Hva betyr egentlig gjenåpningen av Amazonasfondet for Brasil?

Debattinnlegget er oversatt fra engelsk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Estefania Menezes

Mastergrad i utviklingsstudier, tidligere rådgiver for Regnskogfondet i Norge og selv fra Brasil

Siden han tiltrådte som president i Brasil 1. januar i år, har Luiz Inacio Lula da Silva opphevet tidligere president Bolsonaro sin klima- og miljøfiendtlige politikk.

Å få kontroll på avskogingen i Amazonas og gjenoppbygge miljøinstitusjoner har vært hans topp-prioritet helt fra start.

Som en del av dette gjenåpnet Lula Amazonasfondet. Fondet ble opprinnelig åpnet sist han var president, sammen med Norge i 2008, for å beskytte verdens største tropiske regnskog.

Gjenåpningen i år skjedde etter tre år der fondet har vært inaktivt. Fondet ble nemlig frosset i 2019, da de store giverlandene Norge og Tyskland stoppet overføringene etter at Bolsonaro alene besluttet å suspendere fondets styre og dets tekniske komité. Bolsonaro refererte den gang også til uregelmessigheter i prosjektene til ikke-statlige organisasjoner, uten å komme med noen beviser for at påstandene stemte.

Brasils regionale og globale comeback

Fondets gjenåpning markerer at Brasil har fått tilbake rollen som en viktig aktør i globale miljøspørsmål og i kampen mot klimaendringene.

Brasils comeback har også gjort at andre land nå ønsker å bidra inn i arbeidet, på toppen av Norges og Tysklands investeringer.

For tiden vurderer Frankrike, Sveits og Storbritannia å støtte Amazonasfondet, mens USAs president allerede har lovet investeringer på 500 millioner dollar over fem år, en sum som vil gjøre USA til en av de største givere til det internasjonale bevaringsprogrammet.

Brasil er utvilsomt en av «stjernespillerne» på den latin-amerikanske arena på grunn av sin relativt stabile økonomi, og sin nye grønne teknologi som kan være viktig for verdens energiomstilling. Brasil er også hjemland for 60 prosent av Amazonas-regnskogen, som er helt avgjørende for å bekjempe klimaendringene.

Brasils innsats for å få giverland til å støtte Amazonasfondet, er ikke det eneste tiltaket landet har iverksatt for å møte klimakrisen. I et nylig besøk til Kina, diskuterte Lula mulighetene for å opprette et annet fond for å finansiere utviklingen av grønn industri og fornybar energi i både Kina og Brasil. Dette nye fondet vil kunne bevare skoger og skape en mer bærekraftig økonomi, som også inkluderer grønt hydrogen.

Fondets betydning for Brasil

Mens fondets investeringer har påvirket lokalsamfunn positivt og styrket overvåkningssystemene som passer på regnskogen, er det omdiskutert hvorvidt fondet faktisk har nådd målene som ble satt da det ble opprettet i 2008 siden avskogingen ikke har minsket.

Før avtalen ble inngått i 2008, minsket avskogingen dramatisk. Men etter Amazonas-fondet ble til, var avskogingsgraden relativ stabil frem til 2014, da den plutselig økte. Situasjonen forverret seg under Bolsonaro-administrasjonen og har fortsatt til den dag i dag.

Selv om avskogingen i Brasils del av Amazonas minsket i Lula sin første måned ved makten, noe som tilsynelatende reflekterer gjenopptakingen av miljøvern på agendaen, har den steget i de påfølgende månedene.

Disse blandede resultatene illustrerer de pågående utfordringene som den nye venstreorienterte regjeringen står overfor, til tross tiltakene de allerede har iverksatt for å håndtere miljøødeleggelse.

I tillegg er det også nødvendig med en bedre fordeling av fondets ressurser, siden fondet ikke har tatt tak i de viktigste årsakene til avskoging.

En fersk studie viser at mangel på et strategisk fokus på utbetalinger, kan minske fondets muligheter til å oppnå redusert avskoging.

– Ingen klimasikkerhet uten vern av Amazonas

Avskogingen i Amazonas vekker internasjonal bekymring. På grunn av sin enorme størrelse er nemlig Amazonas, med sine hundrevis av milliarder av karbonabsorberende trær, en avgjørende buffer mot klimaendringer.

På FNs klimakonferanse COP27 sa Lula: «Det blir ingen klimasikkerhet for verden uten vern av Amazonas. Vi vil gjøre alt vi kan for å få avskogingen og nedbrytingen av økosystemene våre til null innen 2030.»

Dessuten, bortsett fra å regulere verdens klima, har regnskogen i Amazonas uerstattelig biologisk mangfold. Skogen er også hjemsted for et bredt spekter av urfolk og andre bosetninger. Helsetilstanden til regnskogen bør derfor være av stor betydning for oss alle.

Komplekst problem som krever komplekse løsninger

For å bekjempe avskoging, er det avgjørende å få i stand en ny utviklingsvisjon for regionen som fremmer bærekraftig bruk av regnskogen. Det må utformes politikk som bremser landbrukets ekspansjon, samtidig som de enorme områdene på millioner av hektar der skogen allerede er borte, tas i bruk til landbruk.

Internasjonalt samarbeid er også avgjørende om Brasil skal nå sitt ambisiøse mål om å nå null avskoging i Amazonas innen 2030. Gjenåpningen av Amazonasfondet og andre tiltak for å utvide skogvernet har vist det brasilianske samfunnet og verden at landets myndigheter mener alvor med miljøpolitikken sin.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.