Slik lever arbeiderne på den norske konsulens plantasjer
Uten vann, strøm og toaletter jobber arbeiderne i Ecuador sju dager i uka på plantasjer som produserer fibre til industriprodukter; pengesedler, teposer og bilkarosserier. Pengesedlene de selv får utbetalt holder så vidt til mat.
Jeg kan ikke lese eller skrive, kan ikke en eneste bokstav. Mitt alfabet er å kutte plantefibre og frakte dem på esel.
Jairo Preciado, plantasjearbeider (30)
Etter å ha levd i årevis i skyggen av storsamfunnet, har plantasjearbeiderne plutselig kommet i sentrum for politisk og mediemessig oppmerksomhet i Ecuador. Lokale medier har omtalt forholdene arbeiderne jobber under som "slave-lignende".
I sentrum for oppmerksomheten står plantasjeselskapet Furukawa, et selskap som ledes av Marcelo Almeida - som i en årrekke har vært Norges honorære konsul i hovedstaden.
- Det er hardt å leve på plantasjen. Vi har ikke vann, ikke elektrisitet og ikke toaletter. Klærne vasker vi i en elv, den er langt unna og det tar tid å gå. Fordi vi ikke har brønn, må vi også drikke elvevannet. Det er skittent av all avføringen fra kveg som går i området - når vi har tid, koker vi vannet så det blir rent - men ofte har vi så mye å gjøre at det ikke blir tid til det.
Det forteller firebarnsmoren Daisy Cedeño (40). Hun har jobbet for Furukawa i 18 år.
Månedslønn: 170 dollar
Plantasjen hvor Daisy Cedeño jobber utvinner plantefibrer av abacá-planten. Fibrene brukes i ulike industriprodukter; tau, pengesedler, teposer og bilkarosserier. Ecuador er nest største produsent av dette plantefiberet i verden, etter Filippinene.
Mange av arbeiderne er ikke fast ansatt, og har i stedet personlige leveransekontrakter med selskapet. For ti timer arbeid per dag, sju dager i uken, tjener disse arbeiderne rundt 170 dollar i måneden. Minus pengene de må ut med for å bo i ansattboligene og til redskaper, som de må kjøpe selv.
Plantasjeselskapet Furukawa Plantaciones har en årlig omsetning på 850 millioner dollar i året, skriver nettavisen Plan V, som har vært med å avsløre forholdene på plantasjen.
Les mer her:
Landets arbeidsmyndigheter stengte nylig Furukawa-plantasjene midlertidig på grunn av farlige arbeidsforhold, blant annet barnearbeid.
«....den verste saken om overtredelser av menneske- og arbeidsrettigheter vi har hatt i Ecuador noen gang», har representanter for landets Ombudsmann for sivile rettigheter uttalt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Tre kvinner, tre vitnesbyrd
Dencita Guerrero (53), har jobbet på plantasjen i 19 år:
"Jeg har ikke klart å gi barna mine utdannelse. Skolen lå for langt fra plantasjen. Jeg har jobbet med det meste på plantasjen, også den farligste jobben som er å trekke ut vann fra fibrene. Jeg lærte barna mine tidlig hvordan de skulle frakte fibrene på esler. Vi jobber lange dager for å klare oss."
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
PRIMITIVT: Ansattboligene mangler både lys og vann. Her lever plantasjearbeiderne sammen med sine familier. Lønna er for lav til at de klarer å komme seg over i en annen jobb. Foto: Edu Leon / Plan V
Clarissa Irene Guagua (42), har jobbet på plantasjen i 20 år:
"Vi har ikke rent drikkevann og aldri fri. Vi jobber fra søndag til søndag. Heller ikke har vi nøkler til portene - så når noen er syke, må vi bære dem ut i en hengekøye, for ingen biler kan kjøre inn på området."
Isabel Lapo (26), har jobbet på plantasjen i 14 år:
"Faren min døde tidlig, deretter moren min. Jeg og åtte søsken måtte alle ta oss jobb på plantasjen. Jeg sluttet på skolen bare ti år gammel for å jobbe med å tørke plantefibre. Broren min var åtte. Fortsatt har vi ikke rent vann og bad i arbeiderboligene der vi bor."
Få muligheter uten papirer
Plan V, et ecuadoriansk nettsted for gravende journalistikk, kaller arbeiderne "de usynlige abacá-slavene". Mange av dem har ingen eller lite utdannelse og få muligheter til å få jobb. Fordi lønnen er så lav, har mange arbeidere satt seg i gjeld til firmaet - de låner penger til medisiner, skolegang til barna og klarer ikke å betale husleien. Slik blir de fanget i arbeidsforholdet. Mange av arbeiderne er også papirløse og spesielt sårbare; som Alberto Valencia - han «finnes» ikke.
Valencia står utenfor det mørklagte huset sitt og ser opp på stjernehimmelen. Hvor gammel er han? Etter å ha fått spørsmålet fra journalisten forsøker han å gjette sin egen alder.
- 45 år? Men det er ren gjetning, jeg har ingen papirer på hvem jeg er, jeg har aldri gått på skole, sier han til Plan V.
Han bor på en av de 32 abacá-plantasjene sammen med 20 andre arbeidere og familiene deres. Det er mange som Valencia her, mange uten papirer på hvem de er.
Uregistrerte og "usynlige"
Uten id-papirer vet de at de er "usynlige" for samfunnet, forteller de til journalistene. Det er vanskelig å kritisere dårlige arbeidsforhold, når du ikke kan få jobb noe annet sted. Mange har lite eller ingen utdannelse. De har jobbet her siden de var barn. Som 30-åringen Jairo Preciado.
- Jeg ble født her på plantasjen og har jobbet siden jeg var 11. Jeg kan ikke lese eller skrive, kan ikke en eneste bokstav. Mitt alfabet er å kutte plantefibre og frakte dem på esel, sier Preciado.
Sammen med Alberto Valencia forteller han at plantasje-arbeidet ikke bare er slitsomt og dårlig betalt - det er også farlig. Flere av arbeiderne mangler en finger eller en hånd - det er de skarpe plantefibrene, maskinene og machetene de bruker som gjør hverdagen risikabel.
- Maskinene vi bruker er de samme som da plantasjen åpnet i 1963, forteller Valencia.
Alle arbeiderne her er redde for å bli skadet og ende som uføre. De forteller at de fleste av arbeiderne ikke er registrert noe sted, og ikke får medisinsk behandling hvis noe skulle skje med dem.
Uten arbeid, uten inntekt
I februar i år stengte Ecuadors arbeidsminister flere plantasjer på grunn av farlige arbeidsforhold og barnearbeid. Men med det mistet også mange allerede fattige mennesker den lille inntekten de hadde.
- Vi har ikke engang penger til salt på grønnsakene. Nå fisker vi i elven for å overleve, sier en av kvinnene som jobbet på plantasjen til Plan V.
Hun er en av flere som har reist til hovedstaden for å kreve at myndighetene hjelper dem gjennom den vanskelige tiden uten inntekt. Så langt har de ikke lykkes.
Clarissa Irene Guagua (42), mor til fem barn, jobbet på plantasjen i 20 år. Hun forteller at hun må ta barna ut av skolen nå som hun ikke lenger har inntekt.
De ecuadorianske plantasjearbeiderne er ikke alene om å leve med elendige arbeidsvilkår. Rundt 40 millioner mennesker lever i moderne slaveri i verden i dag, ifølge tall fra International Labour Organization (ILO). Mange av dem produserer ting du og jeg forbruker: klær, mat, metaller og elektronikk.
Nytt bistandsprogram
Det store antallet mennesker i verden som opplever ekstreme og nedverdigende arbeidsforhold er en viktig grunn til at Solberg-regjeringen tok inn "moderne slaveri" som et nytt prioritert område i Granavolden-plattformen. Regjeringen har lovet å etablere et eget bistandsprogram mot moderne slaveri.
Derimot er det foreløpig uklart hva regjeringen vil foreta seg i forhold til den omstridte plantasjesjefens konsul-status. Utenriksdepartementet opplyser til Bistandsaktuelt at man vil avvente ecuadorianske myndigheters endelige rapport i saken.
Ecuadorianske myndigheter har etablert en arbeidsgruppe for videre oppfølging av saken. Gruppen ledes av statssekretæren for innenriksdepartementet med representanter fra flere departement og tilsyn, opplyser Ane Haavardsdatter Lunde i UDs kommunikasjonsenhet.
