Abort splitter Latin-Amerika – ulike syn på makt og frihet

Argentina speiler de store motsetningene i Latin-Amerika. Da Argentina i desember 2020 vedtok selvbestemt abort, betraktet kvinnebevegelsen det som en stor seier ikke bare for den argentinske, men for hele den latinamerikanske kvinnebevegelsens kamp. Ikke bare for abort-rettigheter, men også for like rettigheter på arbeidsmarkedet og andre områder.

Mexico, Latin-Amerikas nest største land, er det seneste landet som avkriminaliserte abort. Det skjedde i visse delstater i september 2021. Det var dermed ikke et fullt skritt mot universell selvbestemt abort i Mexico, men et viktig signal og en juridisk presedens til landets mange delstater om at det er slutt med å rettsforfølge og straffe kvinner som har tatt abort.

Latin-Amerika gjennomlever store endringer, med verdikamper på mange fronter. Abort-spørsmålet er spesielt omstridt på et katolsk kontinent der kirken fortsatt har stor innflytelse over folks dagligdag. De framvoksende pinsemenighetene inntar som oftest de samme standpunktene som katolikkene.

Store ulikheter

I mange land i Latin-Amerika blir fortsatt kvinner som har tatt abort straffet med bøter eller fengsel, selv om graviditeten er en følge av voldtekt eller er truer morens helse.

Av de 33 landene i Latin-Amerika og Karibia er selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke bare tillatt uten unntak i Uruguay, Cuba, Guyana, Fransk Guyana og Puerto Rico.

I motsatt ende er abort totalforbudt og straffes med fengsel, selv om graviditeten er resultat av en voldtekt i El Salvador, Honduras, Nicaragua, Den dominikanske republikk og Haiti.

Mellom ytterpunktene er det en stor gruppe med om lag 20 land med store nasjonale og regionale unntak. De mest restriktive landene blant disse er Paraguay, Venezuela, Guatemala, Peru og Costa Rica, der abort bare er tillatt hvis morens liv er i fare. Også i land som Chile, Colombia, Brasil og Ecuador er abort straffbart, men med unntak for voldtekt og misdannelser hos fosteret. I land som Bolivia og Belize er incest og sosioøkonomiske faktorer del av unntakene som kan tillate abort.

Argentinas avantgarde

Tilhengerne av selvbestemt abort er aktive i alle land, og markerer det med det grønne skautet som bæres både av unge jenter og modne kvinner, særlig i storbyer som den argentinske hovedstaden, Buenos Aires.

Men abortmotstanderne er også sterke, støttet av politiske og religiøse grupper som for eksempel den evangeliske lobbyen i Brasils kongress, som har vunnet oppslutning fra om lag en firedel av befolkningen.

Begge gruppene er aktive både i Argentina og i resten av Latin-Amerika, og markerer seg med demonstrasjoner. Særlig i fattige bydeler, der andelen tenåringsmødre er høy. Og begge gruppene har mektige politiske lobbyer og tilhengere i alle landenes nasjonalforsamlinger.

Kongressen i Argentina underkjente forslaget til liberalisert abortlov i første omgang i 2019. Men ett år etter, i desember 2020, ble den vedtatt. Til tross for det er det fortsatt innkjøringsproblemer i de mest konservative provinsene.

To kvinner om motsetningene

Vi har snakket med to kvinner i Argentina, som representerer hver sin side i kampen om selvbestemt abort.

Soledad Deza er president i kvinneorganisasjonen Mujeres x Mujeres (Kvinner for Kvinner), mens Jael Ojuel er ansvarlig for bioetikk og styremedlem i den evangeliske paraply-organisasjonen Aciera.

- Hva mener dere om loven om fri abort fra desember 2020 i Argentina?

Soledad Deza: - Den er et stort framskritt og produkt av 30 års kvinnekamp. Retten til selvbestemt abort uten unntak var en gjeld demokratiet hadde til kvinnene, men også en gjeld i forhold til like rettigheter, frihet, verdighet og folkehelse. Og selv om argentinske kvinner har kunnet få abort siden 1921, dersom graviditeten var på grunn av en voldtekt eller den skapte fare for morens liv, så betyr loven et viktig skritt vekk fra den patriarkalske orden.

Jael Ojuel: - Som gynekolog, jordmor og troende katolikk forsvarer jeg retten til livet, og mener abortloven er unødvendig. Debatten om abort har usynliggjort de virkelige problemer, som kvinner i Argentina lever med. Aborten skader kvinnen, som mister en del av livet ved simpelthen ikke å være ønsket mer. Hemmelige, illegale aborter er en praksis som kan fjernes med preventive kampanjer mot uønskede graviditeter. All død er tragisk, og derfor er vi overbevist om nødvendigheten av å arbeide på tvers av denne kjønnsdebatten for å finne konkrete løsninger, der kvinner ikke foretar aggressive inngrep som dreper hennes ufødte barn.

Om motparten

- Hvordan oppfatter dere motparten, de som ikke har samme oppfatning som dere?

Soledad Deza: - Abortmotstanderne er en del av de samme konservative kreftene som også motsetter seg loven om seksualundervisning og diverse prevensjonsmidler.

De går også mot kampen for likestilling og likekjønnede ekteskap. De forsøker å beholde en situasjon der seksualmoralen styres av religiøse dogmer. Det påvirker den statlige verdsligheten. Det er viktig at staten vedtar lover som avspeiler en konsensus for alle verdier i samfunnet, og ikke bare de religiøse. De som ikke vil abortere, vil uansett ikke gjøre det. Men med strenge straffer for abort, vil kvinner som trenger abort enten tvinges til et ufrivillig moderskap eller en farlig, ulovlig abort. Det er svært urettferdig i et verdslig land som Argentina. Men nå har vi vunnet et stort slag mot fundamentalistene.

Jael Ojuel: - Vi oppfatter aborttilhengerne som hjernevasket av en ideologi som langt fra gir kvinnene makt og frihet. Tvert om tvinges de til å foreta et valg, aborten, som framstilles som den eneste gyldige muligheten. Mange kvinner dør på grunn av dårlig utførte aborter og uvitenhet om hva en abort i virkeligheten er.

Abortloven

- Hva symboliserer abort-loven?

Soledad Deza: - De religiøse og konservative kreftene vil avskaffe loven, og nå har disse kreftene saksøkt staten for å angripe individets fysiske integritet. Heldigvis ser strategien deres ikke ut til å lykkes. Det avslører deres udemokratiske karakter, fordi de ikke respekterer flertallets ønske i Argentina. Samtidig oppfordrer de helsepersonell på sykehusene til å nekte å foreta aborter av samvittighetsgrunner, og dermed underminere Argentinas vedtatte helsepolitikk, sier Soledad Deza, og legger til at abortloven er del av en større kamp om hvem som skal kontrollere fosterets liv.

- Alle forsøk på å stoppe fri abort er del av en større agenda for å bevare det eksisterende seksuelle hierarkiet, der nytelse og reproduksjon ikke er adskilte. Derfor angriper de retten til å bestemme, fordi den også åpner for retten til å bestemme over andre aspekter i samfunnet og for individet, sier hun.

Jael Ojuel: - Abortloven avspeiler politiske vinder i Argentina for tiden, som den sittende regjeringen har utnyttet til å få den vedtatt. Abortdebatt har det også vært under tidligere regjeringer, men denne gangen var det nesten ingen debatt og regjeringen fikk vedtatt abortloven med sitt flertall. Den har ikke latt de mange motstanderne over hele landet komme til orde. Vi oppfatter dette som en global kamp, der visse politiske ideologier forsøker å manipulere nye generasjoner mot kristne verdier. Disse kreftene, som er sterke i våre samfunn, skaper et opprør mot livet, men også mot familieverdier, kvinnens identitet og de etiske og moralske roller som Gud skapte for mennesket.

- Sør-Amerika som region opplever en polarisering i disse verdikampene, seksuelle, men også etniske og sosiale. Hvordan opplever dere regionen med det for øyet?

Soledad Deza: - Det skjer en gjenoppblomstring av konservative krefter som følge av Donald Trump, men også den høyreradikale Jair Bolsonaro i Brasil og visse religiøse krefter i Spania og Europa. Alle tiltak for å innskrenke seksuell autonomi, selvbestemmelse, er del av en disiplinerende politikk, særlig overfor kvinner, men også overfor etniske eller andre seksuelle minoriteter. I Sør-Amerika er de fleste feministiske bevegelser antirasistiske og antikapitalistiske, og kjønnsproblematikken er i bunn og grunn en maktkamp om retten til at bestemme over alle borgere. Til forskjell fra kvinnebevegelsen i Europa har den latinamerikanske kvinnebevegelsen også kjempet, og kjemper, mot koloniseringen utenfra, så vår kamp er også for hele Latin-Amerikas uavhengighet.

Jael Ojuel: - Sør-Amerika er fullt av debatter på kryss og tvers om et oppgjør som i virkeligheten dreier seg om en ny indoktrinering og en homogenisering av hva som er tillatt, av verdiene. Massemediene stikker ut den den politiske linjen og ideologien i vår region, som historisk er konservativ og med kristne verdier. Vi oppfatter disse populistiske vindene som dobbeltmoralske, fordi de hever fanene for menneskerettighetene, men samtidig er reaksjonære overfor våre tradisjonelle verdier.

Hever stemmen

- Hva gjør dere konkret med alt dette?

Soledad Deza: - Jeg, og vi, er feminister og lever et feministisk liv, med aktivt forsvar for alle slags rettigheter. Jeg er advokat i mitt sivile liv, og vi rådgiver mange kvinneorganisasjoner og kvinner som er blitt kriminalisert på grunn av abort eller er ofre for vold. Vi gjør hele tiden undersøkelser for å vise hvor i samfunnet lovfestede rettigheter fortsatt ikke er innført. Vi er overbevist om at vi bare kan få til endring gjennom kollektiv innsats sammen med borgerne.

Jael Ojuel: - I Aciera hever vi konstant våre stemmer til forsvar for livet. Vi arbeider ute i alle boligstrøk, men også med profesjonelle i helse- og undervisningssektoren for å kaste lys over disse emnene.