Meninger:
Et bidrag til Norges nye Afrika-strategi
Norge har vært engasjert i afrikanske land i mange tiår, og i løpet av det neste året skal det utarbeides en ny Afrika-strategi. I dette arbeidet er det viktig å ta lærdom fra bistandsevalueringer. Dersom strategier ikke tilpasses lokale kontekster, er de i beste fall ubrukelige – i verste fall skadelige.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Avdeling for evaluering, Norad
Seniorrådgiver i Avdeling for evaluering, Norad
Norges planlagte Afrika-strategi kommer på toppen av flere landstrategier, en regional strategi for Sahel, i tillegg til en rekke tematiske strategier som strategien for humanitær bistand og den ferske strategien for matsikkerhet.
I tillegg forholder den norske forvaltningen og ambassadene seg til en rekke andre styringsdokumenter, deriblant tildelingsbrev og virksomhetsplaner.
Utviklingen av Afrika-strategien gir derfor en utmerket mulighet til å sikre synergier mellom alle disse føringene.
Realistiske tidshorisonter
Evalueringer har gang på gang vist at det er viktig å fokusere innsatsen over tid for å oppnå resultater.
I tillegg er koordinering av virkemidler viktig i Afrika. De fleste afrikanske landene som Norge er engasjert i, er såkalte land i sårbare situasjoner. Slike land krever andre tilnærminger enn støtte til mer stabile land.
Ofte er det i Afrika behov for både fredsbygging, humanitær bistand og langsiktig utviklingsarbeid på samme tid. For å sikre samstemthet og synergier i norsk innsats i Afrika, er det viktig at ulike typer innsatser skjer i samme geografiske områder med tydelig definerte tematiske fokus som utfyller hverandre.
Kontekstforståelse
Strategier er levende dokumenter. Dersom de ikke tilpasses endringer i konteksten, er de i beste fall ubrukelige – i verste fall skadelige.
Læring og refleksjon bør derfor institusjonaliseres og knyttes til konflikt- og politiske økonomianalyser. Den planlagte Afrika-strategien bør derfor tilpasses endringer i kontekst og eventuell ny kunnskap.
Afrikastrategien bør gi rom for informasjonsutveksling for å vurdere fremgang av innsatsen og revidere strategien basert på endringer i kontekst og ny kunnskap.
Alle aktører i norsk bistandsforvaltning, som har relevant ansvar, bør involveres. Det bør settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til planlegging, informasjonsutveksling og diskusjoner om landporteføljer, deriblant mulige dilemmaer og utfordringer som oppstår i skjæringspunktet mellom utviklingspolitikk og annen norsk politikk.
Videre er det viktig å ha institusjonaliserte plattformer for dialog og koordinering mellom Norge og relevante interessenter, inkludert alle partnere som mottar støtte fra Norge gjennom fond og multilaterale organisasjoner.
Ansvarlige partnerskap
Sivilt samfunn er en nøkkel til endring. Men, som Civicus minner oss om, reduseres handlingsrommet til sivilt samfunn i Afrika stadig.
Evalueringer har funnet at sivilsamfunnsaktører tar høy risiko for å forsvare menneskerettigheter, og Norge bør sikre tiltak som reduserer risiko for disse aktørene.
Partnerskap innebærer ansvar. Regelmessige risikovurderinger bør derfor være en del av samtaler og koordineringsmøter. Det bør også sikres tilstrekkelig budsjett for ulike typer risikovurderinger og tiltak.
Basert på våre evalueringer kan strategien også med fordel legge større vekt på å styrke kvinners og sårbare gruppers rettigheter.
Disse anbefalingene er kanskje ikke overraskende, men det er overraskende hvor vanskelig det er å gjøre dem til virkelighet. Afrika-strategien kan bidra til å endre det.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.