Antropolog om korona-smitte: – Vil kunne utrydde hele urfolksgrupper

- Dette er virkelig farlig, og risikerer å kunne utrydde hele urfolksgrupper. Det går en kraftig alarm akkurat nå om at dette kan skje, sier den brasilianske antropologen Thiago Arruda til Bistandsaktuelt.

Det første dødsfallet som følge av koronasmitte hos Yanomami-folket i Amazonas skjedde før helgen, bekrefter brasilianske myndigheter. Talsmenn for myndighetene sier de er svært bekymret for situasjonen.

Det var en 15 år gammel gutt fra Yanomami-folket som døde. Han ble behandlet ved et sykehus i Boa Vista, hovedstaden i delstaten Roraima, melder CNN, Live Science og andre nyhetsmedier.

Hele landsbyen holdes nå isolert

Gutten hadde også flere andre underliggende helseproblemer, som underernæring, anemi og malaria, ifølge en rapport fra Sesai, et statlig organ for urfolkshelse. Helsetjenesten unnlot å undersøke ham da han først tok kontakt på grunn av influensa-lignende symptomer, ifølge den franske antropologen Bruce Alberts uttalelser til nettstedet Amazônia Real.

Personene som har vært i kontakt med tenåringen de siste dagene — hans foreldre, fem helsearbeidere (fra urfolksgruppen), en pilot og 70 personer i hans egen landsby i helepi-samfunnet — holdes nå isolert, mens sykdomsbildet er under overvåkning, ifølge Amazônia Real.

Gutten ble gravlagt innen en time etter at han avgikk ved døden.

800 000 urfolk

Til nå er sju personer fra urbefolkninger i landet smittet av covid-19-viruset, skrev avisen Globo sist uke. Det bor om lag 800 000 urfolk i Brasil, som hører til mer enn 300 etniske grupper.

Flere urfolksgrupper i landet er kjent for å leve isolert og er svært utsatt for fremmede sykdommer.

- Vi har vært veldig forsiktige når det gjelder urbefolkningen, spesielt de som har lite kontakt med omverden, sier helseminister Luiz Henrique Mandetta.

1. april offentliggjorde brasilianske helsemyndigheter det første kjente tilfellet av koronavirus hos en indiansk person, en 20 år gammel kvinne fra kokoma-folket. Hun bor nordvest i Brasil i Santo Antônio do Içá-distriktet, nær grensen til Colombia.

Kvinnen befinner seg for øyeblikket i isolasjon sammen med sju familiemedlemmer. Det er flere bekreftede tilfeller av korona-smitte i det samme området.

- Liten mulighet for å bli testet

Korona-spredningen i Amazonas skaper stor bekymring hos personer som jobber med urfolk.

- Forholdene i Amazonas gjør alt som har med koronavirus å gjøre veldig vanskelig. Det er liten mulighet for å bli testet og nesten umulig å bli isolert. Tilgangen til helsetjenester er veldig begrenset, og infrastrukturen er en kjempeutfordring, sier antropologen Thiago Arruda fra den brasilianske organisasjonen CTI i byen Tabatinga.

I Brasil finner man også den største konsentrasjonen av såkalt ukontaktede urfolk i verden. Dersom de skulle bli smittet, er de trolig enda mer utsatt for disse sykdommene enn andre urfolksgrupper.

Urfolksorganisasjoner stiller krav

Nylig krevde den regionale organisasjonen for urfolk i Amazonas at regjeringene i området må sette i verk tiltak for å hindre at covid-19-pandemien når deres lokalsamfunn.

- Vi krever at urfolk får garantier om at deres helse skal ivaretas, ved å ta kulturelt tilpassede forholdsregler for å hindre covid-19 i å nå ut til lokalsamfunnene, uttalte La Coordinadora de las Organizaciones Indigenas de la Cuenca Amazonica (COICA) i en pressemelding.

COICA er en regional paraplyorganisasjon som består av indianske organisasjoner fra de ni Amazonas-landene: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela. Urfolk i Brasil, Colombia, Ecuador og Peru har alle tatt spesielle forholdsregler for å beskytte seg mot denne historiske faren, som de kaller den.

Forbud i jungelområder

Ecuador er det landet i Latin-Ameria som har flest smittede og flest dødsfall i forhold til innbyggertallet. Også her er man bekymret for hva som vil skje hvis koronaviruset for alvor kommer inn i Amazonas — særlig den delen, der de såkalt ukontaktede folkegruppene lever.

2. april erklærte indianske organisasjoner som representeter waorani-folket i Ecuador at de forbyr alle - selv waoranier - å bevege seg inn i enkelte deler av jungelen. De påbys å holde seg i de byene hvor de for øyeblikket befinner seg.

Urfolk i Amazonas har historisk vist seg å være mer sårbare for virussykdommer enn andre folkegrupper. Viktige årsaker er at disse folkegruppene oftere lider av underernæring, og at deres tilgang til helsetjenester og infrastruktur gjør hele situasjonen enda mer komplisert og sårbar.

To tilfeller i Colombia

Utbredt koronasmitte i Amazonas ville bety en karastrofe og være helt umulig å kontrollere, mener enkelte eksperter. WHOs representant i Ecuador, Gina Watson, advarte 1. april om at det ikke finnes noen epidemiologiske overvåkningsrutiner i landet for å hindre spredning av koronavirus blant urfolk.

31. mars ble de to første tilfellene av covid-19 blant urfolk i Colombia bekreftet. To personer fra yukpa-folket i grensebyen Cúcuta hadde testet positivt. Situasjonen har skapt stor bekymring i Colombia på grunn av de mulige konsekvensene for små urfolksgrupper som er mer sårbare enn resten av befolkningen.

Tidligere i mars skapte et mulig covid-19-tilfelle nær Javari-området stor frykt. Dette området er der den største andelen av «ukontaktede» mennesker i landet (og i verden) lever. Dersom koronaviruset sprer seg hit, kan det ende med noe i retning av utryddelse, frykter eksperter.

I Peru er Amazonas-delstaten Loreto det området i landet som har flest covid-19-smittede, etter hovedstaden Lima — selv om det er delstaten med færrest innbyggere. 5. april var det registrert 143 smittede i Loreto, samtidig som delstatshovedstaden bare har tilgang på fire respiratorer.

Les mer: Slik påvirker koronakrisen klima, miljø og urfolk