I narkokartellenes klør

– Ingen er trygg i dette landet. Vi er i hendene på narkohandelen, i hendene på den totale ondskap, sier Anthony Garcia, en rekepakker i havnebyen Guayaquil ved Ecuadors stillehavskyst.

Søndag er han en av mange velgere som skal være med på å bestemme hvem som skal lede landet videre. Men en av de mest populære kandidatene er borte - drept med tre skudd mot hodet bare halvannen uke før valget.

I løpet av få år har Garcia opplevd at hjemlandet har gått fra å være et relativt rolig sted til et land der selv ikke livvakter og et omfattende sikkerhetsopplegg kunne beskytte presidentkandidaten Fernando Villavicencio.

Fryktløs kamp mot korrupsjon

Villavicencio ble etter alt å dømme drept fordi han tok kampen opp mot korrupsjon og organisert kriminalitet. Drapet skjedde da han var på vei ut fra et valgkampmøte i hovedstaden Quito onsdag 9. august. Få timer før hadde Villavicencio lovet å rense politiet for alle som er kjøpt og betalt av de kriminelle gjengene.

I et intervju tre dager før drapet minnet journalisten ham om drapet på en annen antikorrupsjonspolitiker i Colombia i 1989.

– Du kan miste livet slik du opptrer, insisterte journalisten og ble møtt av et rolig og bestemt svar: – Overleve gjør man ved å miste sin frykt, sa Villavicencio, som selv hadde en fortid som journalist.

Ranet gang på gang

Kriminaliteten har ført til en ny hverdag for mange av Ecuadors innbyggere. Blant dem er lærerstudenten Belen Diaz, som er blitt ranet sju ganger i løpet av de tre siste årene.

Nylig kom hun seg unna to menn på motorsykkel som gjorde en mistenkelig U-sving. Hun banket febrilsk på vinduet til en drosje, som kjørte henne hjem. Men dagen etter ble en person skutt og drept rett utenfor boligen hennes.

Årsakene til Ecuadors urovekkende forvandling er komplekse. Men det meste har å gjøre med kokain. Både i gatene og fengslene utspiller det seg en kamp mellom ulike kriminelle gjenger med bånd til narkokarteller i Mexico og Colombia. De kjemper også for å kontrollere smuglerrutene og utskipingen av narkotika for hundrevis av millioner dollar fra Ecuadors stillehavskyst.

Koronapandemi gjorde alt verre

Grunnen til at gjengene har fått så sterkt fotfeste de siste årene, er sammensatt, men eksperter viser både til en stadig mer slunken statskasse og koronapandemien, som gjorde den økonomiske situasjonen enda verre.

I dag er det mindre penger til både velferd og politi, og sultne barn og arbeidsledige voksne ble under pandemien lett ofre for kriminelle gjenger som så etter nye rekrutter.

Både velstående strøk og arbeiderstrøk preges i dag av de kriminelles nærvær i gatene. En konsekvens er at forretningsdrivende må betale det som omtales som «vaksine» – det vil si penger som skal beskytte dem mot kriminalitet fra de samme gjengene som krever inn pengene.

Dyster drapsstatistikk

Det å gå ut og spise eller handle er også blitt annerledes. Kjøpesentre har metalldetektorer ved inngangen, og barer og restauranter har færre bord og stenger tidligere enn før. Dagligvarebutikker har satt opp metallgittere fra gulv til tak for å beskytte seg.

I fjor ble det registrert 4600 drap i Ecuador, det høyeste noensinne og dobbelt så mange som i 2021. Flere av ofrene var politikere, dommere og politijurister. I år ligger tallet an til å bli enda høyere med 3568 drap registrert i første halvår.

Også antall ran har økt kraftig. Statistikk fra politiet viser at det ble registrert 31.485 ran i fjor, om lag 11.000 flere enn i 2020.

Utenlandske narkokarteller har lenge vært til stede i Ecuador, men ikke på samme måte som nå.

– Allerede i 2000 så vi mexicanske karteller her, sier Rob Peralta, som tidligere jobbet for Ecuadors sikkerhetspoliti.

– Men disse kriminelle gruppene har de siste årene definitivt fått mer innflytelse ved hjelp av lokale gjenger, som de har bygd opp. Og i dag har de flere våpen enn hva politiet har, sier Peralta til nyhetsbyrået AP.

Føler seg overvåket

I dag våger ikke lenger politiet å gå inn i de mest kriminelt belastede nabolagene og heller ikke i enkelte deler av fengslene. Guayaquil, landets nest største by, er episenteret for volden. I bydelen Socio Vivienda er det blitt vanlig å hviske til hverandre på gaten. Både innbyggere og politifolk ser seg rundt som om noen holder øye med dem døgnet rundt.

Både her og ellers i landet går politiet rundt med utdaterte skuddsikre vester. De mangler også ammunisjon, og noen steder har innbyggerne samlet inn penger for å kjøpe bensin til politibilene.

Faren for å bli rammet av streifskudd har også økt markant. I midten av juli ble tolvåringen Daniel Mosquera rammet av et tilfeldig skudd i sitt eget hjem. Han ble truffet i ryggen, mistet en nyre og ble lam fra livet og ned.

Men moren, Caterina Aguirre Mosquera, holder en lav profil og er ikke så opptatt av å få stilt gjerningsmennene for retten. I stedet håper hun at de får sin straff etter døden. Det viktigste er å skaffe sønnen bedre helsehjelp.

Endret mentalitet

Frykt og mistillit har smøget seg inn i det ecuadorianske folket, som tradisjonelt har vært kjent for sin varme og høflighet.

Enkelte har også tatt mer omfattende grep for å unngå å bli offer for kriminalitet. Som lærerstudenten Belen Diaz, som alltid går rundt med en ekstra mobiltelefon for å kunne gi den til eventuelle ranere. Hun har sluttet å gå ut om kveldene, og datingapper er helt uaktuelt for 32-åringen.

– Vi vet ikke hvem som er venner lenger. Jeg kommer alltid til å være singel. Jeg kan ikke date på disse merkelige appene. Bare tenk deg, de kan bortføre meg. Livet er ikke hva det pleide å være, sier hun.