Slik rammes barna av sultkatastrofen på Afrikas Horn

For fjerde år på rad er regntiden uteblitt, og Afrikas Horn opplever dermed den verste tørken på over 40 år, ifølge FN-organet Verdens matvareprogram (WFP).

Direktøren for Redd Barnas humanitære arbeid i østlige og sørlige Afrika, Thomas Lay, frykter at vi i de kommende månedene vil se lignende tilstander som i 2011, da svært mange mennesker døde av sult.

– Akkurat nå har vi en svært akutt sultkrise på Afrikas Horn. Den er drevet av konflikt, covid-19 og klimaendringer, sier Lay til Bistandsaktuelt.

Unicef advarer om at antall barn som rammes av sult på Afrikas Horn, har økt med mer enn 40 prosent i løpet av to måneder. Mellom februar og april i år økte antallet barn som er utsatt for tørke, underernæring og sult, fra 7,25 millioner til minst 10 millioner. Totalt trues 20 millioner mennesker av sult på Afrikas Horn.

En sultkrise gjør barna ekstra utsatt og sårbare.

Utviklingen svekkes

Barn som ikke får nok vitaminer og mineraler over en lengre periode, utvikler ikke bare farlige helsetilstander, men også reduksjon i energinivå og kapasitet. Mangel på jern, vitamin A og jod er vanligst i områder med sult, ifølge Unicef.

– I Somalia, deler av Etiopia og i Kenya er det store pastorale områder hvor mye av ernæringen kommer fra melk, enten fra kameler, geiter eller kuer. Kamelmelk er det mest næringsrike barna kan få i seg, sier Knut Andersen, leder for matsikkerhet og levebrødsprosjekter i Flytkninghjelpen, til Bistandsaktuelt.

Når dyrene dør eller er for svake til å produsere melk, får det store konsekvenser for næringsinntaket til barn og gravide kvinner. Et resultat av kronisk underernæring er at barnet får forsinket lengdevekst og blir «stunted».

Overlege ved barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssykehus, Erling Tjora, forklarer at såkalt stunting innebærer at barnets høydetilvekst ikke blir normal på grunn av dårlig ernæring. Alvorlig underernæring påvirker kroppens kognitive og fysiologiske funksjoner. Blant annet kan barn få redusert fysisk yteevne og økt risiko for infeksjoner på grunn av svekket immunforsvar.

– Hjernen vil utvikle seg dårligere, og alvorlig underernæring vil virke negativt inn på barnets kognitive utvikling. Det vil kunne ha følger for barnet senere i livet med tanke på kognitiv funksjon også som voksen, og etter at den alvorlige underernæringen har opphørt, sier Tjora til Bistandsaktuelt.

Barnet defineres som veksthemmet dersom høyden til barnet er mer enn to standardavvik under Verdens helseorganisasjons (WHO) median for Children Growth Standards. Mange barn som er underernært, får aldri hentet ut sitt vekstpotensial som voksen, sier Tjora. Men mye kan hentes inn dersom barnet får riktig ernæring etter en periode med sult, forklarer han.

Ifølge WHO var 22 prosent av alle barn i verden under fem år «stunted» i 2020. Det vil si 149, 2 millioner barn. Globale trender viser at tallet har sunket noe siden begynnelsen av 2000, men på grunn av nye sultkatastrofer øker nå tallet.

– Vi ser nå at det er flere som er «stunted», at veksten og utviklingen til barnet svekkes, sier Andersen i Flyktninghjelpen.

De første 1000 dagene

Tiden fra barn blir unnfanget til de er to år gamle omtales gjerne som «de første 1000 dagene». I denne perioden er mors ernæring en viktig faktor for å påvirke sunn vekst, kognitiv utvikling og immunsystem.

Dersom mor ikke får nok næring eller utsettes for mye stress, kan kroppen slutte å produsere morsmelk. Underernæringen preger både kvinnene som bærer barn, de som har små barn og barna selv.

– Dersom mor ikke klarer å sikre seg et adekvat kaloriinntak, er det ikke sikkert at hun er i stand til å produsere brystmelk, sier Samia Hersi til Bistandsaktuelt.

Hersi er sykepleier i Leger uten Grenser, og har jobbet i felt med alvorlig underernærte barn. Hun forteller at underernæring er et svært sammensatt problem, og har flere alvorlige konsekvenser. Barn som er underernærte, kan få metabolske forstyrrelser, anemi, nedsatt immunforsvar og infeksjoner.

I tillegg til at de to første årene er viktig for småbarn, er barn under fem år ekstra sårbare for underernæring. Er barna først underernært, er det stor fare for å bli kritisk dårlig.

– Hvis et barn med blodinfeksjon, sepsis, kommer inn, kan det være at man kan forbedre tilstanden til barnet ved raskt oppstart av antibiotikavæske, men etter min personlige erfaring så kommer foreldrene noen ganger for sent. Barna har da allerede fått infeksjon og kanskje organsvikt. Da er det begrenset hva vi kan gjøre.

Hersi understreker at eldre barn også kan bli rammet av alvorlig underernæring, men at barn under fem år er særlig utsatt.

– På et medisinsk plan har sult flere følger. Men også rent psykisk er sult en stor belastning. For foreldrene er det vondt å se barna i den tilstanden.

Sult preger derfor familien både fysisk og psykisk. Uvitenheten knyttet til når og om man får mat i det hele tatt, tærer.

Kjønnsbasert vold

Mange på Afrikas Horn er pastoralister – forflytningsnomader, noe som omfatter landbruksdrift med dyr. Denne type landbruk er ofte mobil. Familien flytter og beveger seg ofte over store områder på jakt etter friskt beite og vann. Ved tørke må familien forflytte seg til andre områder, og det øker presset på naturressurser.

– Det skaper en kamp om ressursene og kan igjen medføre interne konflikter. Økt konfliktnivå i området gjør igjen at kvinner og jenter utsettes for kjønnsbasert vold, sier Andersen.

Dette henger ifølge Andersen sammen med at kriser som følge av konflikter eller naturkatastrofer, som regel bryter opp samfunns- og familiestrukturer. Særlig ser man ofte en økning i barneekteskap i områder rammet av sult og kriser. Medgiften blir en mestringsstategi for å få mer inntekt og tilgang på mat. Ifølge The Guardian har antall barneekteskap økt med 51 prosent i Etiopia i løpet av en seksmånedersperiode fra 2020-2021.

– Mennesker som i fjor høst kunne kjøpe mat, kan ikke det nå, og det driver også giftealderen ned. Når folk skyves ut i dypere fattigdom, så øker også sannsynligheten for at de gifter bort døtrene sine tidligere, sier programdirektør i Plan International Norge, Mads Henrik Almaas.

Almaas, som nylig var i Etiopia, forklarer at man da kanskje har løst ett økonomisk problem i egen husholdning, men sannsynligheten for at datteren som ble giftet bort blir gravid i tidlig alder og får barn, øker. Det får følgeeffekter som igjen kan reprodusere fattigdom og hemme en positiv utviklingsprosess.

Skjevfordeling

Mer enn 1,7 millioner barn i Etiopia, Kenya og Somalia trenger akutt behandling for «severe acute malnutrition», ifølge Unicef.

Thomas Lay i Redd Barna foklarer at det finnes ulike kategorier for underernæring hos barn:

– «Severe acute malnutriton» (SAM) og «moderate acute malnutrition» (MAM). Begge fasene av underernæring behandles ved å gi barna en spesiell peanøttpaste. Problemet er bare at når et barn er underernært, er ofte resten av familien det også. Det skaper et stort fordelingsproblem.

– Vi ser ofte at et alvorlig underernært barn kommer inn til behandling, og vi deler ut peanøttpaste som skal holde til flere uker. Men på grunn av den generelle underernæringen i familien, blir dette fordelt til hele familien og ikke nødvendigvis gitt bare til det spesielle barnet.

Lay understreker at det kan være snakk om svært tøffe valg i slike situasjoner.

– Tenk deg at du har ett lite barn som er alvorlig underernært, og så har du fire andre barn som du også må redde, men behandlingen holder ikke til alle. Det er et dilemma ingen bør oppleve, men dessverre gjør folk i denne katastrofen det, sier han.

Et annet problem mange barn og særlig jenter utsettes for, er at maten i familien skjevfordeles.

– Barn og unge på landsbygda er viktig i matproduksjonen. De deltar i arbeidet. Men det vi ser, er at jentene kommer sist i køen når maten fordeles, sier Lay.

Lang liste dårlig nytt

Kriteriene for at en situasjon skal defineres som en sultkatastrofe, er klare. Integrated Food Security Phase Classification's (IPC) er fem steg som måler tilgangen til mat i et område. IPC-vurderinger pleier å komme etter en uteblitt regnsesong.

– IPC3 er et krisestadium, og når folk er i stadium 3, får de ikke nok mat. IPC4 er en nødssituasjon, og IPC5 klassifiseres som en katastrofe, det vil si hungersnød, sier Lay.

Ifølge Reliefweb er over 81 000 mennesker i Somalia i dag på stadium 5.

– Det vi har sett de siste fem-seks årene, er at regnsesongen flytter seg og er upålitelig. Det er viktig å forstå at for befolkningsgrupper som er avhengig av avlingene sine i jorda, må regnet falle til rett tid. Gjør det ikke det, klarer ikke befolkningen å høste nok mat, sier han.

Sultkatastrofen i 2011 skjedde som følge av to regntider som uteble. I 2017 uteble tre regntider, men på grunn av humanitær hjelp klarte man å avverge en ny sultkatastrofe.

– I 2022, hvis hungersnøden nå inntreffer, vil det være på bakgrunn av fire dårlige eller mislykkede sesonger, pandemien og nå Ukraina og økningen av prisen på hvete, solsikkeolje og gjødsel. Det er en lang liste med dårlige nyheter, sier Lay.

Mennesker som tidligere har klart seg godt og hatt god ernæringsverdi, blir også rammet. Nye, store grupper dyttes derfor ut i matusikkerhet. Det rammer særlig barna hardt.