Millioner kastet ut i fattigdom i Latin-Amerika som følge av pandemien

Latin-Amerika er regionen i verden som har blitt hardest rammet av koronapandemien. Selv om regionen bare har 8 prosent av verdens befolkning, har 20 prosent av de samlede smittetilfellene og 32 prosent av dødsfallene blitt registrert her.

Men pandemien er ikke bare et helseproblem. Nedstenginger og smitteverntiltak har rammet en sårbar økonomi svært hardt.

Det er ikke lenger siden enn 2018 at middelklassen i Latin-Amerika ble regnet som den største gruppen, en utvikling som pandemien har snudd - i hvert fall på kort sikt. Fem millioner er kastet ut fra middelklassen og inn i fattigdom det siste året.

- Regionen befinner seg i en kryssild. Den er disproporsjonalt påvirket av pandemien, men også krisen som pandemien har ført med seg, sa Felipe Jaramillo, som er Verdensbankens direktør for Latin-Amerika, på et webinar i forbindelse med framleggingen av rapporten.

Økonomien har krympet

Jaramillo viser til at økonomien i regionen krympet med 6,5 prosent i 2020, som er den største økonomiske nedgangen som har blitt registrert.

- Vi håper at vi får en oppgang på rundt 5 prosent i år, men det er ikke nok for å få oss tilbake til der økonomiene var i 2019, sa han.

Mellom midten av 2000-tallet og 2014 ble fattigdomstallene i Latin-Amerika halvert, og to tiår med inntektsøkning gjorde at mange ble løftet ut av fattigdom og inn i middelklassen. Ulikhetene i inntekt har også blitt redusert de siste årene.

- Konsekvensen av pandemien og den bredere krisen den har medført, er svært bekymringsfull med tanke på fattigdomstall og den sosiale utviklingen, sa Jaramillo.

Snudd utviklingen

Middelklassen har vokst i alle delene av regionene, men i særlig stor grad i Brasil og landene på den sørlige halvkule.

- Utviklingen har satt regionen mange år tilbake, og i noen tilfeller dreier seg som flere tiår. Flere ting som har blitt oppnådd, har gått tapt. I de fleste land har fattigdomstall forverret seg, ulikhetene har økt, og middelklassen har forvitret, sa han.

I 2019 tjente 230 millioner personer i regionen, som tilsvarer 38 prosent av befolkningen, mellom 13 og 70 dollar om dagen. 37 prosent blir til sammenligning regnet som sårbare økonomisk, med en inntekt på mellom 5,50 og 13 dollar om dagen, skriver El Pais. 22 prosent blir regnet som fattige.

Kjønnselement

Jaramillo trakk fram grupper som historisk sett har vært marginalisert, som urinnvånere og personer med afrikansk opprinnelse.

- Det er også et kjønnselement i denne krisen her. Kvinner har lidd disproporsjonalt gjennom tapte jobber og kjønnsmotivert vold har økt.

- Uheldigvis har virkningen av pandemien rammet de mest sårbare hardest, sa han.

I rapporten viser Verdensbanken til at mange har innført en rekke former for krisehjelp, blant annet direkte pengeutbetalinger. I Brasil har krisehjelpen veid opp for inntektstap knyttet til pandemien, men det er ikke ventet at hjelpen kan opprettholdes lenge.

- Uten tiltakene, særlig uten Brasils kriseoverføringer, antyder prognosene at over 20 millioner kunne ha mistet middelklassestatusen, skriver Verdensbanken.

Håp

Brasil, som er det største landet i Latin-Amerika, har vært pandemiens episenter. Landet har registrert over 18 millioner smittetilfeller og over 500.000 dødsfall, ifølge de siste tallene fra helsedepartementet.

I mai hadde Latin-Amerika samlet registrert over 950.000 dødsfall, med Brasil, Colombia og Argentina som landene med flest smittede.

Det er også grunn til å ha håp, ifølge Verdensbanken. Latin-Amerika har som følge av koronapandemien framskyndet en digital transformasjon.

Blant annet har hjemmekontor og sosial distansering vist behovet for alternative måter å kjøpe varer og tjenester på.

- Bruken av digitale teknologier har akselerert og kan endre hvordan det jobbes og hvordan man kan få tilgang på utdanning, helse og finanstjenester. Det er voksende jobbmuligheter i disse nye delene av økonomien, sier Jaramillo i rapportens forord.