Forsinket valgresultat i Guyana setter norsk bistand på vent

Noen ganger er det å yte bistand og hjelpe fattige land, lettere sagt enn gjort. Norges bistand til det søramerikanske landet Guyana strekker seg mange år tilbake i tid. Landet er kjent som grønne Guyana, med enorme områder urørt skog og en liten befolkning på mindre enn 800 000 innbyggere.

For litt over et år siden vedtok Guyana, med støtte fra FNs miljøprogram UNEP, en grønn strategi: «Green State Strategy» (Green State Development Strategy: Vision 2040). Green State Strategy erstattet den tidligere Low Carbon Strategy fra 2009.

Guyana blir ofte brukt som skoleeksempelet når det kommer til lavkarbonutslipp og rekordlav avskoging - ikke minst sammenlignet med omkringliggende land som Brasil, som befinner seg i den helt andre enden av avskogingsskalaen.

Men det er noe annet, mindre positivt som også kjennetegner Guyana: Politisk ustabilitet, svake statsinstitusjoner og korrupsjon. Dette er kjennetegn som innimellom spenner bein på landets videre grønne utvikling.

Bistandssamarbeid

Den norske bistanden til Guyana startet tilbake i 2009. I alle år er det støtte til Guyanas bevaring av regnskogen som har stått sentralt.

Fram til 2015 var planene at de norske bistandskronene, som ble administrert av Verdensbanken gjennom GRIF - Guyana REDD+ Investment Fund, skulle støtte et stort vannkraftverk i Amaila Falls.

Dette var under regjeringen til partiet People's Progressive Party (PPP) ledet av president Bharrat Jagdeo og senere Donald Ramotar.

- Amaila Falls var nærmest et signaturprosjekt, forteller leder av organisasjonen Conservation International i Guyana, Damian Fernandes. Andre kilder jeg snakker mer sier seg enige i at «vannskraft er den eneste måten å oppnå 100 prosent grønn energi på i Guyana».

Ikke bare skulle det gi guyanerne elektrisitet de har råd til (situasjonen i dag er at strøm i Guyana er blant den dyreste i verden). Etter planen skulle det også kunne forsyne omkringliggende land som fransk Guyana, Surinam og Brasil, eller den såkalte Arco Norte.

Men det kom også endel kritikk av vannkraftplanene, forteller Jocelyn Dow, tidligere president for Guyanas skogkommisjon og en kjent stemme innen bærekraftig utvikling i landet.

- For noen av oss fremsto planene som utilstrekkelige. Men regjeringer er alltid glade for den slags megaprosjekter. Men hva med nye regnmønstre? På meg virket det baklengs å bygge noe slikt med tanke på situasjonen knyttet til klimaforandringer, sier Jocelyn Dow.

Og nøyaktig hvilken type grønn energi man skal utvikle, har vært gjenstand for politiske kamper og uenighet i grønne Guyana. Så nå er de norske grønne millionene og formålet dem blitt en politisk kasteball mellom de to store partiene i Guyana.

Fra vann- til solenergi

I 2015 vant David Granger presidentvalget for alliansen APNU-AFC - og det førte til at de grønne planene ble endret.

Nå skulle det produseres solenergi.

- Solenergiprosjektet hadde et mer desentralisert utgangspunkt, sier Damien Fernandez fra Conservation International.

Norge var også med og støttet Guyanas nye solenergiplaner, forteller statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Mathias Fischer:

- Norge har tidligere hatt kontakt med myndighetene i Guyana som å støtte et større solenergiprosjekt for å bidra til Guyanas planlagte overgang til fornybar energi. Det har vi satt av omtrent 80 millioner dollar til. Arbeidet er i gang med kontrakt for et pilotprosjekt, sier Mathias Fisher.

I etterkant begynte den politiske ustabiliteten for alvor å prege Georgetown. Siden desember 2018, da det ble stilt mistillitforlag mot presidenten, har landet reelt sett ikke hatt et fungerende parlament. Det skulle egentlig avholdes presidentvalg i løpet av 90 dager, men det gikk et helt år før valget fant sted. De resterende 80 millionene av utbetalingen fra Norge ble først overført GRIF-fondet på slutten av 2019. Men på grunn av den uklare politiske situasjonen i landet, har Guyana fremdeles ikke fått tilgang til pengene.

Først 3. mars ble valget i Guyana avholdt, men uklarheter og beskyldninger om valgfusk har ført til at man fortsatt ikke har noen valgt president.

Omtellingen

Norges ambassadør til Guyana (samt Surinam og Brasil), Nils Martin Gunneng, har som mange andre parter, nylig oppfordret til at det nyopptalte stemmeresultatet skal brukes til å utpeke Guyanas nye president. På Twitter skrev han:

- #Norge slutter seg til oppfordringen om en rettferdig og gjennomsiktig avslutning på #GuyanaElections. Erklæringen av valgresultatet skal være basert på den nasjonale omtellingen, som The Caribbean Community, Caricom, har vært vitne til. (#Norway joins the call for a fair and transparent conclusion of the #GuyanaElections. The declaration of the election result must be based on the national recount, as witnessed by the @CARICOMorg.)

En rettsavgjørelse som bekrefter omtellingen vil kanskje foreligge denne uken.

Sett i lys av den viktige norske, grønne bistandskronene til Guyana, er Norges oppfordring markant. Også statssekretæren viser til det manglende valgresultatet som et hinder for videreføring av den norske støtten.

- Norge vil vente til et endelig valgresultat er klart før vi tar stilling til nye prosjekter i samarbeidet med Guyana. Det gjelder både solenergiprosjektet og prosjekter under Gyuana REDD+ Implementation Fund, som styres sammen av norske og guyanske myndigheter. Vi håper at guyanske myndigheter sørger for en åpen og ryddig konklusjon på valget så snart som mulig, sier statssekretær Mathias Fischer.

Også tidligere har det vært uenighet om utbetalingen av den grønne bistanden fra Norge til Guyana. Tilbake i 2017 holdt Norge tilbake bistandsmidler med krav om at Guyana først måtte utarbeide en troverdig klimaplan.

Fra sivilsamfunnssiden av bordet håper lederen for Conservation International også at det snart vil komme en løsning på den politiske ustabiliteten.

- Det har virkelig vært en utfordring og nesten umulig å jobbe med disse tingene i Guyana den siste tiden. Men jeg er forhåpningsfull, for uansett hvilken regjering som kommer til makten, så har begge partier indikert at de vil satse på bærekraftig energi. Det eneste som skiller dem, er hvordan», sier Damian Fernandes.