331 miljøaktivister ble drept i fjor – kan en ny avtale verne miljøvernerne?
331 miljøforkjempere ble drept i fjor, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Front Line Defenders.
Åtte av disse ble drept i Peru, 16 i Brasil, og over halvparten, 177, ble drept i Colombia.
- Vi vet at det er store mørketall. I tillegg utsettes mange for trusler, sier Borghild Tønnessen-Krokan, Seniorrådgiver i Regnskogfondet.
I dag trer verdens første multilaterale avtale som anerkjenner og beskytter miljøforkjempere i kraft. Den såkalte Escazú-avtalen skal gi miljøforkjempere bedre tilgang til beskyttelse, informasjon, deltakelse og rettferdighet i miljøsaker. Regnskogfondet håper avtalen skal gi miljøforkjemper bedre beskyttelse i land som Brasil, Colombia og Peru.
Alle tre landene har signert avtalen, men har ikke godkjent den i sine respektive parlamenter.
- Uten modige, dedikerte miljøforkjempere klarer vi ikke å bevare den fantastiske naturen og stanse klimaendringene. Vi oppfordrer landene til å slutte seg til Escazú-avtalen gjennom å ratifisere den, sier Tønnessen-Krokan.
- Dreper og sprer frykt
Seniorrådgveren forteller at flere av Regnskogfondets partnere i Colombia, Peru og Brasil har opplevd trusler og drap. Mange av disse er urfolksrepresentanter som står opp mot kommersielle og kriminelle aktører som vil hugge ned skogen.
Ett av de mange ofrene er urfolkslederen María Bernarda Juajibioy i Putumayo i colombiansk Amazonas. Hun og barnebarnet ble ifølge Regnskogfondet henrettet i mars 2020.
Etter at FARC-geriljaen i 2016 trakk seg ut av Putumayo som følge av fredsavtalen med colombianske myndigheter, har oljeselskaper, gullgravere og narkokarteller rykket inn.
- Som i mange andre deler av Amazonas er myndighetene fraværende. Uidentifiserte væpnede aktører utnytter koronarelaterte tiltak som sosial nedstenging og karantene til å slå seg opp og styrke sin tilstedeværelse. De bryter lovene som skal verne skogen og dens innbyggere, dreper urfolk og miljøforkjempere og sprer frykt, forteller Tønnessen-Krokan.
Regnskogfondet krever nå at colombianske myndigheter gjør mer for å beskytte urfolk og miljøforkjempere.
- Et viktig skritt ville være å ratifisere Escazú-avtalen.
Hun forteller at en av Regnskogfondets colombianske partner har fulgt forhandlingene avtalen fra starten, og har møtt motstand fra næringsinteresser som hevder avtalen vil svekke landets økonomi.
Escazú-avtalen ble også møtt av motstand i Perus kongress, og i president Bolsonaros Brasil er avtalen parkert.
- Vi mener at avtalen vil være bra for landenes økonomiske utvikling, særlig på lang sikt: Amazonas-regnskogen gir mat og medisiner, regulerer værsystemer og bremser klimaendringer, Tønnessen-Krokan.
- Kappløpet er i gang
Tønnessen-Krokan påpeker at ledende forskere som Carlos Nobre ved Universitetet i São Paulo og professor Thomas E. Lovejoy ved George Mason University har dokumentert at store deler av Amazonas nå er på randen av kollaps. Etter fredsavtalen i Colombia har avskogingen økt kraftig, og i 2020 økte den med hele 44 prosent sammenlignet med 2019, ifølge ferske tall fra University of Maryland.
- Nå er kappløpet om Amazonas‘ siste naturressurser i gang, mens verdens største regnskog nærmer seg et kritisk vippepunkt. Fortsetter denne utviklingen vil man ikke klare å nå målene for klimakutt eller FNs bærekraftsmål.
Men Regnskogfondets seniorrådgiver har en løsning:
- For å lykkes må de som bor i Amazonas kunne bidra til å verne miljøet uten å risikere livet.
- Men hvorfor er avtalen viktig dersom for eksempel Brasils parlament ikke godkjenner den.
- Fordi avtalen eksplisitt anerkjenner miljøforkjempere - og gir dem beskyttelse. Brasil blir neppe det første landet til å ratifisere avtalen, men anerkjennelsen ved at den nå trer i kraft vil legge et press på Brasil, også etter Bolsonaro. Og i mellomtiden vil andre land i regionen følge med på hvordan Brasil forholder seg til avtalen. Vi har sett fra andre politikk-områder, som landmineforbudet, at multilaterale avtaler også påvirker politikkutforming de landene som ikke har sluttet seg til, sier Tønnessen-Krokan.