Guds hånd i El Salvador
MENING: Det første El Salvadors nyvalgte nasjonalforsamling gjorde da den trådte sammen lørdag 1. mai i år var å avsette fem høyesterettsdommere og landets riksadvokat. Lovforslaget kom natten før fra president Nayib Bukele og var ikke gjenstand for debatt.
Nye dommere og ny riksadvokat ble utnevnt i samme sesjon. Representantene fra opposisjonspartiene var ukjent med dagsordenen. På plassene deres var ikke en gang dataskjermene aktivert da møtet begynte.
Nasjonalforsamlingens kupp mot den dømmende makt er den foreløpige topp på Nayib Bukeles vei til diktatorisk makt i El Salvador.
I februar 2019 feide han de to gamle partiene Arena og FMLN av banen med den største valgseier i landets historie. Som representanter for henholdsvis høyre- og venstresiden i borgerkrigen på 1980-tallet hadde Arena og FMLN inntil da byttet på makten siden fredsavtalen i 1992. Landet fikk fred, men alle forsøk på langsiktig utvikling stagnerte i takt med at de to partiene blokkerte hverandres forslag og beriket sine egne.
Freden forble en luftspeiling i en hverdag der 60 000 voldelige gjengmedlemmer har bragt landets mordrater i verdenstoppen og kontinuerlig beslaglagt rundt 11 prosent av nasjonaløkonomien i form av beskyttelsespenger og tap. Siden freden har mellom to og tre av i alt åtte millioner salvadoranere migrert til USA. Styret til los mismos de siempre (de gamle skurkepartiene) har produsert mer bitterhet og harme enn håp.
Fra topartistat til enevelde
De fem avsatte dommerne hadde fått et tips om at høyesterettsbygningen var omringet av sikkerhetsstyrker og samlet seg derfor i en rettsbygning i en naboby denne lørdagen. For Bukele hadde Høyesteretts kjennelser i 2020 om at presidentens harde tiltak i kampen mot covid-19 var grunnlovsstridige utgjort en lei hindring i hans kamp for å befri landet fra arven etter de korrupte politikerne fra de gamle partiene. Riksadvokaten, som var i gang med å etterforske korrupsjonsmistanker ikke bare mot de gamle skurkene, men også mot folk i kretsen rundt presidenten selv, tilhørte samme kategori av folkefiender.
Gjennom sine snart to år ved makten har Bukele styrt gjennom å gi ordre via twitter. Denne kvelden kunne han triumferende tvitre at nasjonalforsamlingen nå hadde fulgt opp folkets vilje om å rydde vekk dem som hindret presidenten i å komme i gang med den store oppryddingen. Da høyesterettsdommerne forsøkte å forklare, via twitter, at de brå utskiftningene på toppen av den dømmende makt var grunnlovsstridige, og faktisk utgjorde et statskupp, fikk de ikke koplet seg opp på nettet. På gaten foran Høyesterett kunne man nå se fem nyvalgte høyesterettsdommere bli eskortert inn til sine nye jobber.
Bukeles valgbudskap hadde vært å kaste ut de gamle skurkene og få slutt på den sosiale utmattelsen som følger av å leve i konstant angst. Med sin unge alder, kule utseende (svart skinnjakke og capsen bak fram) og digitale ferdigheter så det ut som han kunne klare det også. Da han tok selfie på FNs talerstol var han «verdens kuleste president». Oppslutningen i folket har holdt seg rundt 80 prosent. Populariteten ble ikke mindre da covid-19 kom. Resolutt stengte presidenten landet ned og håndhevet karantenebestemmelsene med hard hånd. 300 dollar i kontanttilskudd til hundretusener hushold i uformell sektor som nå ble nektet å stå på gaten har også hjulpet på omdømmet. Da spiller det mindre rolle at familie og venner av presidenten eier selskapene som hasteimporterer smittevernutstyr. Høyesteretts kritikk av drakoniske smittetiltak og kritikk fra medier og internasjonale organisasjoner om autoritær maktutøvelse, nepotisme og korrupte praksiser preller av. Med en slik posisjon i velgerskaren har det ikke vært vanskelig for presidentens fetter å bygge et nytt parti, Nuevas Ideas, («Nye Ideer»). Folket ønsket seg en frelser og var nå nær ved å få det. I parlamentsvalgene i februar 2021 vant Bukeles parti stort.
Et diktatur i emning
I løpet av de første 24 timene etter kuppet var Bukele på Twitter 375 ganger i takt med at talspersoner i Washington, Berlin og internasjonale organisasjoner tvitret sin bekymring. På mandag inviterte han det utenlandske diplomatkorpset til et møte bak lukkede dører for å forklare situasjonen. Videoen fra møtet er talende. Bukele holder enetale i nesten to timer. Han belærer et trettitall erfarne diplomater— bare USAs ambassade avsto — om nasjonal suverenitet og om oppdraget folket hadde gitt ham. Han sier seg spesielt lei for at USA ikke benytter anledningen til å få oppklart hvordan El Salvador utnevner riksadvokat og høysterettsdommere.
På tirsdag ettermiddag opptak av møtet sendt i samsending på alle landets TV-kanaler. Men det som avfødte sjokk og vantro i diplomatiske kretser (den franske ambassadøren tvitret sin overraskelse da hans fem år gamle sønn sprang ham i møte med budskapet om at «pappa, jeg så deg på alle kanaler») har i mange salvadoraneres øyne tjent som bekreftelse på det internasjonale samfunns dobbeltmoral. På den ene siden gir de bistand og på den andre siden kanaliserer de pengene gjennom korrupte ikke-statlige organisasjoner styrt av de gamle skurkene. Liksom Guds hånd hadde hjulpet Maradona og Argentina til en rettferdig seier i fotball-VM i 1986 kan man nå se Bukele skjære gjennom. Selv tvitret Bukele sin fortørnelse over at utlandet ikke ville være med salvadoranerne på den store husvasken.
I løpet av uka som fulgte vedtok nasjonalforsamlingen en pandemilov med tilbakevirkende kraft som fritar importører av medisinsk utstyr å offentliggjøre regnskaper. Samtidig har han sikret landet over to millioner vaksinedoser. Det arbeides med en ny lov for å regulere ikke-statlige organisasjoner og massemedia merker pusten i nakken. På sosiale media hersker Bukele.
17. mai kunngjorde Washington sanksjoner mot fem toppolitikere i kretsen rundt Bukele. Noen timer etter vedtar nasjonalforsamlingen en rammeavtale med Kina på 500 millioner dollar for bygging av diverse megaprosjekter. Bukele tvitrer: «Nå ser dere vel at temaet ikke er korrupsjon, ikke sant»?
