Putumayo i Colombia preges fortsatt av voldelige konflikter. Da FARC-geriljaen trakk seg ut av området inngikk flere oljeselskaper avtaler med myndighetene om leting og utvinning, ifølge Regnskogfondet. Río San Juan-elven er Nasa-folkets viktigste vann- og fiske-kilde. Da nasaene protesterte mot at et canadisk oljeelskap fikk tillatelse til å gjøre seismiske prøvesprengninger langs elvebredden ble urfolksgruppa møtt med trusler og voldelige angrep. Foto: Ronny Hansen / Regnskogfondet

331 miljøaktivister ble drept i fjor – kan en ny avtale verne miljøvernerne?

Publisert

331 miljøforkjempere ble drept i fjor, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Front Line Defenders.

Åtte av disse ble drept i Peru, 16 i Brasil, og over halvparten, 177, ble drept i Colombia.

- Vi vet at det er store mørketall. I tillegg utsettes mange for trusler, sier Borghild Tønnessen-Krokan, Seniorrådgiver i Regnskogfondet.

I dag trer verdens første multilaterale avtale som anerkjenner og beskytter miljøforkjempere i kraft. Den såkalte Escazú-avtalen skal gi miljøforkjempere bedre tilgang til beskyttelse, informasjon, deltakelse og rettferdighet i miljøsaker. Regnskogfondet håper avtalen skal gi miljøforkjemper bedre beskyttelse i land som Brasil, Colombia og Peru.

Alle tre landene har signert avtalen, men har ikke godkjent den i sine respektive parlamenter.

- Uten modige, dedikerte miljøforkjempere klarer vi ikke å bevare den fantastiske naturen og stanse klimaendringene. Vi oppfordrer landene til å slutte seg til Escazú-avtalen gjennom å ratifisere den, sier Tønnessen-Krokan.

- Dreper og sprer frykt

Seniorrådgveren forteller at flere av Regnskogfondets partnere i Colombia, Peru og Brasil har opplevd trusler og drap. Mange av disse er urfolksrepresentanter som står opp mot kommersielle og kriminelle aktører som vil hugge ned skogen.

Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Ett av de mange ofrene er urfolkslederen María Bernarda Juajibioy i Putumayo i colombiansk Amazonas. Hun og barnebarnet ble ifølge Regnskogfondet henrettet i mars 2020.

Etter at FARC-geriljaen i 2016 trakk seg ut av Putumayo som følge av fredsavtalen med colombianske myndigheter, har oljeselskaper, gullgravere og narkokarteller rykket inn.

- Som i mange andre deler av Amazonas er myndighetene fraværende. Uidentifiserte væpnede aktører utnytter koronarelaterte tiltak som sosial nedstenging og karantene til å slå seg opp og styrke sin tilstedeværelse. De bryter lovene som skal verne skogen og dens innbyggere, dreper urfolk og miljøforkjempere og sprer frykt, forteller Tønnessen-Krokan.

Regnskogfondet krever nå at colombianske myndigheter gjør mer for å beskytte urfolk og miljøforkjempere.

- Et viktig skritt ville være å ratifisere Escazú-avtalen.

Hun forteller at en av Regnskogfondets colombianske partner har fulgt forhandlingene avtalen fra starten, og har møtt motstand fra næringsinteresser som hevder avtalen vil svekke landets økonomi.

Escazú-avtalen ble også møtt av motstand i Perus kongress, og i president Bolsonaros Brasil er avtalen parkert.

- Vi mener at avtalen vil være bra for landenes økonomiske utvikling, særlig på lang sikt: Amazonas-regnskogen gir mat og medisiner, regulerer værsystemer og bremser klimaendringer, Tønnessen-Krokan.

- Kappløpet er i gang

Tønnessen-Krokan påpeker at ledende forskere som Carlos Nobre ved Universitetet i São Paulo og professor Thomas E. Lovejoy ved George Mason University har dokumentert at store deler av Amazonas nå er på randen av kollaps. Etter fredsavtalen i Colombia har avskogingen økt kraftig, og i 2020 økte den med hele 44 prosent sammenlignet med 2019, ifølge ferske tall fra University of Maryland.

- Nå er kappløpet om Amazonas‘ siste naturressurser i gang, mens verdens største regnskog nærmer seg et kritisk vippepunkt. Fortsetter denne utviklingen vil man ikke klare å nå målene for klimakutt eller FNs bærekraftsmål.

Men Regnskogfondets seniorrådgiver har en løsning:

- For å lykkes må de som bor i Amazonas kunne bidra til å verne miljøet uten å risikere livet.

- Men hvorfor er avtalen viktig dersom for eksempel Brasils parlament ikke godkjenner den.

- Fordi avtalen eksplisitt anerkjenner miljøforkjempere - og gir dem beskyttelse. Brasil blir neppe det første landet til å ratifisere avtalen, men anerkjennelsen ved at den nå trer i kraft vil legge et press på Brasil, også etter Bolsonaro. Og i mellomtiden vil andre land i regionen følge med på hvordan Brasil forholder seg til avtalen. Vi har sett fra andre politikk-områder, som landmineforbudet, at multilaterale avtaler også påvirker politikkutforming de landene som ikke har sluttet seg til, sier Tønnessen-Krokan.

Powered by Labrador CMS