Eneste sted uten kister er begravelsesbyrået. Der er lageret tomt.

Så fort har koronadøden kommet til storbyen at samfunnets institusjoner ikke makter å holde tritt: Sykehusene, begravelsesbyråene, kirkegården.

Kistene er et synlig bevis på krisa pandemien har skapt. Og så er det lukten som kommer fra kistene. En kvalmende lukt. Den trenger til og med igjennom det gode koronamunnbindet mitt. Hvis jeg bare hadde kunnet glemme at det er lukten av døde mennesker det er snakk om. Men det klarer jeg ikke.

Samtidig ser jeg de desperate menneskene som sørger og forholdene de nå lever under.

Forestill deg lukten av et lik som har ligget oppbevart i stua, i flere dager, i over 30 varmegrader. Så varmt er det her.

Det er en uutholdelig stank. Av forråtnelse. Det er lukten av en koronakrise ute av kontroll.

Kjent som «den livlige byen»

Vanligvis er Guayaquil kjent for å være en livlig og festlig by, hvor det alltid er folk i gatene og hvor de har landets beste mat. Los guayaquileños, eller bare Los Monos, som de også kalles, er kjent for å være smarte, livlige og glade.

I dag står byens gater tomme, stort sett alle butikker, restauranter og barer er stengt - og stemningen ligner mildt sagt en begravelse. En hel by i sorg. Bortsett fra at det ikke pågår noen begravelser. Det er nettopp det som er problemet.

En av dem som har måttet leve med likstanken fra en av sine kjære, er Patricia Marín Gines, som er fra Guayaquil. Den 52 år gamle kvinnen måtte ha liket av sin egen far liggende på gulvet på soverommet i over to dager, helt til myndighetene omsider kom for å hente det. Hun var helt desperat da jeg møtte henne en ettermiddag. Og nervøs for hva naboene sa.

- De sier nok at "der kommer koronaviruset". Jeg er redd for hvilken smittefare det utgjør å ha ham liggende her, sier den ecuadorianske kvinnen tynget.

Den 86 år gamle faren hennes døde to dager tidligere med koronasymptomer; hoste og feber. Patricia forteller at både hun og moren hennes på 89 år også har symptomer.

- Jeg er bekymret og redd for dette. Jeg vil gjerne ta moren min til legen, men først må jeg ordne med liket til faren min. Jeg orker ikke å se på ham. Jeg har lagt avispapir ved dørsprekken, for stanken er ikke til å holde ut.»

Familien har også helt kaffe på ham, for det skal visstnok hjelpe på stanken. Han ligger under et rosa laken. Oppe ved ansiktet er det flekker på lakenet.

Og Patricia er ikke den eneste som har måttet bo under samme tak som et dødt familiemedlem i løpet av byens voldsomme koronakrise. Den ecuadorianske regjeringen har måttet opprette spesialgrupper som drar rundt og henter lik ut av folks hjem.

Søndag 12. april meldte talsmannen for disse statlige spesialgruppene, Jorge Wated, at det er blitt hentet ut over 700 lik fra private hjem i løpet av nødsituasjonen, bare i Guayaquil. Ti kjølebiler er tatt i bruk til dette formålet. Også alminnelige kjølebiler har gruppene måttet ta i bruk for å klare å henge med på behovet for kjøleplasser til likene.

I tillegg til likene som er hentet i private hjem er det også hentet 631 fra sykehusene.

Patricia har vært i telefonkontakt med en ansatt i kommunen for å høre om når den offisielle innhentingsgruppen kommer for å hente liket av faren hennes.

- De sa at de har en pappkiste til ham. At de skal feste en lapp på den så han ikke blir borte. Og at vi kan komme få komme og se hvor de har begravet ham når krisen er over», forteller Patricia Marín Gines.

Ministeren som ville kysse på kinnet

- Hvorfor har situasjonen endt opp på denne måten i Guayaquil?

Det er spørsmålet jeg stiller landets helseminister, Juan Carlos Cevallos, om. I det vi møtes må jeg minne ham om ikke å hilse med det sedvanlige kysset på kinnet - midt under koronapandemien.

Og han begynner møtet med å si at «ha ha, jeg har vel ikke koronavirus».

- Situasjonen var litt ute av kontroll i begynnelsen, men nå har vi styr på det. Det er mange dager siden det fantes lik hjemme hos folk, sier Cevallos.

Senere samme dag åpner flere familier sine hjem for meg, hjem med lik av døde familiemedlemmer.

På det tidspunktet ligger liket av faren til Patricia fortsatt på soveromsgulvet. Han ligger i pysjshortsen sin, som han hadde på seg da han døde.

Ute foran en av kirkegårdene i Guayaquil leter folk desperat etter sine døde. Hvor har de blitt begravet? Flere har stått der i mange dager.

Også utenfor sykehusene er folk desperate. Det er en skremmende opplevelse å stå utenfor et av de såkalte covid-19-sykehusene. Folk stimler indignert sammen rundt oss. Flere hoster, men heldigvis har de fleste på seg munnbind.

Det er vanskelig å la være å tenke på hvilken smittefare jeg selv befinner meg i. Og samtidig overveldende å høre de voldsomme historiene disse menneskene forteller. De roper og gråter. Frustrasjon og sinne.

På fortauet sitter tre menn og hulker. Den ene heter Jaime:

- Faren min døde for tjue minutter siden. Han hadde symptomer på covid-19, men ble aldri testet, forteller Jaime.

Faren Antonio Yumaella døde 65 år gammel, midt under krisens toppunkt, i sentrum av storbyen som foreløpig er koronakrisens episenter i Latin-Amerika.

- De lar folk dø som kyllinger

En soldat som ønsker å være anonym, forteller: - De lar folk dø som kyllinger der inne på sykehuset (hvor journalister ikke har tilgang, journ. anm).

En annen sier: - De venter på at dere skal dra så de kan transportere vekk likene.

Vi ser en bil ankomme. I baksetet ligger det et lik. Faren Juan døde, på veien til sykehuset med korona-symptomer, forklarer sønnen.

15. april meldte Ecuadors offisielle, daglige koronarapport om 388 koronadødsfall - og myndighetene har også meldt om like mange såkalt mulige koronadødsfall. Kritikere og eksperter snakker om et tall som er mye høyere.

Kistene og vitnesbyrdene fra de mange pårørende bærer også bud om et mye høyere tall. I Latin-Amerika er det bare de folkerike landene, som Brasil, som har flere dødsfall enn Ecuador. Til sammenligning meldte Chile 13. april om 92 dødsfall med et omtrent identisk antall smittede som i Ecuador.

Ecuador er det landet i Latin-Amerika med høyest antall koronasmittede og relaterte dødsfall per innbygger.

- Hvordan kunne dette skje i Guayaquil?

Igjen forsøker jeg å få svar fra den øverste ansvarlige i helsedepartementet, helseminister Juan Carlos Cevallos.

- Viruset var importert fra Europa. Vi har identifisert smittede fra Spania og Italia. Og siden det var ferietid, var det ekstra mange fester og sosiale arrangementer. Det var mange som ikke hadde symptomer, og slik spredte viruset seg svært raskt. Det er det samme som har skjedd i hele verden. Dessverre hørte ikke disse menneskene på det regjeringen sa om å isolere seg i fjorten dager, så de smittet snart et stort antall andre. Det var sånn det hele startet, sier helseminister Juan Carlos Cevallos.

Han forsikrer samtidig om at situasjonen i landets største by ikke kommer til å gjenta seg i andre deler av landet:

- Guayaquil var en stor lekse. Vi har hatt startvansker der, som vi nå vil rette på - og forbedre slik at det samme ikke skjer i andre byer, sier Ecuadors helseminister Juan Carlos Cevallos.

Pasient 0 gikk i familieselskap

Den ecuadorianske regjeringen offentliggjorde landets første tilfelle av koronasmitte 29. februar.

Det var snakk om en 71 år gammel kvinne kom var kommet til Guayaquil fra Madrid to uker tidligere, 14. februar. Selv om kvinnen hadde feber og verket i kroppen under flyturen, ble hun ikke undersøkt av medisinsk personale på flyplassen. Kvinnen reiste så til Babahoyo - en by halvannen time fra Guayaquil - og to dager senere deltok hun i et familieselskap.

Da det ecuadorianske helsedepartementet bekreftet nyheten om landets pasient 0, hadde hun allerede reist rundt med viruset over mange kilometer. Kvinnen døde uten å vite at hun var smittet av koronaviruset. Kort tid senere døde også søsteren og broren hennes.

Kvinnen ble den første registrerte koronasmittede i Ecuador, men var langt fra den eneste som var kommet til landet fra andre land som er hardt rammet av koronaviruset. Mellom 1 og 14. februar kom det, ifølge det ecuadorianske online-mediet primicias.ec omtrent 20 000 mennesker til Ecuador fra Spania, Italia og USA.

Først rundt en måned senere begynte Ecuador å iverksette restriksjoner ved ankomst til landet. Men helseministeren insisterer på at det ble handlet i tide:

- Ecuador var sammen med El Salvador blant de første landene i Latin-Amerika til å stenge flyplassene. Vi handlet i tide, men folk overholdt ikke formaningene våre. Vi kom med anbefalinger om isolering og karantene før land som Argentina, Chile og Colombia. Det er ingen tvil om at vi mistet kontrollen. Men vi er i gang med å løse det, med å ta hånd om situasjonen», forsikrer han.

Helseministeren kommer også med en appell til det internasjonale samfunnet:

- Denne pandemien, dette aggressive viruset har kommet til oss alle sammen. Vi må styrke det internasjonale samfunnet slik at vi klarer å løse situasjonen lokalt i tide, sier Ecuadors helseminister Juan Carlos Cevallos.

Så mange har dødd under koronakrisen at regjeringen har problemer med å holde oversikten. Minst 700 døde har blitt hentet ut av private hjem. Men ifølge attester fra kirkegårder og lignende, skal tallet være over 1800 - bare i Guayaquil - ifølge den ecuadorianske avisen El Comercio.

Situasjonen knyttet til de mange dødsfallene i Guayaqui, og ikke minst opphopningen av lik i folks hjem, har gjort et voldsomt inntrykk på befolkningen i hele Ecuador og spesielt i Guayaquil. Det virker som om alle innbyggerne i byen har mistet en de har kjær til koronapandemien.

Sjekket 100 historier om uavhentede lik

En av de mange som er bekymret og berørt, er Blanca Moncada, journalist i avisen Expreso i Guayaquil. Gjennom sin twitterkonto @Blankimonki har hun bidratt til å synliggjøre de mange tilfellene av lik som blir liggende i dagevis i folks hjem i Guayaquil.

Hun har offentliggjort over 100 historier om familier som har hatt et lik liggende hjemme under krisen. Og hun har faktasjekket og kontaktet hver enkelt familie per telefon for å forsikre seg om at opplysningene er korrekte.

- Vanligvis er Guayaquil en livlig og festlig by. Nå har det blitt en spøkelsesby. Og det er som om vi har blitt fratatt retten til å sørge over våre døde. Vi blir aldri det samme igjen etter dette», sier Blanca Moncada.

Med farens lik liggende på gulvet

Tilbake til Patricia og den døde faren hennes på gulvet på soverommet. Den 52-årige kvinnen er frustrert og lei av situasjonen knyttet til farens død.

- Han var en god far og en god mann. Jeg holder ikke ut å se på ham. At han blir behandlet som et dyr på denne måten. Han fra kommunen sa til meg at ’Patricia, hvis du hadde sett hvordan likene ligger i gatene - strødd utover som søppel. Det er oppsiktsvekkende hvor mange som dør‘.

Ventetiden med farens lik på gulvet er tøff for Patricia. - Jeg er bekymret for min 89 år gamle mor, som også har symptomer. Og for at vi kan smitte andre. Jeg er virkelig bekymret. Og jeg føler skyld for at faren min ikke vil få en verdig begravelse.

(SISTE: Ecuadors myndigheter meldte fredag 17. april at registrerte dødsfall for de første ukene av april var 6703. Det er omlag 5700 flere enn normalt for perioden. Siden de fleste ikke er testet, er det uklart hvor mange som skyldes korona-viruset. Det offisielle tallet på korona-døde er 403 - per 16. april.)