Tross bomber i Bogota: «Gerilja-diplomat» hevder å ha fredsvilje

Bilbomben som eksploderte ved en politiskole i Colombias hovedstad Bogotá 17. januar i år kom som et voldsomt sjokk på mange colombianere. Den kostet 22 politistudenter livet, og ble fordømt i alle politiske leirer.

Colombias for tiden største aktive geriljagruppe ELN, El Ejército de Liberacion Nacional, tok på seg ansvaret. Det førte i neste omgang til at Colombias høyreorienterte president Iván Duque ble illsint, og krevde at Cuba skulle utlevere ti navngitte medlemmer av ELNs fredsforhandler-delegasjon til Colombia.

Leder av ELNs forhandlingsdelegasjon og medlem av geriljaens nasjonale ledelse Pablo Beltrán var én av dem. Men han og de øvrige ELN-representantene ble ikke utlevert.

Beltrán befinner seg fortsatt i den cubanske hovedstaden, der vi møtte ham for noen uker siden.

Vi spør "gerilja-diplomaten" om det ikke var svært dumt å plante en dødelig bilbombe i Bogotá, hvis ELN virkelig ønsker fred...

- Vi ble angrepet, tross våpenhvile

- Vi hadde ensidig våpenhvile i jule- og nyttårshelgen. Regjeringen svarte med å angripe oss enda hardere, svarer Beltrán.

For han var attentatet i Bogotá å anse som en suksess.

- Vi er i krig, og slik er konfliktens logikk. Det ble ikke drept noen sivile i angrepet, og derfor var det vellykket, sier han.

ELNs fremste diplomat viser ingen anger over å ha drept en stor gruppe unge politistudenter. ELN anser dem som en del av sikkerhetsstyrkene - myndighetenes voldsapparat. Bare om det er sivile ofre er ELN klar til å unnskylde overfor ofrene, forklarer Beltrán.

- Vi har tidligere sagt unnskyld dersom vi har begått feil og drept sivile, sier han.

Tilsynelatende ligner "gerilja-diplomaten" en hvilken som helst diplomat, men forskjellen er at Beltrán har en internasjonal arrestordre hengende over hodet. Men Cuba - som tidligere har vært et tilretteleggerland for fredsforhandlingene, sammen med Norge - garanterer foreløpig hans sikkerhet i Havanna.

Anslag: 2500 geriljasoldater

Carlos Medina Gallego ved La Universidad Nacional i Bogotá er en av landets ledende eksperter på ELN. Den colombianske samfunnsforskeren anslår at ELN består av rundt 2500 væpnede geriljasoldater og om lag 4000 u-uniformerte væpnede militsmedlemmer. Antallet tilsvarer halvparten av hva den tidligere største geriljagruppen FARC kunne mønstre på slutten av sin aktive periode.

Han forteller at ELN også har overtatt noen av områdene FARC etterlot seg etter fredsavtalen.

- ELN har sterk tilstedeværelse langs hele den 2000 kilometer lange grensen mellom Colombia og Venezuela, på begge sider av grensen. Det at de kunne plante en bilbombe midt i hovedstaden viser også at geriljagruppen er sterk, sier Medina.

Regjeringen mener ELN har 1500 geriljasoldater under våpen, 1000 mindre enn Medinas anslag.

ELN er blant annet beryktet for kidnappinger. I perioden 1978 til 2015 har den statlige institusjonen Centro Nacional de Memoria Histórica registrert 6789 ofre for kidnappinger foretatt av ELN, og totalt 9221 ofre for andre forbrytelser begått av geriljagruppen.

Løslatelse av de bortførte har vært et av den colombianske regjeringens hovedkrav til ELN.

Trappet opp jakten på geriljaen

Konservative Iván Duque, som var en sterk kritiker av fredsprosessen med FARC, overtok som president i Colombia i august. Siden da har han trappet opp den militære kampen mot ELN, og han har ikke oppnevnt en ny delegasjon til fredsforhandlingene i Havanna.

Etter bilbomben i Havanna gjenaktiverte Dúque de internasjonale arrestordrene på ELN-lederne og krevde dem utlevert. Cuba avviste kravet. Kommunist-regimet henviste til protokollen for fredsforhandlingene, som krever at medlemmene av forhandlingsdelegasjonene skal ha sikker hjemreise dersom forhandlingene avbrytes.

- Det er et brudd på protokollen og alvorlig for oss. Hvordan kan man be garantistland som Norge og Cuba om å tilrettelegge fredsforhandlinger, og deretter be dem utlevere oss, spør Beltrán.

- Vi har ingen minimumskrav

Jeg spør Pablo Beltrán om ELNs intensjoner. Om de ønsker å fortsette konflikten, og sprenge bilbomber i hovedstaden, eller om de vil forhandle.

- Vi vil forhandle. Vi har ingen minimumskrav. Vi er klare til å diskutere alt regjeringen ønsker å diskutere. Agenda, protokoll, våpenhvile. Hva som helst. Vi er klare for en politisk løsning, sier Beltrán.

Meningsmålinger kort etter angrepet i Bogota i januar viste at 61,5 prosent av Colombias befolkning fortsatt går inn for en politisk løsning på konflikten med ELN. Dette er et godt argument for å fortsette å forhandle, mener Beltrán.

- ELN ønsker en politisk løsning. Og flertallet av colombianerne ønsker å få slutt på krigen. Hvis befolkningen ønsker det, er det vår plikt å jobbe for en politisk løsning, sier han.

Samtidig strømmer det stadig inn meldinger om nye ELN-angrep i Colombia. For eksempel har det vært flere angrep på oljeledninger. Det er også registrert nye kidnappinger. ELN sier at gruppen ønsker fred, men at angrepene vil fortsette.

- Denne prosessen er død

Gerilja-diplomat Beltráns tilsynelatende "fredsiver" og geriljaens handlinger står i kontrast til analysen blant mange analytikere. Ariel Avila, direktør i den frivillige organisasjonen Paz y Reconciliación, fastslår at fredsprosessen med ELN er død.

- Det er ikke politisk vilje hos partene til å gjenoppta forhandlingene. Så lenge ELN fortsetter med kidnappinger, vil det ikke skje noe som helst, mener Ariel Avila.

Forhandlingene mellom ELN og Colombias regjering begynte i februar 2017, først i Ecuador, før de ble flyttet til Cuba.

Fikk økt støtte

Etter attentatet i januar steg støtten til president Duque med over 20 prosent, ifølge meningsmålinger. Hovedmannen bak angrepet i Bogotá ble pågrepet noen uker senere. Flere av ELNs viktigste ledere er også blitt arrestert de siste månedene.

ELN er nå hardt presset av den colombianske hæren, mener de fleste analytikere. Ifølge flere observatører er det liten sjanse for at president Duque vil forhandle med ELN etter bilbomben i Bogotá. Men "gerilja-diplomaten" Pablo Beltrán holder likevel på sitt.

- Uansett hvor mange angrep de militære retter mot oss, er vi klare til å forhandle. Vi venter tålmodig her i Havanna. Det er den colombianske regjeringen som har utspillet nå, sier han.