Furukawa-saken: Historisk rettsavgjørelse om ​​moderne slaveri i Ecuador

I februar ble boligen til Manuel Torres på Furukawas abacáplantasje ødelagt. Ifølge Manuel var gjerningspersonene fra det japanske selskapet Furuwaka, som produserer og eksporterer abacá, et plantefiber som blant annet brukes i bilindustrien.

I dag er Manuel Torres 48 år gammel. Da han begynte å jobbe for Furukawas abacáplantasjer i Ecuador, var han 25.

Ødeleggelsen av boligen hans skjer etter at en rettsdommer i den nærliggende byen Santo Domingo erklærte at forholdene 123 av abacá-arbeiderne arbeidet og levde under var å regne som «moderne slaveri». Det er første gang dette skjer i Ecuador.

Først rev de, så brant de eiendelene

Manuel sitter på sammenraste murblokker, de sørgelige restene etter den ødelagte boligen sin. Han sier at han ikke vil finne fred før selskapet og staten gir ham det han fortjener etter de mange årene han har jobbet for Furuwaka.

- Folk levde her, vi har bestandig vært her, og så kom de plutselig og rev alt ned, alt var over…, sier mannen, som er analfabet, lik størstedelen av dem som jobber for Furuwaka.

Etter å ha revet boligen, brant Furuwaka-folkene de få eiendelene til Manuel, blant dem en madrass, klær, et par støvler og leker som tilhørte barna og barnebarna hans.

Tusenvis av abacá-palmer og et par grønne matbanan-trær reiser seg rundt ham. Dette er maten som holder abacá-arbeidernes sult unna hver dag.

De fleste arbeiderne ved Furuwaka er, som Manuel Torres, afroecuadorianere fra den nordvestlige delen av Ecuador. Den nylig avsagte dommen viser til en form for slaveri som er definert av FN-systemet, et slags moderne slaveri som krenker retten til et verdig liv, helse, personlig frihet, materiell likhet og ikke-diskriminering. Dommeren konkluderte også med at den ecuadorianske staten er ansvarlig for å ha unnlatt å handle for å forhindre virksomheten som begikk forbrytelsene.

Og den historiske avgjørelsen i Ecuador har faktisk en direkte forbindelse til Norge. Den norske konsulen i landet gjennom 16 år, Marcelo Almeida, har vært tilknyttet Furuwaka i ulike lederstillinger siden 1996 (både som styreleder for selskapet og som administrativ leder) og frem til nylig.

Ifølge hjemmesiden til det norske konsulatet er Almeida fortsatt norsk konsul i Ecuador, med ansvar for blant annet for å fremme gode handelsforbindelser mellom de to landene.

Les mer: Norsk konsul i Ecuador beskyldes for slave-lignende forhold på plantasje

Nekter å forlate stedet

Tilbake til abacá-arbeideren Manuel. Nå bor han i et skur som er satt opp med treplater og pinner og dekket av et svart plasttak. Skuret er satt opp like ved en vei inne på plantasjens område.

Flere av naboene hans, som også er abacá-arbeidere, hjalp ham med å bygge det midlertidige husværet, som han sier han nekter å forlate «før rettferdigheten skal skje fyllest». Hans kone, barn og barnebarn kjemper sammen med ham, mot konstante trusler fra personer tilknyttet selskapet, forteller de.

Men det er ikke alt, sier Manuel. Bare ni dager etter at boligen hans ble revet i februar, forsøkte ansatte ved Furuwaka å kjøre på ham med en lastebil da han kjørte på motorsykkelen sin på en av stiene inne på plantasjen. I høy hastighet nærmet firmakjøretøyet seg ham, så han til slutt ble tvunget overende. I fallet ble han skadet på armene, beina og overkroppen og motorsykkelen tok også skade.

Manuel forteller (og det finnes dessuten bilder av episoden som bekrefter hans historie) at en av passasjerene i bilen som ville kjøre over ham, var Byron Flores.

Flores var Ecuadors viselandbruksminister til februar 2020 og har siden mai det året vært produksjonssjef i Furuwaka. Vi har forsøkt å få en kommentar fra Byron Flores til denne artikkelen, men han har ikke ønsket å kommentere. Per i dag har ikke påtalemyndigheten gått til rettslige skritt i denne delen av saken.

José Cuero er bonde og støtter protestene til Manuel og familien hans. José er 56 år gammel og har også jobbet for Furuwaka, første gang da han var tolv.

- Både faren min og moren min døde mens de jobbet i dette selskapet, og så fikk vi ikke engang hjelp til å kjøpe kister da de døde, sier han.

Les mer: Slik er forholdene for Ecuador-konsulens plantasjearbeidere

Venter på erstatning

På en annen plantasje ni kilometer unna, bor en annen gruppe abacá-arbeidere, blant dem Susana Quiñónez. Hun er svært takknemlig og opprømt etter rettens avgjørelse om moderne slaveri, men også fast bestemt på at så lenge erstatningsoppgjørene ikke har funnet sted, vil hun ikke finne fred.

Susana har født to av sine barn inne på Furukawas plantasjer: de andre arbeiderne bar henne i hengekøye over skuldrene til et passende sted å føde.

I dag er hun 59 år gammel, men hun husker da hun for et år siden ble tvunget ut av plantasjeboligen hvor hun både jobbet og bodde, etter at politiet kom inn og skjøt i luften for å skremme arbeiderne. En av disse kulene traff en av onklene hennes, som senere døde av skadene, forteller Susana.

"Dette viser at det på tross av erstatningsløfter og dommen, som anerkjente at det har pågått brudd på menneskerettigheter og grunnlovsrettigheter, så fortsetter selskapet produksjonen uten noen form for sanksjoner eller begrensninger", uttalte solidaritetskomiteen Aldri mer Furukawa i en uttalelse etter hendelsen med Manuel.

Ble avslørt i februar 2019

For to år siden, i februar 2019, kunne en rapport fra Ombudsmannens kontor avsløre at over 1200 bønder, som nesten alle er afro-ecuadorianere, hadde jobbet for Furukawa i Ecuador under slavelignende forhold.

Journalister som besøkte plantasjen var sjokkert over forholdene. Arbeiderne og familiene deres hadde verken innlagt drikkevann eller strøm. De primitive maskinene de jobbet med innebar stor fare for ulykker. Mange hadde lemlestede fingre, armer og bein etter arbeidsulykker.

Noen hadde jobbet der siden de var åtte år gamle, andre fortsatte å jobbe selv om de hadde passert pensjonsalder. De fleste var og er analfabeter, og det er enda flere som aldri har blitt fødselsregistrert og aldri har hatt sine nasjonale identitetskort. De eksisterte ikke for den ecuadorianske staten.

To år senere fastslo en antropologisk ekspertrapport at den såkalte Furukawa-saken inkluderer «angrepsepisoder, til og med arbeidstakeres død, som aldri har blitt rapportert, arbeiderne følte en hjelpeløshet i møte med den symbolske makt som selskapet utøver over dem». Tilsvarende var de og rettighetene deres også glemt av statlige institusjoner.

Les mer: Parlamentarikere i Ecuador vil frata norsk konsul tittelen

En historisk dom

Domsavsigelsen markerer en milepæl for forsvaret av menneskerettighetene i Ecuador.

Alejandra Zambrano, en av ofrenes forsvarsadvokater, forsikrer imidlertid at avgjørelsen «kun er et første skritt». Påtalemyndighetene etterforsker fremdeles Furuwaka, men etterforskningen kommer ikke videre fordi aktoratet sier de ikke har penger til å betale for de nødvendige undersøkelsene.

En annen av abacá-arbeidernes forsvarere, Alejandro Morales, minnet om at det under høringene ble demonstrert at virksomheten hadde brukt en arbeidstaker som vitne til å lyve i sin erklæring. Dette kunne være «en mulig prosedyremessig forfalskning» som påtalemyndigheten må ta med i sin etterforskning.

I tillegg ble det påvist at arbeiderne hadde blitt utsatt for rasistiske angrep «som går under kategorien hatkriminalitet, hvilket påtalemyndigheten også må undersøke.»

Gjennom disse to årene har talsmennene for to departementet, Statsministeriet (Ministerio del Gobierno) og Arbeidsdepartementet, benektet at det har pågått brudd på bøndenes grunnleggende rettigheter og har i stedet forsøkt å redusere saken til en arbeidskonflikt.

Les mer: Norsk Folkehjelp og LO om slaveskandalen i Ecuador

Fikk rettslig erklæring

Manuel Torres er blant de tidligere ansatte i Furukawa som, i påvente av et endelig utfall i erstatningssaken, har fått utstedt en rettslig erklæring om at han krav på beskyttelse. Erklæringen ble utstedt av en dommer i mars 2020 og ratifisert i desember av de samme dommerne ved provinsdomstolen i Santo Domingo.

Det rettslige tiltaket forbyr selskapet å ødelegge stedene som bøndene har bodd, og som de har brukt som base for sin motstandskamp. Boligene ansees som bevis i en rettslig prosess, og det er også de eneste stedene disse fattige menneskene har å bo.

Men som tidligere nevnt: Plantasjeselskapet har sett bort fra forbudet. De gamle arbeiderboligene er ødelagt.

Likevel. Etter å ha hørt om rettens historiske avgjørelse om slavearbeid følte abacá-arbeider Manuel Torres at de hadde oppnådd en viktig seier.

- Nå føler jeg meg svært takknemlig, og så glad for at det skjer fremskritt i saken. Vi kjemper videre, sier han.

Ecuadors visearbeidsminister Sharian Moreno er bedt om kommentar, men har ikke ønsket å uttale seg til denne artikkelen. Selskapet Furukawa har heller ikke ønsket å kommentere.

Les mer: Furukawa-plantasjen: Ombudsmannen kritiserer myndighetene