Amazonas når «vippepunktet» raskere enn ventet

Amazonas kan nærme seg et såkalt «vippepunkt» langt raskere enn man tidligere har antatt, viser en ny studie som ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Forskerne som står bak studien, har analysert satellittdata fra de siste 25 årene. For første gang har de kunnet måle Amazonas' motstandsevne mot blant annet tørke og skogbrann, som er en viktig indikator for skogens tilstand. Motstandsevnen har falt i tre firedeler av regionen, som til sammen inneholder halvparten av verdens regnskog.

Regnskogen i Amazonas dekker fem millioner kvadratkilometer i ni forskjellige land. Rundt 20 prosent har blitt avskoget siden 1970, i hovedsak for å produsere tømmer, soya, palmeolje, biodrivstoff og storfekjøtt. I tillegg foregår det gruvedrift – hovedsakelig illegalt – i deler av regionen.

Halvert evne til å gro tilbake

I de områdene som er verst rammet av avskoging og tørke, er skogens evne til å gro tilbake redusert med om lag 50 prosent, sier Tim Lenton. Han har vært med på å utføre studien og er direktør ved Global Systems Institute på Unviersity of Exeter.

– Motstandsevnen endret seg mer enn 50 prosent i stedene som ligger nærmest menneskelig aktivitet og på de tørreste stedene, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Ulike klimamodeller har spådd at global oppvarming i seg selv kan bidra til å forandre Amazonas fra regnskog til savanne. Allerede er jordas overflate i gjennomsnitt 1,1 grader varmere enn før den industrielle revolusjon. Om ikke man reduserer klimagassutslippene, kan det føre til at Amazonas' overgang til savanne kan være garantert innen midten av århundret, ifølge studien. Tidligere har studier anslått at det kunne skje i begynnelsen av neste århundre.

Mange vippepunkter

– Men det er naturligvis ikke bare klimaendringene som bidrar til dette. Folk jobber hardt med å kappe ned trær og brenne gjennom skogen. Det er et annet presspunkt, og disse to henger sammen, så det er bekymring for at overgangen kan skje raskere, sier Lenton.

Amazonas er ikke det eneste stedet som kan nå et slikt vippepunkt og dermed føre til dramatiske endringer i verdens klima: det gjelder også isflakene på Grønland og i Antarktis, permafrosten i Sibir som er full av karbondioksid og metan, monsunregnet i Sør-Asia, korallrevenes økosystemer og Golfstrømmen som Norge nyter godt av.

Avskogingen i Brasil har økt dramatisk siden høyreradikale Jair Bolsonaro ble landets president ved nyttår 2019. I 2021 var avskogingsraten den høyeste på 15 år. Der Amazonas har pleid å ta til seg CO₂, mener forskere nå at den brasilianske regnskogen nå slipper ut 20 prosent mer CO₂ enn den absorberer.

Store mengder CO₂ kan slippe fri

Økosystemer på land har vært svært viktige i verdens kamp mot økte klimagassutslipp. På verdensbasis har de konsekvent tatt til seg rundt 30 prosent av karbonutslippene siden 1960, på tross av at verden også har økt slike utslipp med 50 prosent.

Om Amazonas skulle bli gjort om til en slags savanne, vil det derfor være enormt ødeleggende for både Sør-Amerika og verden. Trærne og jordsmonnet i regnskogen lagrer anslagsvis 90 milliarder tonn CO₂ – dobbelt så mye som verden slipper ut på et år. Om det slippes ut i atmosfæren, vil det føre til en enda raskere temperaturøkning.

I Brasil er det ikke bare skogen som vil bli rammet.

– Om man mister gjenvinningen av nedbør som Amazonas står for, rammer det også Brasils store landbruksområder i midten av landet, sier Lenton.

Ikke alt håp er ute

– Mange forskere har hatt teorier om at vi nærmer oss vippepunktet. Vår studie gir oss viktige empiriske bevis på at det er tilfelle, sier en annen av forskerne bak studien, Niklas Boers ved Potsdam Institute for Climate Impact Research.

Et annet problem som både Lenton og Boers peker på, er at det ikke vil bli klart at et slikt vendepunkt er nådd før det har skjedd. Likevel er ikke alt håp ute.

– Regnskogen besitter helt naturlig mye motstandskraft. Det er tross alt et biom som overlevde istiden, sier Lenton.

Han spår at det kan være mulig å redde regnskogen selv etter at den har nådd vippepunktet dersom man klarer å redusere temperaturen raskt.

– Men likevel vil man stå overfor store karbonfrislipp fra naturen, sier den engelske forskeren.