Regnskogen i Brasil brenner som aldri før – hvem står bak?

I juli kunne NRK melde at «Brasil lover å beskytte regnskogen». Blant de norske investorene som presset på var Storebrand, Gjensidige, Kommunal landspensjonskasse, Sparebank 1-gruppen.

- Vi opplevde en klar forpliktelse til redusert avskoging, sa Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, til NRK. Uttalelsen kom etter at de norske selskapene hadde hatt møte med visepresident og general Hamilton Mourão. Dette er mannen som, sammen med miljøminister Ricardo Salles, er president Jair Bolsonaros viktigste menn i Amazonas- og regnskogpolitikken.

Bolsonaro har klart å lure flere av de som trodde det var mulig å presse regjeringen i skog- og miljøpolitikken. Han og visepresidenten har alltid hatt en plan om om å utnytte Amazonas kommersielt, både for mer landbruk og for mer gruvevirksomhet. Regjeringen har også bevisst gått inn for å redusere urbefolkningens innflytelse og rettigheter.

Dette ble nok en gang understreket da Bolsonaro tirsdag holdt videotale til FNs generalforsamling. Der hevdet han at landet er utsatt for en brutal desinformasjonkampanje knyttet til skogbrannene. Bak denne kampanjen står utenlandske aktører som har interesser i å utnytte rikdommen i Amazonas, antydet han.

Presidenten, som tidligere har vært svært negativ til norsk og tysk støtte til skogbevaring i Amazonas, sa også at brasilianske organisasjoner som samarbeider med utenlandske organisasjoner om å spre informasjon for å skade landet, er upatriotiske.

Det brenner som aldri før

Her i Brasil er vi nå midt inne i høysesongen for skogbranner. Det brenner mer enn det har gjort noen gang på 15 år. Det var på den tida Lula-regjeringen (2003-2011) for alvor begynte å arbeide systematisk med å redusere avskogingen.

Vi har lenge vært vitne til tragediene som har rammet Pantanal, verdens største våtmarksområde. Et område på størrelse med Viken fylke er allerede svidd av. Det føderale politiet har satt i gang ulike etterforskninger av brannene, og flere storbønder i området er pågrepet mistenkt for å ha tent på for å skaffe seg nytt land.

Avskogingen i brasiliansk del av Pantanal, verdens største våtmark, har økt med 210 prosent sammenlignet med fjoråret, ifølge det nasjonale romforskningsinstituttet INPE som overvåker omfanget av branner i Brasil.

Organisasjonen Imazon, som spesialiserer seg på analyse av satellittbilder, rapporterte nylig at avskogingen i brasiliansk del av Amazonas i august var 68 prosent høyere enn samme måned i fjor. Og den negative trenden i 2020 fortsetter: Ifølge INPE var det like mange branner i Amazonas de første to ukene av september i år som hele samme måned i fjor.

Bolsonaro fikk nylig varm støtte fra USAs president Donald Trump som føler seg trygg på at den brasilianske presidenten arbeider hardt for å hindre Amazonas-brannene og påpekte at han ellers gjør en flott jobb for det brasilianske folket.

Så veldig mange andre er det ikke som tror på Bolsonaros retorikk om Amazonas og skogvern. I sin tale til FNs generalforsamling sa Bolsonaro at det er «indianere» og caboclos (folk med både urbefolknings og europeiske aner) som står bak brannene. Mange fagfolk vil påpeke at mange storbønder spiller en enda viktigere rolle, oppmuntret av den nåværende presidenten.

Opposisjon

Visepresident Mourão hevdet nylig at personer i INPE driver en aktiv opposisjonskampanje mot regjeringen Bolsonaro gjennom å lekke negative tall. Hensikten skal være å svekke Brasils internasjonale omdømme.

Fagansatte i INPE avviser påstanden.

- Regjeringen ønsker å svekke INPE, for å hindre innsigelser mot hva regjeringen har planlagt, sier Fernando Morais til nettstedet Globo. Morais representerer de ansatte i INPE.

Både INPE og andre etater har hatt store utskiftinger der fagansatte ledere er blitt skiftet ut med politisk utpekte.

Striden mellom de politiske myndighetene og de fagansatte i underliggende direktorat og etater beskrives detaljert i en omfattende rapport, som blant annet er sendt FN og paven. Rapporten dokumenterer regjeringen Bolsonaros systematiske svekking av miljø-, urfolks- og regnskogbeskyttelse skritt for skritt. Det er Ascema, fellesorganisasjonen for offentlige spesialister som jobber med miljø, som har laget rapporten «Kronologi for en varslet katastrofe - regjeringen Bolsonaros handlinger for å demontere miljøpolitikken i Brasil.»

Rapporten viser at regjeringen Bolsonaro har gjort omfattende kutt i budsjettene for overvåking, forebygging og bekjempelse av avskoging samt håndhevelse av gjeldende lovverk. Samtidig har det blitt lettere for kommersielle aktører som storbønder og illegale gruveselskaper, å operere. De skriver at helt fra Bolsonaro ble president har fagetatene blitt aktivt motarbeidet. Det har også skjedd en økende kriminalisering og trusler mot urbefolkning, miljøaktivister og de som skal overvåke og påse at lov og orden etterfølges.

Militarisering

For militæret og Bolsonaro representerer Amazonas både nasjonal sikkerhet og enorme verdier. Bolsonaros plan har hele tiden vært å få i gang mer mineralutvinning, minske urbefolkningens rettigheter til eget land og tillate mer landbruk.

Tre år med økende avskoging er konsekvensen så langt. Mens budsjettene til for eksempel miljøverndirektoratet IBAMA (som har sine egne "miljøpolitifolk" ute i felt, red.anm.) kuttes hardt, øker budsjettene til de militære enormt. Ifølge Intercept Brasil får militærets tilstedeværelse i Amazonas nå ti ganger så mye penger som IBAMA. Alt tyder på mer militarisering, færre aksjoner mot illegal hogst, færre fagfolk og færre forskere.

Bolsonaro har sagt at løsningen for Amazonas må bygge på utnyttelse av egne ressurser. Og om de trenger hjelp fra utlandet, ville han kun akseptere det fra land som har akkurat "de samme idealene" som han når det gjelder frihet og demokrati. Med dette utgangspunktet blir det vanskelige forhandlinger.

Litt håp

Likevel kan man ikke utelukke at internasjonalt press har ført til visse endringer. Det gjelder særlig for den eksportrettede landbruksindustrien, en industri som ofte har vært skyteskive for regnskogaktivister. Landbruk er sammen med gruvedrift Brasils viktigste eksportindustrier. Landbruksselskapene vet at de trenger både kapital og goodwill skal de øke produktivitet og konkurrere internasjonalt.

Landbruksinteressene i Brasil har sterke lobbyister. De var også sentrale i å finansiere og støtte Bolsonaro i 2018. Det betyr likevel ikke at landbrukets organisasjoner lukker ørene for alle andre aktører.

Nylig underskrev to av de store landbruksorganisasjonene en samarbeidsavtale med miljøorganisasjoner, blant annet World Wildlife Fund (WWF). I avtalen lover de å arbeide med målrettede tiltak for å stanse avskogingen, og krever at all avskoging etter 2008 må anses som forbudt, at overvåkingen av regnskogen intensiveres og at de som begår lovbrudd skal straffes.

En alternativ skogsvei

Tidligere miljøminister og presidentkandidat Marina Silva skriver på sin facebookside at Bolsonaros miljøpolitikk fører til dobbel skade for Brasil, den ødelegger både skogen og fører til økonomisk tap ved at investorer trekker seg ut av landet. Hun mener at en koalisjon av landbruksinteresser og miljøorganisasjoner representerer en løsning for Brasil, heller enn politikken med «brannfornektelse» som regjeringen Bolsonaro står for.

Marina Silva peker ut en ny vei. Den kan nok bli vanskelig å svelge for enkelte regnskogaktivister som lenge har hatt landbruksindustrien som hovedfiende. Men det er trolig en vei som er realistisk i en brasiliansk kontekst, hvis man på sikt skal kunne stoppe miljøødeleggelsene.