Store politiaksjoner i Brasils slumområder

Rundt 1.200 tungt bevæpnet militærpoliti innledet denne uka en operasjon for å ta tilbake kontrollen over favelaene - Rio de Janeiros fattigste områder, der narkotikagjengene er godt etablert.

Myndighetene opplyser at aksjonen er en del av et langsiktig arbeid for å øke politiets tilstedeværelse og forbedre forholdene i favelaene, men de får sterk kritikk for framgangsmåten.

Blant andre Network of Public Security Observatories, et nettverk av frivillige organisasjoner og universitetsinstitusjoner, kritiserer aksjonen og kaller den en militærokkupasjon uten dialog med innbyggerne.

Jacarezinho-favelaen

Aksjonen startet onsdag denne uka i den beryktede Jacarezinho-favelaen. Da politiet rykket inn, søkte skrekkslagne innbyggere umiddelbar dekning.

I mai i fjor var Jacarezinho åsted for en av de dødeligste aksjonen i Rios historie. Under politiaksjonen mot kriminelle gjenger ble 28 mennesker drept. Det høye dødstallet fikk FN til å be om en upartisk etterforskning etter påstander om summariske henrettelser.

Eksakt hvor mange innbyggere som bor i denne bydelen, er usikkert, men selv mener bydelens ledere at 90.000 mennesker bor i Jacarezinho, som altså regnes høyborg for den kriminelle banden Comando Vermelho (Røde kommando).

Militærpolitiet opplyste på Twitter at myndighetene har besluttet å ta igjen kontrollen over denne favelaen, og at også nærliggende favelaer vil bli inntatt av militærpolitiet. De la ut bilder av svartkledde politibetjenter som patruljerte gatene.

Militærpolitiets talsmann Ivan Blaz opplyste at situasjonen var rolig, uten rapporter om skuddveksling. Et titalls personer var blitt arrestert i løpet av de første timene av aksjonen.

Journalister bekreftet at politistyrker utstyrt med automatgeværer patruljerte øde gater. Butikkene hadde satt skodder for vinduene, og stemningen var svært spent.

En integrert by

Operasjonen er en del av myndighetenes program om å skape en «integrert by». Guvernør Claudio Castro sier i en twitter-melding at målet er å rydde opp i disse Rio-samfunnene som i dag er prisgitt kriminelle gjenger og narkotikasmuglere.

- Det har tatt måneder å utforme et program som har som mål å forandre livene til innbyggerne i disse samfunnet. Vi skal gi dem verdigheten og muligheter tilbake. Politiaksjonene er bare begynnelsen. Dette dreier seg om mye mer enn sikkerhet, sier Castro.

Blaz bekrefter at sikkerheten bare er første skritt.

- Vi går inn i en konfliktsone for å legge til rette forholdene for myndighetenes helhetlige prosjekt. Det er de neste fasene som vil være avgjørende for å skape endringer: Nemlig tilgangen til sosiale ytelser, helsetjenester, utdanning- og jobbmuligheter, sier han.

Lignende operasjoner vil bli gjennomført i andre nabolag i Rio i løpet av de kommende månedene. Nærmere en firedel av befolkningen på 6,7 millioner bor i favelaer, som er sterkt preget av kriminalitet og fattigdom.

Frykt og bekymring

Det var få innbyggere som ville snakke med journalister om operasjonen av frykt for straffeaksjoner. Men Antônio Carlos Ferreira Gabriel, som to ganger har vært leder for den lokale beboerforeningen, var villig til å dele sine bekymringer.

- For guds skyld, vi vil ikke ha 1.200 politifolk i gatene. Det vi ønsker oss er 1.200 prosjekter innen kultur, idrett, helse og økonomi. Det er det vi trenger, understreker han.

Den lokale aktivisten forteller at ingen forening eller sivilsamfunnsgruppe fra Jacarezinho var blitt invitert til å delta i utformingen eller diskutere gjennomføringen av denne aksjonen og programmet videre.

Rios ordfører Eduardo Paes ble også overrasket.

- Jeg ble kort tid før aksjonen informert av guvernøren. Det var ingen forutgående drøfting eller planlegging i rådhuset, opplyser Paes på Twitter. Men han la til at han støttet initiativet og at han ønsker samarbeid til beste for folket.

Kritikk mot aksjonsformen

Eksperter på sikkerhet- og voldsproblematikk er skeptiske til resultatet av de storstilte aksjonene mot de kriminelle bandene. Under slike aksjoner blir dødstallene ofte svært høye, og innbyggerne utsettes for store farer under sammenstøtene mellom gjengene og politiet.

Fjorårets aksjon utløste raseri og store protester. Innbyggerne ble vitne til at det lå døde mennesker i blodpøler i gatene. Menneskerettighetsgrupper mente at det var den mest blodige politiaksjonen i byens historie - og det i en by som er alt for vant til vold og politidrap.

Politiet forsvarte den gang aksjonen og sa den var rettet mot narkotikabander som rekrutterte barn og tenåringer. Men etter aksjonen ble to politimenn tiltalt for drap.

Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro, som ble valgt på et løfte om å være tøff mot de kriminelle, gikk ut med støtteerklæringer til de to tiltalte politimennene.

Dårlig tidspunkt

Opposisjonen kritiserer både tidspunkt og aksjonsform.

- Klinikkene blir stengt, vaksinasjonsprogrammet og mulighetene for å ta koronatester settes på vent når militæret rykker inn i Jacarezinho. Og det skjer på et kritisk punkt i pandemien, tvitrer tvitret venstrepolitiker Renata Souza.

- Det å skulle okkupere et område med militærmakt, for senere å integrere det i resten av samfunnet, er feil. Rettighetene til innbyggerne blir krenket, legger hun til.