Cuba: Vaksinetester gir håp for pandemiherjet region

På tross av det dystre bakteppet kunne landet tidligere i juni vise til en egenprodusert koronavaksine som ser ut til å ha effekt på nivå med de amerikanske vaksinene fra produsentene Pfizer og Moderna.

Den tredje fasen med testing, som har brukt rundt 50.000 frivillige, har vist at Abdala-vaksinen har en effektivitet på 92,28 prosent, ifølge det cubanske forskningsinstituttet Centro de Ingeniería Genética y Biotecnología (CIGB).

Selv om alle de tre fasene er gjennomført, er vaksinen foreløpig ikke godkjent av cubanske helsemyndigheter eller Verdens helseorganisasjon.

- Dette er en utrolig nyhet som gir optimisme på vegne av regionen, der det fortsatt er et stort underskudd på vaksiner, sier José Moya, som er Cuba-representant for Den panamerikanske helseorganisasjonen, til El Pais. Den panamerikanske helseorganisasjonen er en regional WHO-gren som har kontorer i 27 land.

Annerledes vaksine

Abdala-vaksinen er noe annerledes enn de øvrige koronavaksinene som er blitt godkjent. Den er verken en såkalt mRNA-vaksine, som vaksinene til Pfizer og Moderna, eller en vektor-vaksine som AstraZeneca og Sputnik V. Den er en såkalt protein-subenhet-vaksine, og den trenger tre doser.

Helsemyndighetene på Cuba håper at 70 prosent av innbyggerne er fullvaksinert i september og 100 prosent innen utgangen av året. Når resultatene av testingen blir offentliggjort, kan landet be om godkjenning fra WHO, en prosess som kan ta måneder.

- Hvis alt går bra, kan de cubanske vaksinene slutte seg til de åtte som nå er godkjent i verden, sier Moya.

Som følge av den USA-ledede blokaden har Cuba på egen hånd produsert 80 prosent av vaksinen de bruker.

Vil inkludere flere

Abdala-vaksinen er oppkalt etter et stykke av den cubanske politikeren og forfatteren José Martí. Han ledet opprøret som ga uavhengighet fra Spania i 1898, ble drept under krigen, men ble senere en inspirasjon for Fidel Castros revolusjon.

På tross av vaksinens symbolske navn tror ikke Pérez Riverol, som er forsker i molekylærbiologi ved São Paulo-universitetet i Brasil, at Cuba vil ekskludere land som ikke er ideologisk på linje med dem selv.

- Det vil helt sikkert være land som på grunn av relasjonene de har til Cuba, har vært interessert siden begynnelsen, som Argentina og Mexico. De vil nok bli prioritert, men jeg tror ikke at Cuba vil legge ideologiske begrensninger på andre, sier han til DW.

Hvis Abdala-vaksinen blir godkjent, blir den Latin-Amerikas første godkjente koronavaksine. Cuba har også utviklet en annen koronavaksine, Soberana 2. Den gir 62 prosents beskyttelse etter to doser, ifølge de cubanske helsemyndighetene.

Håper på samarbeid

En nødgodkjenning av Abdala-vaksinen er rett rundt hjørnet, og det er ventet at Cuba innen kort tid vil begynne å utvikle en plan for eksport av vaksinen.

Riverol håper landene i regionen som har kapasitet til å produsere vaksiner - Brasil, Argentina, Mexico og Cuba - klarer å samarbeide om produksjon og teknologiutvikling.

- Jeg håper ikke geopolitikken kommer i veien for dette. Her må man samarbeide, sier han.

Latin-Amerika har vært knallhardt rammet av koronapandemien. Selv om regionen bare har 8 prosent av verdens befolkning, har 20 prosent av de samlede smittetilfellene og 32 prosent av dødsfallene blitt registrert her.

Selv om enkelte land som Chile og Uruguay har fullvaksinert rundt halvparten av befolkningene, henger mange land i Latin-Amerika etter i vaksineringen.

Venezuela skaffer tolv millioner

Et av landene som har tettest bånd til Cuba, er Venezuela. Regjeringen i landet kunngjorde i juni at de har signert en kontrakt som gir dem tilgang på 12 millioner Abdala-vaksiner.

- Vi er takknemlige for at vaksinen blir ført inn i Venezuelas immunitetsprogram, sa Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez, ifølge AP.

Hun var til stede på flyplassen da den første leveransen med Abdala-vaksiner ankom Venezuela.

President Nicolás Maduro sa i april at de skal produsere to millioner doser per måned med Abdala-vaksinen i august og september.