i et land som er verdens største eksportør av storfekjøtt. En fjerdedel av kjøttet kommer fra områder som en gang var dekket av Amazonas-skog. Et tilsvarende moratorium (kjøpestopp) for soya fra Amazonas ble vedtatt i 2006 og har vært en suksess.

– Vi lever godt med soyamoratoriet for Amazonas. Det fordrer litt ekstra av oss i form av kontroll og rådgivning, men dette dreier seg om et område der det i utgangspunktet finnes svært lite soya, sier leder av organisasjonen APROSOIA, Almir Dalpasquale.

Han viser til at Brasil råder over et kjempestort område med avskogede områder, utenom Amazonas, særlig jord som er tatt i bruk som beiteland og som har lav avkastning per i dag. Derfor er det ingen grunn til å fjerne mer naturskog.

Kan dobles

– Med enkle grep er det mulig å doble produktiviteten på det området som allerede er avskoget, sier Dalpasquale.

Han viser til en ny rapport fra sentrale landbruksforskere (se side 13). Ifølge soyabøndenes talsmann er produsenter av korn, soya, palmeolje og sukker allerede i full gang med å introdusere ny teknologi, og resultatene viser seg i form av økt produktivitet.

– Kvegbøndene derimot er mer konservative, og henger litt etter, mener han.

Det er en beskrivelse, kvegbonden Oliveira, ikke vil ha hengende på seg. Han er innstilt på å prøve mye ny teknologi. – Se her, sier han. – Dette er mitt nyeste prosjekt. En fiskedam! Ved første «høsting» fikk jeg 10 500 kilo fisk. Hva tror du? Dette vil gi gode inntekter!