Demonstrasjoner mot smittetiltak i Guatemala
I mer enn 70 dager har guatemalanere levd med strenge smittetiltak. Nå demonstrerer både næringslivet og bønder i gatene med krav til myndighetene om lettelser.
28. mai kjørte en lang kortesje av biler gjennom sentrum av Guatemalas hovedstad for å protestere mot presidentens korona-tiltak. I mer enn 70 dager har guatemalanerne levd under strenge reguleringer som portforbud og stengte butikker, og de har måttet klar seg uten offentlig transport.
Utgangspunktet for protestaksjonen var presidentens ønske om å forlenge portforbudet med ytterligere 15 dager. Kortesjen kjørte med høyttalere på taket og nasjonale flagg. Budskapet var at presidenten må åpne landet så økonomien ikke går i stå, ifølge internasjonale medier.
"Guatemala kan ikke fortsette uten arbeid!" var en av parolene.
- Ressursrike personer ledet an
Nordmannen Ole Jacob Bangstad bor i Guatemala by med familien sin, og har vært i landet i snart 20 år.
- Karavanen med biler, og noen få som gikk, kjørte fra en rik boligsone og ned til sentrum. Jeg la merke til at bilene i karavanen så ganske dyre ut. Demonstrasjonen får nok mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi fordi ressursrike personer deltar, sier han.
Guatemalas største avis, El Periodico anslår at rundt 100 biler kjørte i kortesjen.
Det argentinske nettstedet Infobae rapportertet også og skriver at demonstrantene hadde tilknytning til næringslivet og det som regnes for å være høyresiden i det guatemalanske politiske landskapet. Bildemonstrantene hadde det guatemalanske flagget vaiende ut av vinduene, mens de spilte nasjonalsangen fra høyttalere på taket.
På sosiale medier bruker deltakerne i demonstrasjonen #noquebremosguate - som kan oversettes til "la oss ikke legge Guatemala i grus" - og #noalcierre, som betyr "nei til nedstengningen".
Stadig flere protester
Men dette er ikke den første demonstrasjonen mot presidentens korona-tiltak.
Nord-vest for hovedstaden, ved landets største innsjø, Lago Atitlán, har grupper av selgere og bønder blokkert veiene i flere uker. De krever å få jobbe og levere varer til markedene som nå må holde stengt. De krever også at myndighetene må slutte å bøtelegge de som beveger seg i området. Bønder kan ikke sitte hjemme, de må ut til åkrene sine for å ivareta avlinger, skriver en av landets sentrale aviser.
En annen protest oppsto 15. mai da veier ble blokkert av bønder og de som selger mat på åpne markeder. Protestene foregikk i et område rundt 200 kilometer nord-vest for hovedstaden, omkring et viktig trafikknutepunkt kalt Cuatro Caminos. Kravet var at myndighetene skulle lette på de strenge tiltakene slik at de kunne få solgt produktene sine på markedene.
Ingen av protestene har ført frem.
Helsearbeidere protesterer
I midten av mai protesterte også helsearbeidere i førstelinjen ved flere av hovedstadens sykehus og krevde at myndighetene skaffer til veie beskyttelsesutstyr og betaler ut en mer rettferdig lønnskompensasjon for arbeidsbyrden de nå må stå i.
- Vi er ikke helter, vi er vanlige folk som må brødfø familiene våre, sa en av legene som deltok i protesten.
Helsearbeiderne krever også at covid-19-testene som er tilgjengelig må spres til flere deler av landet, så de får oversikt over smittesituasjonen utenfor hovedstaden. Til pressen forteller de at hver lege har rundt 20-30 pasienter hver og at de ikke lenger klarer å gi forsvarlig helsehjelp.
I mer uorganiserte former, har folk i ulike deler av landet stilt seg opp langs veikanten og vaier med hvite flagg for å signalisere at de ikke har mat.
- Les mer om sulten som rammer de fattige på grunn av koronatiltakene her
- De som har penger klarer seg fint
Ole Jacob Bangstad forteller om hvordan livet i det mest folkerike landet i Mellom-Amerika er under korona-tiltakene:
- Portforbudet er nå fra 17.00 til 05.00 på hverdager, og i helgen må folk være inne fra fredag klokken 17.00 til mandag klokken 05.00. De fleste ser ut til å respektere dette, sannsynligvis fordi det var mye strengere den første uken, før det ble det løsnet litt på, forteller han.
Bangstads familie driver en stearinlysfabrikk.
- At man må være hjemme og innenfor døra klokka 17.00 er vanskelig for mange fordi all offentlig transport har vært forbudt i over to måneder. Alle som har ansatte har fått krav fra myndighetene om å sette opp egen transport for de som vanligvis har brukt buss til jobb.
I hans eget firma har de så langt brukt Über og en minibuss for arbeiderne.
- Men vi har også laget en egen sovesal for de som ønsker å sove på arbeidsplassen, i og med at flere av arbeiderne reiser langveis fra, og det er ikke lenger lov å krysse fylkesgrenser uten spesiell tillatelse.
Nå har dessuten regntiden startet og det skaper enda større vanskeligheter for de som må gå til jobb.
En president som vingler
Guatemalas president Alejandro Giammattei var tidlig ute med tiltak mot smittespredning. Allerede før det første tilfellet var oppdaget, iverksatte han innreiseforbud fra utvalgte land.
- Med president Giammattei, er det litt som med Trump; han har noen som hyller ham uansett hva han gjør og hvor mye han lyver. Men den generelle holdningen blant folk vil jeg si er at han er handlekraftig, men ikke helt vet hvordan han skal handle. Han kommer ofte med nye regler én kveld, og så blir de modifisert eller avkreftet neste dag, forteller Bangstad.
Forskjellen er at nå kommer sannheten frem via sosiale medier, forteller han.
Matprisene øker
- Det meldes om mye sult rundt omkring i landet, men det virker som regjeringen jobber hardt for at ikke informasjon om dette skal komme ut, sier Bangstad.
Han forteller at prisen på viktige basisvarer har økt, noe som går ut over folk flest. Særlig mais er et problem. Mais er like viktig i Mellom-Amerika som poteten var i Norge tidligere.
- Prisene på disse varene har gått opp kraftig på lokale markeder. Arbeiderne våre, som leverer på markedene, har fortalt oss det.
Noen varer er det samtiidg overflod av fordi eksporten er så godt som stanset, ifølge Bangstad. Mens kylling og mais, som blir importert i store mengder, har blitt mangelvare.
- Les Beate Thoresens kommentar om hvordan myndighetene i Mellom-Amerika utnytter korona-krisen til å stramme grepet om sivilsamfunnet