På gift-tur til «Amazonas’ Tsjernobyl»: 
– Dette er et økomord

– Det er en katastrofe, det som har skjedd her. Oljen her kommer aldri til å brytes ned. Dette er utvilsomt et økomord, sier Donald Moncayo.

Ikledd hvite gummihansker holder han hendene sine fram, fulle av jord fra bakken i regnskogen. Jorden er innsmurt av klissete, svart og tykk olje. 

Vi befinner oss i den ecuadorianske delen av Amazonas, og Moncayo viser oss rundt på en «toxic tour» i området hvor oljeselskapet Texaco (i dag Chevron), da de opererte i området fra 1964 til 1992, etter sigende etterlot oljeavfall i åpne bassenger som spredte seg ut i bakken og videre ut i vannveiene. Milliarder av liter med giftig avløpsvann havnet i elver i det som blir kalt en av historiens største miljøkatastrofer. 

Aktivister omtaler området som «Amazonas’ Tsjernobyl». 

Oljesølet preger fortsatt et av de mest artsmangfoldige økosystemene i verden. Donald Moncayo er koordinator for Union of People Affected by Texaco (UDAPT), en urfolksorganisasjon som ble berørt av oljeforurensningen. 

– Dette var ingen ulykke. Bassengene oppsto ikke ved en tilfeldighet. Oljen er her fordi det ble begått en forsettlig forbrytelse, hevder Moncayo, og legger til:

– Og den dreper natur og mennesker.

Toxic tour i regnskogen

Vi er i Lago Agrio, en by i det nordøstlige hjørnet av Ecuadors Amazonas, et distrikt som ble grunnlagt på 60-tallet som base for Texacos oljeutvinning. Også andre oljeselskaper fulgte etter. På den tiden var området dekket av regnskog hvor det levde ulike urfolk, men de måtte flytte etter hvert som oljeselskapene rykket inn.  

Som del av jobben i UDAPT tar Donald Moncayo journalister, aktivister og turister rundt på såkalte «toxic tours» i regnskogen. Vi kjører mellom de forskjellige stoppestedene i jeepen hans. Fra vinduet ser vi et omfattende nettverk av oljeførende rør, som frakter råoljen videre til hovedstaden Quito eller til Esmeralda, en stor havn i den nordvestlige delen av Ecuador.  Vi parkerer og går ned til et lite avløp. «Fare» står det skrevet på et skilt. Moncayo, som har på seg gummistøvler for anledningen, rører rundt i vannet med en lang pinne. Like etter flyter oljen opp til overflaten.

– Alt dette er olje, sier han, og forklarer at det samme vannet siver videre ut til urfolk rundt om i Amazonas.

– Folk drikker fortsatt dette vannet. De bruker det til matlaging, og de bader og vasker klærne sine i det, sier Moncayo.

Klassisk eksempel på «økomord»

Oljekatastrofen er et eksempel på «økomord», mener Moncayo. 

Økomord er en betegnelse for «ulovlige eller hensynsløse handlinger» som blir begått vel vitende om den alvorlige skaden de kan påføre miljøet. Definisjonen ble formulert av et juridisk panel sommeren 2021 i samarbeid med organisasjonen Stop Ecocide International.

Det er fortsatt ikke blitt anerkjent som en internasjonal forbrytelse. Men en gruppe dedikerte miljøforkjempere og -advokater kjemper for å gjøre økomord til den femte internasjonale forbrytelsen ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

En av advokatene er ecuadorianske Pablo Fajardo, som jobber i byen Shushufindi, like i nærheten av Lago Agrio. Han var med 30 000 lokale innbyggere, blant dem mange urfolk, kjemper for erstatning som følge av oljesølet. 

Saken vant fram i Ecuador i 2011 og Chevron ble funnet ansvarlig for den massive oljeforurensningen som har ødelagt livsgrunnlaget for så mange lokalsamfunn. Ifølge dommen var 880 avfallsbassenger spredt utover 450 000 hektar i det som var Texacos tidligere operasjonsområder – fordi det var den enkleste måten å kvitte seg med avfallet på.

– Det er nødvendig, og det haster, å innføre økomord som den femte forbrytelsen mot menneskeheten, slik at enhver person, stat eller virksomhet som forårsaker alvorlig skade over tid og i et spesielt område – havet, jungelen, skogen, ørkenen – blir stilt for retten, sier Pablo Fajardo til Panorama.

«Chevron saboterer den juridiske prosessen»

Men Chevron har aldri betalt de 9,5 millioner dollar de ble idømt å betale i erstatning.

Det har nemlig vist seg å være vanskelig å få avgjørelsen iverksatt, da Chevron har gått til rettslig motangrep for å sabotere den juridiske prosessen. Nettopp derfor har UDAPT forsøkt – dog uten hell – å få andre land, som Argentina, Brasil, Canada og USA, hvor Chevron eier aksjer som kan beslaglegges, til å ratifisere avgjørelsen.

Chevron trakk likevel ikke all sine eiendeler ut av Ecuador, men saksøkte landet ved den internasjonale strafferettsdomstolen for økonomisk kompensasjon.

– Etter at vi sendte inn kravet mot Chevron, begynte Chevron å forhandle fram et forlik med regjeringen. På 90-tallet betalte de nemlig 40 millioner til regjeringen og ble fritatt ansvar. Ifølge Chevron betyr det at det er den ecuadorianske regjeringen som er ansvarlig for alt, og derfor saksøker de Ecuador i en privat voldgift, forklarer Julio Prieto, som er miljøadvokat i Ecuador.

– Det førte til at Ecuador ble beordret til å gjøre alt for å forhindre oss i å håndheve dommen. Så nå saksøker vi også regjeringen ved den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen, for å stå i veien for oss, utdyper Prieto.

– Så saken er langt fra slutt, den har nettopp startet, sier han.

Prieto viser til at Chevron i 2009 tydde til en rettslig mekanisme, Investor-State Difference Arbitration System, for å saksøke Ecuador ved Den faste voldgiftsdomstolen (CPA) i Haag med påstand om at landet hadde brutt en felles bilateral investeringstraktat mellom Ecuador og USA. Og i 2018 avga CPA-voldgiftspanelet en kjennelse til fordel for Chevron, som beordret Ecuador til å annullere avgjørelsen fra domstolen i Sucumbíos.

Chevron skrev da i en pressemelding at selskapet ikke er forpliktet til å opprettholde den ecuadorianske dommen.

Ifølge Pablo Fajardo er hele forløpet det perfekte bevis på hvor enkelt det er for store selskaper å unnslippe ansvar.

– Det finnes ingen rettferdighet, særlig ikke når forbryteren er et transnasjonalt selskap og ofrene er urfolk, bønder og natur, sier han.

Og nettopp derfor trengs det en ny rettsmekanisme, mener han. Det er her ønsket om å innføre økomord som internasjonal straff kommer inn i bildet.

– Amazonas’ urfolk har alltid respektert og kjempet for å forsvare naturen, men aldri blitt hørt. Forbrytelsen – økomordet – fortsetter og naturen og samfunnene fortsetter å være ofre for den, sier Fajardo.

Når vi møter ham på kontoret hans i Shushufindi, forteller han at han er svært frustrert over å kjempe en kamp mot et system med så stor makt.

– Men hvis jeg ikke tar kampen, hvem gjør det da?

Økning i antall sykdomstilfeller

For Donald Moncayo og Pablo Fajardo fortsetter kampen mot Chevron. Sammen med kollegaene i UDAPT kjemper de nå for å kreve rettferdighet for dem som er blitt syke på grunn av oljeutvinningen, slik de hevder.

– Vi ser en økning i antall krefttilfeller, hevder Moncayo.

Det er vanskelig å bevise noen direkte sammenheng mellom oljeforurensning og sykdomstilfeller. Men ifølge en rapport (2018-2022) som UDAPT, sammen med Clínica Ambiental står bak, har det over fem år blitt registrert 442 mennesker med kreft i oljeutvinningsprovinsene.

Kvinner er særlig utsatt. De utgjør 72 prosent av krefttilfellene, og særlig livmorhalskreft og brystkreft er utbredt. Det kan kanskje ha å gjøre med å kvinner ofte tar hånd om husarbeidet, herunder håndteringen av vann (fra elven) som kan ha forbindelse til oljeforurensningen i området. Antallet dødsfall blant de registrerte krefttilfellene var 155, det vil si mer enn en tredjedel av dem som står i rapporten.

«Dødslighterne»

Men det er ikke bare oljen som forurenser områdene. Det gjør også de gigantiske gassblussene som kan sees på lang avstand, fordi de sender oransje flammer høyt opp mot den blå himmelen over trekronene i regnskogen. Gassblussene brenner av tilhørende gass som slipper ut under oljeboringen og er altså en måte å «rense» oljen på. Gassen består av ulike komponenter: propan, svovel, kulldioksid og drivhusgassen metan. Og restene av denne forbrenningen finner veien til elver, forsurer regnet og ender på avlinger og jord, hvor de skader dyr og planter – og derfor også mennesker. 

En irrasjonell industriell praksis som ikke bare lekker brukbar energi, men som også er en kilde til drivhusgasser og lokal forurensning, mener kritikerne.

– De er farlige og avhengig av eksponeringstid og mengden utslipp toksiner, kan de være én av årsakene til kreft i området, sier Pablo Fajardo.

Siste stopp på Toxic Tour er ved nettopp et gassbluss. Vi følger etter Donald Moncayo helt bort til stålrøret, hvor han viser oss de døde insektene som ligger strødd rundt om på bakken, levende brent av den glohete gassen. Vi snur, for det for varmt og føles helseskadelig. Men det er i disse omgivelsene lokalbefolkningen lever.

De fleste gassblussene i Ecuador finnes her i det nordøstlige hjørnet av Amazonas. I 2019 var det 447 gassbluss i regionen rundt Lago Agrio: i regnskogen, ved elver og selv midt i byer. Alle som bor her lukter sotet hver dag, for blussene brenner døgnet rundt.

De lokale kaller dem «Mecheros de la muerte»  – dødslightere.

I februar 2020 gikk en gruppe bestående av ni jenter, støttet av blant annet UDAPT, til forfatningsrettslig sak mot den ecuadorianske staten som tillater gassblussene. I 2012 avga provinsdomstolen i Sucumbíos dom og uttalte at den ecuadorianske stat, ved å tillate bruk av gassbluss, bryter retten til et sunt og økologisk balansert miljø, herunder retten til helse og naturens rettigheter.

– I dommen beordret dommerne staten til å fjerne gassblussene i løpet av en 18 måneder lang periode. Den fristen utløp i mars år. Staten har altså ikke overholdt sin forpliktelse. Jeg bor selv i Shushufindi, hvor det er mange gassbluss. Vi har gjort undersøkelser som viser at hver gassbluss kan forurense vannet, jordsmonnet og avlingene med en radius på opptil 10 kilometer, sier Pablo Fajardo.

Epilog: Fortsatt en oljehotspot

Olje er Ecuadors største eksportvare, og Lago Agrio er fortsatt en oljehotspot – i dag for det statseide oljeselskapet PetroEcuador. I fjor annonserte den president Guillermo Lasso nye planer for å doble oljeproduksjonen. Men ifølge Donald Moncayo vedlikeholder ikke regjeringen de gamle rørledningene, som kan legge olje ut i naturen, og derfor kjemper UDAPT mot regjeringen. Men dét er ikke ufarlig. Både Donald, Pablo og hans kollegaer har mottatt trusler. Et par dager før vi besøkte urfolksorganisasjonens kontor i Lago Agrio, ble en kollega overfalt med kniv, forteller de. Gjerningsmennene ga ham en lapp med beskjed om å slutte å blande seg i ting som ikke angår ham. Og omtrent en måned etter at vi forlot Ecuador, ble Eduardo Mendúa fra urfolket Cofán drept. Han ledet en motstandsleir i regnskogen for å stoppe PetroEcuadors boring etter olje i Cofán-folkets territorier. 

Kilder: Appeals planned as Amazon residents win ruling against Chevron og Ecuador banned gas flaring over a year ago. Why is it still happening?