193 millioner mennesker hadde for lite mat i fjor

At nesten 200 millioner mennesker ikke hadde nok mat i fjor skyldes det FN omtaler som en trippelkombinasjon av konflikter, ekstremvær og økonomiske konsekvenser av koronapandemien.

De ferske FN-tallene bekrefter en urovekkende trend.

Antallet har nå steget flere år på rad, melder FN. Tallene ble onsdag lagt fram i rapporten «Global Report on Food Crises » som er utarbeidet i samarbeid mellom FNs organisasjon for ernæring og landbruk, Verdens matvareprogram og EU.

Hungersnød

– Rapporten tegner et dystert bilde av 2021 og spår enda dystrere utsikter for 2022. Sviktende regnsesonger og tørke på Afrikas Horn som gjør at flere land nå beveger seg fra sultkrise til hungersnød, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.

– Likevel klarer ikke verdenssamfunnet å respondere på alvorlig matusikkerhet før situasjonen har gått fra vondt til verre, og vi frykter at giverlandene ikke klarer å ta inn over seg hvor alvorlig krisen er, fortsetter hun. Land som lider under pågående og langvarige konflikter, har befolkningene som er mest utsatt for matmangel og sult. Det gjelder blant annet Afghanistan, Kongo, Etiopia, Nigeria, Sør-Sudan, Syria og Jemen.

Akutt matkrise

Rapporten spår at Somalia vil stå overfor en av verdens verste matkriser i 2022 på grunn av langvarig tørke, økte matvarepriser og vedvarende vold. Disse ulike faktorene kan føre seks millioner somaliere inn i en akutt matkrise, sier FN. – I Somalia kan 350.000 barn dø av sult før sommeren, sier Lange om situasjonen. Somalia importerer mesteparten av hveten sin fra Russland og Ukraina. Førstnevnte startet en krig ved å invadere sistnevnte 24. februar i år, noe som ventes å forverre verdens matmangelsituasjon. Rapporten legger vekt på behovet for ytterligere økonomisk støtte og sterkere politisk vilje for å få ned antallet mennesker som trues av sult på verdensbasis. – Det er allerede for sent å avverge en krise, men det er ikke for sent å redde liv, understreker Lange.

Verst i landlige områder

Problemene med sult og matmangel er verst i de ulike landenes landlige områder, heter det videre i rapporten. Rundt to tredeler av dem som ikke har en sikker tilgang på mat, bor i avsidesliggende områder. – Hvis det ikke blir gjort mer for å bedre forholdene i disse samfunnene, vil omfanget av ødeleggelsene i form av sult og tapt levebrød bli forferdelig, advarer FN i rapporten.

– Det er nødvendig med akutte humanitære tiltak i massiv skala for å forhindre at det skjer. Rapporten ber om større investeringer i landbruket, og at bøndene i de utsatte områdene får hjelp i den kommende jordbrukssesongen.

Konsekvenser av Ukraina-krigen

Rapporten fokuserer på 2021, men advarer likevel om konsekvensene Russlands krig i Ukraina vil få i tiden framover. Bekymringen for at land som allerede står i eller overfor sultkriser vil lide ytterligere, øker som følge av Russlands invasjon av nabolandet. FN etterlyser at maten i stedet bør dyrkes lokalt i de berørte landene – som Somalia, Kongo og Madagaskar. I tillegg har FN tidligere advart om at krigen bidrar til å sende prisene på råvarer som korn og vegetabilske oljer til rekordnivåer, noe som ytterligere truer verdens befolkning med sult og underernæring.

– Når vi ser på konsekvensene av det som skjer som et resultat av krigen i Ukraina, er det virkelig grunn til bekymring for hvordan dette vil forsterke det akutte matbehovet som allerede fins i disse landene, sier Rein Paulsen, direktør for FNs organisasjon for ernæring og landbruk.