Økende gjeldsspiral truer stabiliteten i flere afrikanske land

Verdensbanken anslo i fjor at 22 afrikanske land trues av så høy gjeld at de ikke klarer å håndtere den. 

Blant disse landene er Ghana og Zambia, som allerede har misligholdt sin utenlandsgjeld. På listen står også Malawi og Tsjad, som Det internasjonale pengefondet (IMF) støtter med bistandsprogram. Etiopia sliter også med å innfri sine gjeldsforpliktelser og er i forhandlinger om en redningspakke.

I 2022 var afrikansk offentlig gjeld på 1,8 billioner dollar, et hopp på 183 prosent fra 2010. Gjelden har økt langt mer enn landenes bruttonasjonalprodukt, ifølge FN-tall.

Kina og flere vestlige land blir ofte anklaget for å inngå ordninger som ender opp med å bli rene gjeldsfeller for afrikanske land. Det er snakk om enkle lån til infrastrukturprosjekter, men lånene blir mange og vokser lett over landenes evne til å nedbetale dem.

Restrukturering av lånene

Offentlige kreditorer i Vesten og flere andre land, deriblant Kina, har i den senere tid gått sammen i regi av G20 i et forsøk på å få til en restrukturering av gjelden for 40 afrikanske land. G20 er et samarbeidsforum bestående av 19 land samt EU og Den afrikanske union.

Gjeldsavtalene er bygget på prinsippet om likebehandling – alle kreditorer må delta, men slike avtaler er vanskelig å lande fordi private långivere ofte motsetter seg dem. De siste årene har private investorer, deriblant investeringsfond og pensjonsfond, blitt store långivere til afrikanske nasjoner.

Sterk økning i gjeld er et stort problem globalt, men eksperter advarer spesielt om situasjonen for Afrika sør for Sahara, der altså flere land allerede sliter med mislighold og opplever sin verste økonomiske krise noensinne.

Under toppmøtet i World Economic Forum i Davos i forrige uke understreket en rekke afrikanske ledere at økningen i rentene og overbelåning allerede begrenser landenes evne til utvikling.

Bakenforliggende årsaker

Etter den globale økonomiske krisen som fant sted i årene 2007–2009, har sentralbanker i industrialiserte land generelt holdt rentene lave. Land fra det globale sør, som stort sett hadde lånt bilateralt eller fra internasjonale finansinstitusjoner, fikk tilgang til finansmarkedene.

– Mange utviklingsland som hadde et desperat behov for kontantinnsprøytning i økonomien, tok raskt opp disse lavkostlånene i markeder uten regler eller regulering, forteller den kenyanske økonomen og FN-eksperten Attiya Waris.

Waris understreker også at IMF oppfordret landene til å gjøre dette.

Pengene bidro til å gi et sårt tiltrengt løft til mange afrikanske økonomier, men land som var avhengige av eksportere råvarer, som blant annet olje, mineraler og trevirke, kom under stort press da råvareprisene begynte å falle i 2015.

Covid-19-pandemien forverret situasjonen ytterligere.

Fallet i råvareprisene førte til at mange land fikk problemer med å betjene lånene sine.

Flere land tok opp nye lån for å betale tilbake sin eksisterende gjeld, noe som skapte en gjeldsspiral som hindrer investeringer i viktig infrastruktur og i helse- og utdanningssektoren.

Private investorer

I 2022 sto private investorer for 42 prosent av afrikansk utenlandsgjeld, sammenlignet med 38 prosent for multilaterale institusjoner som IMF og Verdensbanken. Andre nasjoner sto for 20 prosent av utenlandsgjelden. Kina var her den største långiveren til Afrika med sine elleve prosent av utenlandsgjelden.

Mathieu Paris, koordinator for den franske plattformen for gjeld og utvikling, sier at Kina ofte blir presentert som den store skurken i fortellingen om afrikanske lands gjeldskrise.

– Men Kina har forstått viktigheten av å gi litt luft til stater med store problemer og deltar nå i innsatsen for å lette situasjonen, selv om prosessen tar tid, understreker Paris.

Inflasjon og fattigdom

Den ghanesiske økonomen Charles Abugre forteller om en svært alvorlig situasjon.

– I tillegg til høyere gjeldsrenter opplever mange afrikanske land store valutasvingninger og økende inflasjon. Det gjør situasjonen dramatisk for den fattige delen av befolkningen. Vi ser en eksplosiv økning i prisen på transport, mat og bolig, samtidig som reallønningene har stagnert, understreker Abugre.

Amine Idriss Adoum, som er direktør ved African Union Development Agency, mener imidlertid at det viktigste spørsmålet ikke er hvordan man skal komme seg ut av gjelden, men hvordan man kan låne på en smartere måte.

– Selv om restrukturering av gjelden er viktig, bør det ikke gå utover viktige investeringer i infrastruktur, helse- og energisektoren. Utviklingen av samfunnet må ikke stagnere, understreker han.