Superhelten Vitória (14) avler opp mygg – for å utrydde denguefeber

Vitória Laís de Souza Gomes, en sjenert 14-åring med langt hår, dytter til side et knippe ledninger som henger ned fra en lyktestolpe, og går et trappetrinn opp til en platting hvorfra det er utsikt over nabolaget, Complexo da Maré, et «viltvoksende» boområde bestående et titalls favelaer i Rio de Janeiro.

Vitória ruller to små, svarte kapsler mellom pekefingeren og tommelen, går inn i entreen til et hus: der inne er det trangt, fuktig og varmt, det kommer bare såvidt luft inn gjennom et hull i taket. Vitória smetter forbi moren sin på vei inn til kjøkkenet, og fra en skuff tar hun en rengjort smørboks – smittebæreryngleplassen hennes.

Vitória driver med oppdrett av mygg, av arten Aedes aegypti. På den ene siden er det en gøyal ting å gjøre. Men Vitória er også del av en bevegelse som det brasilianske helsedepartementet, Verdens helseorganisasjon og en pensjonert tysk tannlege har gått sammen om for å løse en av verdens største helseutfordringer, både her hvor Vitória bor – men også i andre, vanskelig tilgjengelige nabolag i utviklingsland.

Vanligvis utgjør ikke Aedes aegypti løsningen, men er selve problemet. For myggen overfører virustypene dengue, chikungunya og zika.

En annerledes mygg

Denguefeber er den virussykdommen i verden som sprer seg raskest. Rundt 390 millioner mennesker blir smittet hvert år. Titusener dør. Bare i Brasil får 1,5 millioner mennesker denguefeber på et dårlig år. Mange myggbårne sykdommer er blitt mindre omfattende ved hjelp av vaksinering, slik som gulfeber. Men denguefeber blir bare mer og mer vanlig. I perioden 1960 til 2010 har antallet tilfeller av denguefeber økt tretti ganger på verdensbasis. Likevel avler altså Vitória flere Aedes, hjemme hos seg selv.

Og uansett hvor kontraintuitivt det måtte lyde, så er det faktisk løsningen.

Myggen til Vitória er annerledes, akkurat som Complexo da Maré er det. Med hver eneste smørboks redder Vitória liv. For myggen hun avler frem, er vaksinert. Og de har noe til felles med Vitória som skiller dem fra mange av innbyggerne i Rio, politiet og folk fra helseministeriet inkludert: de kan bevege seg fritt rundt i Complexo da Maré.

Vitória fyller smørboksen med vann, og slipper to svarte kapsler nedi. Moren hennes hjelper henne med å stikke hull i lokket med en skrutrekker. Forsiktig bærer hun den forseglede boksen til inngangen og plasserer den i treverket over døra.

Kapslene inneholder mygg-egg og næringsstoffer. Snart vil Aedes aegypti-larver klekkes fra eggene, vokse og bli til puppe. Så vil hundrevis av mygg fly ut gjennom hullene i lokket. Vitória tar et bilde. Beviset sender hun til sin kontakt i kampen mot denguefeber, som sender det videre til Nobertschi, slik Vitória uttaler det – altså til Norbert, tyskeren.

Et dødsfall som festet seg

I september 2005 besøkte Norbert Lehmann, da 58 år, en tannklinikk i Rio. Der donerte han røntgenutstyr og behandlet pasienter gratis. Under en konsultasjon fortalte en pasient ham at barnet hennes var sykt. Lehmann ba henne komme med barnet.

– Neste morgen var det hyl og skrik utenfor klinikken, forteller Lehman.

– Barnet hadde dødd om natten. Fra alvorlig feber og indre blødninger, forårsaket av dengueviruset. Det dødsfallet festet seg i meg fordi det var så unødvendig, sier han.

Dersom moren hadde kjent symptomene på blødningsfeber, kunne barnet fått behandling. Først øker feberen, før den går ned, og det er først da blødningen begynner, forklarer Lehmann.

– Og det må man vite, for derfra går det veldig fort før døden inntreffer.

Dengue, chikungunya og zika overføres av Aedes aegypti og Aedes albupictus, to myggarter som er vanlige i varmere strøk. På dårlige år smitter de én av tyve mennesker globalt. De tre sykdommene forløper på samme måte: smerter, feber, utslett. Hvert smittetilfelle kan gi alvorlige komplikasjoner.

Når zika-viruset smitter en gravid kvinne, blir barna ofte født med alvorlige funksjonshemninger. Chikungunya betyr «bøyd mann», hvilket refererer til den ekstreme smerten som følger sykdomsutbruddet og som noen ganger går over til å bli kronisk. Denguefeber kan gi blødningsfeber, særlig hos barn.

Det som gjør denguefeber spesielt farlig, er at du kan smittes opptil fem ganger, av en undertype av viruset hver gang. Og hver gang blir sykdommen mer alvorlig, og faren for komplikasjoner større. Denguefeber har en dødelighet på mellom to og fem prosent, noe som tilsvarer deltavarianten av Covid-19-viruset.

Smittebærerkontroll

Norbert Lehmann tenkte ofte på det døde barnet da han var hjemme igjen, i Karlsruhe, sør i Tyskland. Han husket et prosjekt som ble igangsatt i Karlsruhe på 60-tallet: en kollektiv allianse for utryddelse av en stankelbein-invasjon.

– Da jeg var liten, spilte jeg ofte fotball på elveslettene ved Rhinen, og det var alltid en tid på dagen, klokka halv fem, at hele himmelen ble svart og vi sto midt i en sky av stankelbein, forteller Lehmann.

Stankelbein – også det et blodsugende insekt – er for elveslettene langs Rhinen det myggen er for Maré. Da Lehmann ble tenåring, hadde stankelbeinmassene imidlertid avtatt – på grunn av en smart måte å kontrollere dem på. Alliansen spredte iskorn med bakterien thuringiensis israelensis fra helikopter over Rhinen. Stankelbeinlarven spiste bakterien og mistet forplantningsevnen. Det er ikke nødvendig å behandle sykdommen hvis du kan kontrollere bærerne.

– Åtti prosent av myggkontroll handler om smittebærerkontroll, sier Lehmann.

– Det gjelder alle epidemier, om det så er hiv, pest eller korona.

Dette prinsippet gjelder også i Maré, det er Lehmann overbevist om. I 2014 begynte han å samle inn penger, blant annet fra det tyske fotballforbundet. Han ansatte sosialarbeidere i Maré til å undervise barna om myggens rolle i sykdomsspredning. Barna gikk rundt i favelaen og lærte folk hvordan de kan stoppe spredningen:

Ikke la vann blir stående, sjekk overflater etter at det har regnet.

De underviste om symptomer, hvor man kan teste seg, når det begynner å bli kritisk. «Helter mot dengue» var navnet kampanjen fikk. Ryktet om superheltene spredte seg og i løpet av kort tid hadde de over hundre helter til å hjelpe seg – og én av disse er Vitória.

Helter mot dengue

Rett før fotball-VM i 2014 kom det et zika-utbrudd i Rio – tusener ble syke, hundrevis av barn med funksjonsnedsettelser ble født. Brasilianske myndigheter samlet aldri offisielle tall i Maré. Men det ble snakket om hvor vellykket «Helter mot dengue» hadde vært mot smittespredning, og slik kom superheltene det brasilianske tropeinstituttet Fiocruz for øre.

Vitória sjekker smørboksen i treverket over inngangen til huset sitt. «Vitória, du skal til klinikken i dag!» roper moren fra stua. «Cintia ringte.» Cintia er Norbert Lehmanns kontakt i Maré. Hun trenger hjelp.

Vitória pakker en liten ryggsekk og går hjemmefra, og ned smuget. Det har regnet, ankeldype pytter har lagt seg i asfalten, overalt står det vann i plastbøtter og bildekk – yngleplasser for mygg. Hjemme avler Vitória med omhu – her sparker hun overende hver eneste blikkboks hun får øye på for å helle ut vannet. Fordi feil type mygg yngler i dem.

I Maré står husene oppå hverandre, og smugene blir til tuneller. En nabo bygget ut andre etasje på huset sitt i 2019, reiste bort i noen dager, og så begynte det å regne. Vannet samlet seg i en presenning på byggeplassen, der la Aedes Aegypti egg, og tusenvis av larver ble klekket, forteller naboene.

– Først ble Russo syk, og deretter Nordestina, sier Vitória og refererer til folk ved deres kallenavn, – og så var det Juju, og så Pardo.

Etter en uke var alle i hele smuget syke. Det var et utbrudd av chikungunya-viruset.

Vitória spaserer bort gata og hilser hele tiden på folk. Hver eneste uke går hun fra dør til dør for å lære folk om Aedes. I det fjerne ligger et hvitt containerbygg, det er en offentlig klinikk. Bare få meter foran den ligger det tunge betongblokker midt i veien, barrikaden en narkogjeng har satt opp. Rundt står gutter med hurtigskytende våpen i beltet, og på bordene foran dem ligger varene – narkotika. Vitória passerer uanfektet revolvermennene. Det får hun lov til. Fordi hun er fra Maré.

Vitória går inn på klinikkområdet. Foran inngangen er det satt opp en stand, hvor tropeinstituttet har lagt ut poser med hundrevis av svarte kapsler, og en gruppe mennesker som har time, står og venter. Vitória har på seg en t-skjorte med Helter mot dengue påskrevet og begynner å henvende seg til pasientene for å forklare hvordan myggoppdrett foregår. Den dagen gir hun stolt ut flere titalls myggsett. Hun, en 14 år gammel jente fra favelaen, gjør noe som er viktig. Maré trenger hennes hjelp.

Trenger menneskeblod

Helt i utkanten av Complexo da Maré, i en høy bygning, ligger hovedkvarteret til Fiocruz, Brasils tropeinstitutt – kilden til alle de svarte kapslene. Wesley Oliveira, forsker, åpner døra inn til insektariet. Fra taket i rommet henger det hvite nett, bur laget av gassbind, og inni dem: millioner av mygg. Over dem går det røde streker, for nettene er stenket i menneskeblod, rett fra Rios blodbank.

Hunn-Aedes agypti trenger blod, og helst menneskeblod, for å legge egg. Et myggstikk er i seg selv ikke farlig, for Aedes er ikke født med dengue. Det er først når myggen suger blod fra et menneske som er smittet at viruset multipliserer seg i kroppene deres og smitter neste menneske.

– Denguefeber kommer fra områder hvor mennesker lever veldig tett, forteller Claudia Codeço, som leder virologisk avdeling ved Fiocruz. Fra steder som Maré sprer den seg med den offentlige transporten – og det svært raskt: hvert smittede menneske smitter tre eller flere videre.

– Med én gang viruset begynner å vandre, er det umulig å tøyle det, sier Codeço.

Så hva gjør man da?

– Det er to ting du kan gjøre, sier hun.

– Du kan kontrollere smittebæreren, altså ved å fjerne myggens yngleplasser, som stående vann. Og så kan du forandre smittebæreren, som er hemmeligheten bak de svarte kapslene.

Myggskyen i insektariet består av slike forandrede smittebærere. Fra en fruktflue har forskere fra Fiocruz fremstilt en naturlig bakterie kalt Wolbachia – og den har de infisert myggen med. Eller vaksinert, som Fiocruz kaller det. Bakterien tar over den delen av cellene som dengueviruset trenger for å reprodusere seg.

– Det oppstår konkurranse i cellen mellom viruset og Wolbachia, forteller Oliveira.

Uvaksinerte Aedes aegypti som er bærer av dengueviruset har en smitterate på 80 prosent. Vaksinerte Aedes’ smitterate er 5 prosent.

Denne teknikken er utviklet av Verdens myggprogram (World Mosquito Program). Ved hjelp av denne metoden, vaksinerte Australia 96 prosent av sin Aedes-mygg på tidlig 2000-tall – og i dag finnes det ikke denguefeber i Australia. På den tiden satte Brasil til tillitt til andre strategier: I São Paulo avlet forskere genetisk modifisert mygg med avkom som ikke kunne fly. I Belo Horizonte brukte man stråling til å drepe myggen.

– Vi ønsket ikke å leke Gud, sier Wesley Oliveira: altså ingen genetiske forsøk, ingen massedrap på mygg med uvisse effekter på økosystemet.

– Vi vaksinerer mygg med en bakterie som finnes i naturen, sier han.

– Det eneste vi gjør, er at vi hjelper dem med å bli den dominerende bestanden.

Under zikautbruddet før fotball-VM i 2014 begynte også Brasil å benytte den såkalte Wolbachia-metoden.

På benkeplaten i insektariet blander forskere mel av fisk og lever, kull og gjær, og så bruker de en pipette til å drysse mygg-egg over. Blandingen sprer de utover brett med små hull, som et bakebrett for fingerbølstore muffins. Hvert brett produserer 240 kapsler. Eggene stammer fra vaksinerte mygg – avkom fra vaksinerte Aedes er født vaksinert. Disse kapslene distribuerer de ut på permanente yngleplasser i parker, på togstasjoner og i boligområder.

Deretter parer den klekkede myggen seg med uvaksinerte mygg – og med tiden blir hele bestanden vaksinert. Ifølge en studie publisert i New England Journal of Medicine, har Wolbachia-metoden redusert antallet tilfeller av denguefeber med 77% og sykehusinnleggelser med 86% i de byene der studien ble utført. Bill and Melinda Gates Foundation investerer i Verdens myggprogram i dag, og det gjør også Wellcome Trust og USAs helsemyndigheter. I 2021 anbefalte Verdens helseorganisasjon Wolbachia-metoden for å bekjempe virustypene dengue, chikungunya og zika.

Siden da har prosjektet nådd ut til nesten én million mennesker i Rio de Janeiro og 300 000 i nabobyen Niterói, en tredjedel av den totale befolkningen der. Vaksinerte mygg er nå i flertall i Niterói, og nedgangen i sykdomstilfeller er lovende: ifølge Fiocruz har de nå 70% mindre denguevirus, 56% mindre chikungunya og 37 mindre zika. Resultatene i Rio skal være klare i år. En talsmann for Fiocruz, Diogo Chalegre, sier:

– Vi regner med sammenlignbare tall. Med veldig få unntak.

Trendy å avle mygg

Ett av disse unntakene: Complexo da Maré. For det som har fungert alle andre steder i verden, ser ikke ut til å virke her. Vaksinerte mygg kommer ikke dit det er meningen at de skal komme – forbi narkogjengenes barrikader og inn i favelaen.

I 2019 fikk Norbert Lehmann en telefon fra Fiocruz. Wesley Oliveira viste ham dataene:

– Jeg spurte hvorfor det ikke virker – dere holder jo til rett foran favelaen! sier Lehmann.

Oliveiras forskere hadde forsøkt å få den vaksinerte myggen inn i Maré: de installerte yngleplasser på skoler og klinikker, men disse ligger ofte i utkanten av favelaen.

– Vi prøvde å blåse myggen over murene med et rør, sier Oliveira.

Det kom ikke på tale å spørre narkogjengene som kontrollerer Maré om tillatelse, det ville være det samme som at det statlige tropeinstituttet anerkjente gjengterritoriene. Så Maré fortsatte å få inn for lite mygg. Stadig flere slike fløy rundt i Rio, men ikke i Maré. Da Lehmann fikk høre Oliveiras forklaring, sa han: «Jeg vet om hundrevis av unger som kan ha en løsning.»

I dag har Helter mot dengue erstattet byens helsepersonell i Maré. Heltene organiserer eventer på skolene, de underviser om hvordan smittebærerne, altså myggen, sprer seg. Men i mange skolegårder deler Helter mot dengue nå også ut sett til barna for at de skal avle masse vaksinerte mygg – for å gjøre smittebærerne ufarlige. Det har blitt trendy å avle mygg: Fiocruz får telefoner fra foreldre fordi barna deres vil ha et sett.

En uke senere vil Vitória se myggene sine fly ut av yngleplassen sin i treverket. Men det skjedde en ulykke: det begynte å regne voldsomt i Maré og mens han forsøkte å få vannet ut av leiligheten, dultet faren til Vitória inn i trebjelken – og boksen falt ned. Men samme ettermiddag fikk Vitória et nytt sett og begynte forfra igjen.