«Hele verden følger med på Amazonasfondet»

Hun viser til at Amazonasfondet er et nyskapende fond, som følges med argusøyne av en hel verden, både rike og fattige land.

– Oppmerksomheten bidrar til at myndighetene i Brasil ikke kan slappe av på kravene til å få ned avskogingen – selv når Brasil har en regjering som har sine reelle prioriteringer helt andre steder enn på miljø- og skogområdet, sier Grønlund.

Regnskogfondet har ved en rekke anledninger uttalt seg kritisk til den manglende interessen for miljøpolitikk under den sittende Dilma Rousseff-regjeringen. Amazonasfondet er samtidig blitt den sentrale finansieringskilden for en lang rekke positive og viktige tiltak for å bevare regnskogen i Amazonas.

Les saken: Norges største fikk dobbelt så mye i fjor

– Regnskogfondet ser på utviklingen i utbetalingene i Amazonasfondet som positiv og naturlig. Fondets forvalter, utviklingsbanken BNDES, trengte tid i starten for å opparbeide seg kompetanse på forvaltning av denne typen prosjekter. De har nå kommet over en del oppstart-utfordringer på forvaltningssiden.

Samtidig er det viktig ikke å se seg blind på utbetalingstakten. Det er minst like viktig å sikre at pengene går til de strategisk viktigste tiltakene for å bevare Amazonas, nemlig å få kontroll over de aktørene som avskoger og belønne de som bevarer, sier Grønlund.

Finansiell trygghet

– Hva er styrkene og svakhetene i den nåværende modellen?

– Styrken ved Amazonasfondet er at det er resultatbasert, at det har som mål å bekjempe avskogingen og bevare Amazonasskogen, at det har brasiliansk eierskap og at det sitter representanter for sivilsamfunnet i styringsgruppa til Amazonasfondet (COFA). At det drives av den brasilianske utviklingsbanken BNDES gir finansiell trygghet til alle parter. Vi ser også at Amazonasfondet bidrar til at BNDES, som finansierer de fleste store utviklingsprosjekter i Brasil, har blitt mer opptatt av bærekraften i sine øvrige investeringer.

– En svakhet ved Amazonasfondet er at det fortsatt er vanskelig å se hvilken helhetlig strategi de har for å nå sine mål, selv om det de siste årene har skjedd positive ting både med å engasjere delstatene i Amazonasregionen og å invitere til egne prosjekter rettet mot urfolksterritorier. Et annet problem er at BNDES har så kompliserte søknads- og rapporteringsrutiner at det i praksis er nesten umulig for urfolksorganisasjoner og andre små og mellomstore sivilsamfunnsorganisasjoner å oppnå støtte, sier Grønlund.