Er det småbønder som står bak avskogingen i Amazonas?

Undersøkelser foretatt av myndighetsorganet Ministerio Publico Federal, ble denne uka referert av den brasilianske nettavisen Estadao.

Korrupsjon, organiserte gjenger, slavearbeid, vold, "land grabbing", tyverier av verdifullt tømmer. Dette er stikkord for virksomheten som ligger bak hoveddelen av den illegale avskogingen av Amazonas. Avskogingen har forgreninger til en rekke ulike former for kriminalitet og strekker seg langt utover bare miljøkriminalitet.

- Jeg skal ikke benekte det faktum at det også foregår fattigdomsavskoging, av ren nød, men det som virkelig gir omfanget, den store avskogingen, som er det bekymringsfulle, er noe annet, sier statsadvokat Joel Bogo i delstaten Amazonas til avisen.

Hogstfelt på 1000 hektar

I de sørlige delene av Amazonas fant de statlige etterforskerne en rekke eksempler på gigantiske ulovlige hogstfelter. Flere av feltene var på 200, 500 og 1000 hektar (hver hektar er om lag på størrelse med en fotballbane).

- Og dette var gjort av storbønder som allerede hadde et betydelig antall dyr, men som ønsket å utvide ytterligere, inn på et område som han ikke eier. Dette er landtyven som invaderer offentlig jordeiendom. Det har ingenting med fattigdom å gjøre, fastslår statsadvokat Bogo.

Han viser til at det å fjerne trær fra regnskogen fordrer tungt utstyr og vil normalt koste mellom 800 og 2000 brasilianske reales (om lag 1800 - 4400 kroner) per hektar (tilsvarende omlag en fotballbane) avskoget område. Dette er langt mer enn hva en vanlig fattigbonde vil ha råd til å investere. En hektar tilsvarer jord på størrelse med om lag en fotballbane.

En skogsmaskin til å lage en skogsvei vil på sin side koste rundt 100 000 reales (om lag 220 000 kroner).

- Slavelignende forhold

- I delstaten Acre kom miljøpolitiet Ibama over en gruppe på 35 mennesker som bedrev hogst. Forholdene var slavelignende, forteller statsadvokaten til nettavisen.

På litt over et år resulterte operasjoner i delstatene Amazonas, Rondonia, Amapá, Acre og Pará i seks ulike rettslige oppgjør. Bare i delstaten Amazonas ble 33 mennesker anmeldt.

Fortjenesten på illegal avskoging avhenger av hva jorden skal brukes til i etterkant. Ved ett tilfelle mener påtalemyndighetene at en familie hadde drevet med illegal gullgruvevirksomhet i nesten ti år. Politiet anslår at fortjenesten lå på omlag 19 millioner realer (om lag 42 millioner kroner). Ved et annet tilfelle i urfolksreservatet Karipuna i Rondonia ble miljøødeleggelsene etter hogst anslått til over 48 millioner kroner.

Ni personer og to firmaer ble anmeldt for å ha tatt seg inn på og tatt i bruk urfolkseiendom. Statlig politi beskrev store avskogede områder og at det var satt opp bygninger ulovlig. Avskogingen på stedet var økt om lag 1195 hektar i 2016 til rundt 4200 hektar året etter.

Skaffet falske dokumenter

Statsadvokaten beskriver også hvordan noen bønder til og med opprettet sine egne underavdelinger i offentlige organer, som lokale eiendomsregistre. Hensikten var å kunne skaffe seg forfalskede dokumenter som viste eiendomsrett til det som egentlig var offentlig eiendom. Det er anslått at jordeiendommer som er klare til kvegdrift har en salgsverdi som er mange ganger høyere enn en eiendom med skog.

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt flere lignende kriminalsaker avdekket av miljøpolitiet Ibama. Dette er et myndighetsorgan som har fått sine kontrolloperasjoner i Amazonas kraftig redusert etter at Brasil fikk en ny høyrepopulistisk regjering tidligere i år.

I februar sparket miljøvernminister Ricardo Salles 21 av Ibamas 27 regionale sjefer. Samtidig har miljøpolitiets mulighet til å få støtte fra andre politiorganer blitt redusert.

Les mer:

Brasil: Økt skepsis mot norsk skogfond, mens politiet avslørte tømmermafia

Brasil: Storaksjon mot ulovlig avskoging

Brasil: Politiet pågrep skogmafia-boss

Brasil: Illegal hogst er moderne slavearbeid