Pårørende tar et siste farvel med studenten Gerald Jose Vasquez som ble drept under sammenstøt med opprørspolitiet på universitetet UNAN lørdag. Foto: Oswaldo Rivas / Reuters / NTB scanpix

Tilspisset i Nicaragua – opprørspoliti og paramilitære angrep studenter

President Daniel Ortegas regime går nå stadig hardere til verks mot protestbølgen i Nicaragua. Natt til lørdag angrep regimelojale styrker en kirke der 200 livredde studenter hadde søkt tilflukt.

Publisert

Ortega og protestene

  • Daniel Ortega kom til makten første gang i Nicaragua ved en revolusjon i 1979 da diktatoren Anastasio Somoza ble styrtet.
  • Han var blant lederne i den venstreorienterte gerilja-fronten Frente Sandinista de Liberacion Nacional (FSLN). FSLN ble senere forsøkt styrtet av opprørsstyrken contras, som blant annet var støttet av USA.
  • FSLN greide i sine første år ved makten å gjennomføre sosiale reformer som alfabetisering, mer likhet mellom kjønnene og sosial utjevning. I tillegg ble det etablert kollektivbruk og bygget opp ulike sandinistvennlige masseorganisasjoner. Regimelojale organisasjoner har spilt en rolle i å etablere samfunnskontroll og slå ned opposisjonelle ytringer.
  • Ortega har vunnet tre presidentvalg siden 2006. Han har særlig hatt støtte på landsbygda og blant fattigbefolkningen i byene. Siste gang, i 2016, fikk han 71 prosent av stemmene.
  • Siden 18. april i år har det vært voldsomme protester i Nicaragua. Protestene startet da regjeringen la fram en pensjonsreform som blant annet skulle skjære ned på pensjonene. Forslaget kom delvis som et resultat av at Nicaragua ikke lenger får støtte fra det stadig mer kriserammede oljelandet Venezuela.
  • Selv om presidentparet har lagt reformen på is, har ikke opptøyene og protestene gitt seg. I lengre tid har befolkningen irritert seg over en president som samler stadig mer makt, både politisk og økonomisk, i egne hender. Regimets økende brutalitet i møte med protestaksjonene har skapt ytterligere motstand.
  • Opposisjonen krever at Ortega må gå av og at det lyses ut nyvalg i mars 2019 - to før det er planlagt.

Norsk bistand

Nicaragua var i mange år - fra og med 1987 - et sentralt land for norsk bistand, og Norge etablerte en ambassade i landet. Forvaltning av naturressurser, støtte til menneskerettighetsarbeid og demokratitiltak, støtte til jordbruk og energi/petroleum, samt støtte til sosial sektor var de viktigste satsingene for den norske bistanden.

På 2000-tallet ble bistandssamarbeidet gradvis trappet ned. I 2011 ble ambassaden nedlagt.

I 2017 var bistanden på bare 33 millioner kroner, i all hovedsak gjennom norske ikke-statlige organisasjoner.

I over to måneder har studenter ved det største universitetet i landet foretatt okkupasjoner og protestaksjoner i protest mot Ortegas stadig mer brutale regime. Men sist fredag hadde myndighetene fått nok og ville rydde universitetets bygninger for okkupanter.

Etter først å ha forsøkt å holde stand mot angrep fra bevæpnede paramilitære, flyktet studentene til en lokal kirke.

– Det var en hard natt. Vi brukte steiner, de brukte alle sine tunge våpen. De ville drepe oss alle, sa en gråtende student som ikke ville oppgi navnet sitt, ifølge nyhetsbyrået AP.

Mennesker som var til stede ringte ut til venner og pårørende. Private videoklipp som ble sendt ut viste redselsscener da regimelojale paramilitære styrker skjøt med skarpt mot de livredde studentene inne i kirken. Beskytningen skal ha vart i tolv timer uten at regimets sikkerhetsstyrker prøvde å stanse angrepene.


Journalist rapporterte direkte

Også flere prester og journalister, blant annet fra Washington Post og CNN, befant seg inne i kirkebygningen.

Journalisten Joshua Partlow fra The Post rapporterte direkte på Twitter, mens angrepet pågikk. Han intervjuet studenter og prester og fortalte om hjerteskjærende scener. Bilder viser skadede som vrir seg i smerte, men blir nektet legehjelp eller å bli transportert ut.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de vil angripe oss her. Det er som de vil drepe alle studentene, sa presten Raul Zamora på direkten til Washington Post mens kulene fløy rundt hodet på dem. Han understreket at studentene allerede hadde forlatt universitetet og søkt tilflukt i kirken.

Lørdag formiddag fikk kirkeledere forhandlet fram en avtale om fritt leide, og studentene ble overført til katedralen i Managua der de ble tatt imot av representanter for Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen. De har nå fått komme hjem til sine familier.

https://www.bbc.com/mundo/amp/noticias-america-latina-44836156?__twitter_impression=true


Generalstreik for andre gang

Uroen i Nicaragua startet 18. april etter at president Daniel Ortega og hans kone, visepresident Rosario Murillo, la fram et forslag om kutt i pensjonsutbetalinger.

Fredag var det en 24 timers generalstreik i Nicaragua. Den ble organisert av den tverrpolitiske organisasjonen la Alianza Civica. Alt fra banker, bensinstasjoner, barer, restauranter, butikker, markeder og skoler ble holdt stengt.

Opposisjonen meldte om 90 prosents oppslutning om streiken, mens myndighetene fastholdt at næringslivet fungerte normalt en rekke steder.

– Næringslivets svar på streiken, viser hvor forent næringslivet er i kravet om å få slutt på volden, få rettferdighet og demokratisering. Dette skjer for andre gang på en måned, sa Josè Adàn Aguerri, som er president i næringslivsorganisasjonen (COSEP) ifølge den spanske avisa El Pais.

Bybefolkningen protesterte

I større byer som León og Granada var bare de statlige bensinstasjonene åpne, og i det enorme Mercado Oriental i hovedstaden Managua var så godt som alle de 20 000 salgsbodene stengt.

I noen gater møtte imidlertid mange tilhengere av president Ortega opp for å delta i en marsj fra hovedstaden til opposisjonsbastionen Masaya 30 kilometer lenger sør. Ortega ba på forhånd om at dagen måtte forløpe fredelig, men slik gikk det ikke, skriver NTB.

Opposisjonen krever at Ortega framskynder valgene og skriver ut nyvalg i mars 2019. På et offentlig møte med sine støttespillere i Managua lørdag fastholdt presidenten at han nekter å gi fra seg makten. – Her er det konstitusjonen som gir reglene. Man kan ikke forandre på reglene fra en dag til en annen, bare fordi noen kuppmakere får det for seg, sa Ortega.

Bønder skutt ved veisperring

Også bondebefolkingen har i økende grad vendt seg mot ekteparet Ortega og Murillo. Flere steder i landet har bøndene aksjonert ved å lage veisperringer langs hovedveiene. Ikke all trafikk lammes, men nok til å ha bidratt til å skremme Ortega-regjeringen til forhandlingsbordet.

I byen Lòvago i San Pedro i Chontales-provinsen ble to bønder drept og mange skadd av Ortega-lojale paramilitære styrker lørdag.

En lokal bondeleder, Nemesio Mejìa, forteller at lokale protestanter ble angrepet minutter etter at de hadde åpnet barrikadene. De hadde da trukket seg tilbake fra barrikadene for å forhandle om løslatelsen av en lokal bondeleder som ble arrestert fredag.

På flukt i fjellene

– Da vi var få kilometer fra stedet der vi skulle forhandle, kom «las policias anti-motines» (anti-opprørspoliti, red.anm.) og skjøt mot oss med tunge våpen, forteller Mejià ifølge avisen El Confidencial.

Angrepet kom overraskende på de nærmere hundre bøndene. Mange medlemmer av bondebevegelsen Movimiento Campesino er nå på flukt innover i fjellene. Flere er forsvunnet og kan være skadet, drept eller sitte i forhør i det beryktede forhørssenteret «El Chipote».

En talsmann for Det nicaraguanske menneskerettighetsenteret Cenidh i Chontales sier det er vanskelig å få oversikt over antall skadde, fordi de paramilitære styrkene hindrer dem i å hente ut sårede.

Rundt 300 sivile er drept

Antall drepte under den politiske uroen er nå kommet opp i minst 273, ifølge generalsekretæren i Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (CIDH). Den spanske avisa El Pais oppgir at tallet er mye høyere – minst 351 er drept siden 19. april. 306 er sivile, 28 paramilitære, 16 politifolk og én militær. De paramilitære er regimelojale grupper som trolig er blitt bevæpnet av sikkerhetsstyrkene.

Menneskerettighetskommisjonen opplyser at 289 mennesker er drept av skudd. Av disse er 80 skutt i hodet og 59 i brystet. Sistnevnte tyder på at det blir skutt for å drepe, ifølge menneskerettighetsobservatører. 2100 er skadet. Et stort antall er også blitt bortført eller er "forsvunnet".

Les også:

Powered by Labrador CMS