Ecuador: «Kaos på sykehusene. Lik blir liggende, uten å hentes»
Smitteutviklingen i Ecuador bekymrer nå hele Latin-Amerika. Millionbyen Guayaquil er blitt en by som lukter død, rapporterer vår korrespondent. Ecuadors visepresident beklaget i helgen at likene av koronadøde har blitt liggende på gaten i landets største by Guayaquil.
(***Oppdatert med uttalelser fra landets visepresident per 5. april. Smitte- og dødstallene i saken er oppdatert per 3. april.)
Latin-Amerikas øyne er nå rettet mot Ecuador og storbyen Guayaquil med sine drøyt 2 millioner innbyggere. Denne byen har nå et høyere antall smittede enn flere enkeltland i regionen. Sykehusene i byen opplever kaotiske tilstander.
Pårørende og myndigheter kjemper nå en kamp for å gi døde en verdig begravelse. Hundrevis er døde i Guayaquil de siste dagene. Hvor mange av dødsfallene som skyldes viruset er helt uvisst, siden de færreste rekker å bli testet.
Blant de døde er fire journalister, som har vært med å dekke korona-dramaet i byen de siste ukene.
På sosiale medier er det spredt videoer som angivelig skal vise lik som har blitt liggende i gatene uten å bli hentet. Det rapporteres også om lik som blir liggende i hjemmene, uten henting.
- Vi har ventet i fem dager, sier den lokale innbyggeren Fernando España til et kamerateam fra Reuters, mens han står foran et vindu til huset sitt og peker inn på et lik dekket av en plastpresenning. España sier han er lei av å ringe alarmtelefonen 911, der han bare får falske løfter om at de snart vil komme for å hente liket.
Har mistet tiltroen til myndighetene
I delstaten Guayas var det inntil i fredag rapportert om 102 døde og 2388 smittede (hvorav over 1600 bare i delstatshovedstaden Guayaquil). Tallet inkluderer likevel ikke de mange smittede som aldri når fram til helsepersonell for å teste seg.
Mange har mistet tiltroen til de lokale myndighetene.
- Helt fra starten har vi sett at tallene ikke har vært til å stole på. Et stort antall var syke med korona-symptomer, men de har ikke hatt tilgang til testing. Og så har de dødd. Men ingen av dem har vært registrert, sier Billy Navarrette Benavides, leder av menneskerettighetsorganisasjonen The Permanent committee for the defense of Human Rights i Guayaquil til Bistandsaktuelt.
Han mener at man ikke er i nærheten av å vite omfanget av de helsemessige skadene så langt.
- Fraværet av testing og registrering av de smittede har vært altfor omfattende til at man kan ha noen som helst peiling på omfanget, sier han.
- Vi har sett noe som aldri burde skjedd
Landets visepresident Otto Sonneholzer beklaget i helgen at situasjonen i landets største by Guayaquil hadde kommet helt ut av kontroll.
- Vi har sett bilder av noe som aldri skulle ha skjedd, og som offentlig tjenestemann beklager jeg, sier Sonnenholzner, som leder landets kamp mot koronaviruset.
Rundt 3.500 mennesker har fått påvist smitte i Ecuador, og det offisielle dødstallet er 172. De reelle dødstallet antas å være langt høyere, men president Lenin Moreno innrømmet tidligere i uka at myndighetene ikke var i stand til å holde tritt med utbruddet.
Det er innført strenge karanteneregler og portforbud 15 timer i døgnet i byen, noe som har ført til at folk ikke har kunnet kjøre vekk sine døde slektninger. Noen av dem har i stedet lagt likene ut på gaten.
Døde blir lagt i pappkister
Minst 150 døde blir hver dag hentet i Guayaquil, der politi og soldater begynte å saumfare gater og boligområder etter at innbyggere publisert videoopptak og bilder av døde.
Antallet dødsfall i byen har steget så mye at det er mangel på kister, melder NTB. Myndighetene i byen har mottatt en donasjon på 1.000 pappkister fra lokale produsenter. De nye kistene er utlevert til bruk ved to gravsteder, opplyste lokale myndigheter søndag.
- Dette gjøres for å kunne møte etterspørselen. Enten er det ingen vanlige kister igjen i byen, eller så er de ekstremt dyre, sier en talsmann ved rådhuset.
Smitten spres raskt
Antallet smittede i Latin-Amerika bare stiger og stiger, viser dagsrapporter fra nasjonale myndigheter. Per 3. april hadde Brasil 9056 tilfeller av registrert koronasmitte og 359 dødsfall, viser tall fra landets myndigheter. Etter Brasil er det Chile som har høyest antall smittede i regionen (3737 smittede, 22 døde per 3. april).
Ecuador, som med sine 17 millioner innbyggere er Sør-Amerikas tredje minste land, har nå det høyest antallet smittede og korona-dødsfall per innbygger i hele Latin-Amerika.
Økningen fra dag til dag bekymrer. Totalt var det 3368 registrerte smittede, hvorav hele 205 nye siste døgn, ifølge ecuadorianske myndigheter.
På dødsstatistikken er lille Ecuador bare slått av gigant-naboen Brasil (359 døde). Mindst 145 ecuadorianere er døde så langt. Det mer velstående Chile har til sammenligning bare 22 døde.
- Hyppig kontakt med Spania
- Ecuador har høy utvandring og hyppig kontakt med for eksempel Spania. Det er trolig en medvirkende faktor til det høye antallet smittede også her, sier folkehelsespesialist Esteban Ortiz til Bistandsaktuelt.
Den ecuadoranske regjeringen offentliggjorde det første tilfellet av koronasmitte 29. februar. Det var en kvinne på 71 år som var kommet til Guayaquil fra Madrid to uker tidligere, 14. februar. "Pasient null", ble hun kalt.
Selv om kvinnen hadde hatt feber og kjent muskelsmerter under flyturen, ble hun ikke undersøkt av medisinsk personell på flyplassen. Hun reiste videre til Babahoyo - en by halvannen time unna - og flere dager senere deltok hun i et familieselskap.
12. mars erklærte Ecuadors president Lenín Moreno en helsebegrunnet unntakstilstand i hele landet. I ettertid har flesteparten av landene i regionen fulgt etter, og også de har stengt grenser, lufttrafikk og så videre.
Dagen etter døde kvinnen som var Ecuadors "Pasient null", og dagen deretter døde også hennes ene søster, også hun som følge av korona.
Kurven som viser økningen i antall smittede steg drastisk fra 17. mars, da antallet smittet nesten ble doblet i forhold til dagen før: fra 58 til 111 smittede. To uker senere har landet over 2200 smittede.
Pasienter rekker ikke å bli testet
- Svake helsesystemer er en viktig årsak til at antall smittede i Latin-Amerika nå vokser svært raskt, sier folkehelsespesialist Ortiz.
I Ecuador er det innført 15-timers portforbud om dagen i provinsene med høyeste antall smittede, som Guayas og Pichincha (hovedstadsprovinsen).
I Guayaquil - som er landets største by og også den byen som er hardest rammet av pandemien - kollapset helsetjenestene i løpet av få dager. Daglig registreres det dødsfall i sykehusgangene, pasienter rekker ikke å bli testet i tide og eldre mennesker dør rett og slett bare i hjemmene sine.
- Alle familier her har opplevd at et familiemedlem, en venn eller kollega har dødd de siste dagene og ukene. Det er et enormt antall som har dødd her i området, sier rettighetsaktivisten Benavides som er fra Guayaquil.
Helsemyndighetene opplever at det er en gigantutfordring å få Ecuadors befolkning til å bli hjemme, slik det også er i resten av regionen. Størstedelen av ecuadoranerne jobber i uformell sektor. Landet har også tusenvis av hjemløse og et stort antall flyktninger og migranter fra Venezuela som ikke lever under formaliserte boforhold.
Særlig utsatt: Flyktninger, innsatte og urfolk
I alt har 4,6 millioner venezuelanere forlatt hjemlandet, og de aller fleste lever i ulike deler av Latin-Amerika. Sulten forsvinner ikke, selv med koronavirus. De uformelle grenseovergangene mellom Colombia og Venezuela ved Cucutá var inntil nylig fylt av mennesker som forsøker å finne en fremtid utenfor Venezuela. På tross av koronaviruset.
Urfolkene i Amazonas en annen særlig sårbar gruppe i møte med virussykdommer som koronaviruset. Disse befolkningene lider ofte av flere andre sykdommer og underernæring, i tillegg til at adgangen deres til helsetjenester og infrastruktur generelt er begrenset. gjør at et omfattende koronautbrudd i Amazonas ville blitt en regelrett katastrofe og helt umulig å kontrollere.
Også i Brasil er det frykt for at viruset har spredt seg blant urfolk i Amazonas, i den nordvestlige delen av landet, i Valle do Javari. Her lever verdens største konsentrasjon av de såkalte «ukontaktede urfolk», som lever i frivillig isolasjon fra resten av befolkningen. En turistguide fra Marubo-folket hadde koronalignende symptomer og er i nå i gang med å bli undersøkt for å se om det er snakk om covid-19. Og det er flere grunner til å bekymre seg for hvordan koronapandemien kan komme til å utvikle seg i Latin-Amerika. «Vi lider allerede under en dengue-epidemi i regionen, så denne pandemien kommer på toppen av en situasjon som allerede er alvorlig», sier Esteban Ortiz.
Overfylte fengsler
En annen utsatt gruppe er de innsatte i regionens overfylte fengsler. Det har vært opprør blant fanger i land som Brasil, Colombia og Ecuador. I Brasil flyktet flere hundre innsatte fra fire fengsler i midten av mars.
I Colombia døde 23 fanger i Modelo-fengselet i forbindelse med det såkalte Covid-19-opprøret. Etter det har myndighetene svart med å løslate 4000 fanger som får sone straffen i hjemmene sine. På den måten håper de å avverge smitte i fengslene.
I Bogotá protesterte arbeidere i den uformelle sektoren og venezuelanske flyktninger og migranter nylig mot #quedateencasa - påbudet om å bli hjemme. "Hva skal vi leve av", spør de. Koronaviruset blottlegger nå alle samfunnets kroker og skavanker, og samfunnet er ikke rettferdig, her i verdens fremste "ulikhetsregion".
Det er i høy grad de rike, de med mulighet til å reise, som har fraktet koronaviruset rundt i verden - også til Latin-Amerika. Men det er regionens fattige som betaler prisen. Både de som blir syke av viruset, de som ikke prioriteres i helsesystemet og de som mister jobbene sine.
El Salvador handlet raskt
Mens det har kommet voldsom kritikk mot den langsomme responsen i særlig Brasil og Mexico, har et annet latinamerikansk land gjort seg bemerket ved å handle bemerkelsesverdig raskt overfor korona-trusselen.
- I den andre enden av skalaen så vi hvordan El Salvador reagerte raskt ved å erklære unntakstilstand, før noen i det hele tatt var blitt smittet. Et raskt og effektivt middel som også kan sees på antallet smittede nå (30 per 1. april, red.anm.), sier folkehelsespesialisten Ortiz.
95 prosent av barna i regionen går i dag ikke på skole på grunn av koronapandemien. Selv om landene tilbyr digitalundervisning, er det en stor andel av barna som ikke reelt har tilgang til den slags undervisning fordi de ikke har tilgang til internett. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det 80 millioner barn i Latin-Amerika som nå også er uten det daglige skolemåltidet de har å leve av, på grunn av stengte skoler.
Les mer: "Skolemat er dagens viktigste måltid, men nå er skolene stengt"
