«Pleie av overklassens syke utføres fortsatt av fattige kvinner»
Siden Ecuador erklærte korona-unntakstilstand 20. mars er titusener av hushjelper etterlatt i en svært sårbar situasjon. Mange har hatt som oppgave å ta seg av syke og pleietrengende.
Pleie av overklassens syke utføres fortsatt av fattige kvinner, uten noen form for beskyttelse og uten at de får hjelp til å forstå hvordan koronasmitte kan forhindres.
Alexandra Moncada, Care Ecuador
María Cruz Sánchez Corozo (50) bor i et av de fattigste områdene i den sørlige delen av Ecuadors største by, Guayaquil.
Denne storbyen, som har 70 prosent av landets korona-smittede, er selve episenteret for virusutbruddet i Ecuador - landet i Latin-Amerika med høyest antall koronasmittede og -dødsfall per innbygger.
Da myndighetene erklærte portforbudet 20. mars, fikk María beskjed fra familien hun jobbet for at de ikke lenger kunne betale lønnen hennes.
Lønn: 1900 kroner uka
María passet familiens tre-åring for 180 dollar (omlag 1900 kroner) i uka. Arbeidsgiverne hennes hadde ikke ansatt henne på en formelt godkjent måte, og dermed er hun uten rettigheter - og har blitt fratatt sitt levebrød.
Det finnes mange kvinner i samme situasjon som María i byen Guayaquil, i andre deler av Ecuador og i Latin-Amerika. De finnes også i regioner hvor det er vanlig å bruke latinamerikanske kvinner som hushjelp, som for eksempel Spania eller USA.
Mangel på inntekt er ikke den eneste trusselen mot kvinner som har husarbeid som yrke. Leder av organisasjonen Care i Ecuador, Alexandra Moncada, fordømmer det faktum at mange betalte husarbeidere har blitt tvunget til å bli værende i arbeidsgivernes hjem under pandemien.
- Pleie av overklassens syke utføres fortsatt av fattige kvinner, uten noen form for beskyttelse og uten at de får hjelp til å forstå hvordan koronasmitte kan forhindres, sier hun.
Flertallet mangler rettigheter
Lenny Quiroz Zambrano er generalsekretær i hushjelpenes fagforening La Unión Nacional de Trabajadoras Renumeradas del Hogar y Afines - Untha. Hun bor også i Isla Trinitaria.
Ifølge henne er den største trusselen for de kvinnelige hushjelpene «at de ikke kan ivareta sin egen helse». Hun er bekymret fordi hun mener de har små muligheter til å beskytte seg effektivt mot viruset.
Etter den siste folketellingen i 2010 var antallet betalte hushjelper i Ecuador drøyt 222 000 personer. Arbeidsdepartementet registrerte likevel bare omlag 62 000 lovlige arbeidskontrakter for kvinner som jobber i yrket. Det betyr at kun en liten andel av kvinnene som tjener til livets opphold som hushjelp, faktisk er formelt registrert. Det gjør samtidig at de har svake muligheter til å ivareta sine egne rettigheter.
Verst rammet, flest hushjelper
Guayas-provinsen, hvor storbyen Guayaquil ligger og hvor koronasmitten er mest konsentrert, er også den provinsen med flest hushjelper, viser en rapport fra CARE Ecuador. «Betalt arbeid i hjemmet er en av sektorene hvor usikkerheten og mangelen på kontroll og garantier for arbeid og sosiale rettigheter, er størst», står det i dokumentet.
For en uke siden døde Betty Vera - som var medlem av Untha - av covid-19. Hun ble samtidig offer for kaoset og den dårlige beredskapen som har rådet i storbyen Guayaquil under pandemien. Liket hennes ble liggende i fem dager på fortauet foran huset før myndighetene hentet det.
Familien hennes har ingen penger, sier de. De mener at nabolag som Isla Trinitaria, hvor Betty bodde, ikke får besøk av rettsmedisinere fra politiet like ofte som mer sentrale deler av Guayaquil.
Ifølge Untha er 90 prosent av de 300 medlemmene av organisasjonen hovedforsørgere i sine husholdninger. Noen er gifte, andre ikke. De fordeler tiden sin mellom rengjøringsoppgaver i hjemmene til familier tilhørende middel- og overklassen og andre uformelle jobber, som gatesalg.
Mennene har mistet inntekt
Noen av kvinnene er gift. De fleste av disse kvinnenes ektemenn jobbet som murere, blikkenslagere eller i uformelle salgsjobber - fram til koronakarantenen ble innført, vel og merke. Nå er mange av disse jobbene borte, eller de opplever sviktende inntekter.
46 prosent av landets arbeidsstyrke tilhører uformell sektor, ifølge tall fra Ecuadors nasjonale statistikkbyrå. Dette er mennesker som ikke kan slutte å jobbe hver dag for å tjene til livets opphold - selv om det innføres karantene. De har rett og slett ikke noe å leve av hvis de blir hjemme. Og samtidig har de per i dag heller ikke mulighet til å jobbe som følge av koronakrisen. Det er en umulig cocktail og en farlig tikkende bombe, mener mange observatører i landet.
Alexandra Moncada legger vekt på andre alarmerende data, slik som det faktum at hushjelpene starter arbeidslivet når de er barn mellom 10 og 12 år gamle, og at de i gjennomsnitt jobber i femti år.
65 prosent av familiene som har hjemmeboende hushjelp tilhører byområdene og er husholdninger med høy inntekt, viser en CARE-undersøkelse fra 2018. Analysen viser også at 60 prosent av disse hushjelpene kommer fra fattige hjem: 7 av 10 har ikke adgang til rent vann eller sanitærtjenester, og svært få har fullført grunnskolen.
19 millioner er hushjelper
Fagforeningsleder Moncada mener at Arbeidsdepartementet landet burde utøve korona-inspeksjoner for å sikre rettighetene til dem som jobber som hushjelp. Både helseutfordringer, økonomi, jobbsikkerhet og vold er blant hennes bekymringer.
- Denne krisen viser hvor stor ulikhet vi har i landet vårt, og i en slik overveldende situasjon er det stor risiko for at graden av vold mot kvinner også øker, sier hun.
19 millioner kvinner jobber som hushjelper i private hjem i Latin-Amerika, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Det utgjør hele 7 prosent av arbeidsstyrken i byene.
Norge, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, lanserte i fjor et eget bistandsprogram mot slaveri. Tiltak for hushjelper i ulike land er blant det som vurderes.
Les mer:
Budsjettlekkasje om norsk slaverisatsing
Beate Thoresen i Norsk Folkehjelp om arbeiderrettigheter og slaveri i Ecuador
Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp: Moderne slaveri angår oss alle
