Hva med å redde en løve i påsken?

Jeg føler meg kvalm og uggen. Jeg er så reisesyk! Men ikke på den måten reisesyketabletter skal kurere. Det er ikke bevegelse, men mangelen på det som gjør meg så dårlig. Jeg tror ikke det gjelder bare meg. For i år er året vi lengter etter å reise. Akkurat som i fjor. Og kanskje neste år også? Hvem vet.

Forrige uke var jeg på ekspedisjon helt ned til kjellerboden min for å grave frem kassen med sommerklær. I baklommen på en grønn shorts tittet en bit av et boardingkort ut. Ho Chi Minh City. Å, det virker lenge siden. Bestille billett og bare dra. Ah! Verden. Du var så fin, og jeg savner deg veldig.

Nå har jeg slettet airbnb, hotels.com, Flytoget og RailEurope-appene fra telefonen min. Det måtte gjøres. Som å slette nummeret til de du en gang var hekta på. Deprimerende å bli minnet på det man ikke kan få. Vi er bortskjemte som har hatt verden som en buffet å plukke fra. Men min verdenshunger er faktisk viktig for andre enn meg selv.

Turistenes milliarder

Før pandemien pekte pilene for turismenæringen opp opp opp. Turisme utgjør ti prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) og én av ti mennesker i verden har en jobb som er knyttet til turisme.

Turisme er den økonomiske ryggraden i mange land - og næringen har vært i voldsom vekst, spesielt de siste 20 årene. FN har pekt ut turisme som en av de store mulighetene for utviklingsland.

Bare til Afrika sør for Sahara reiste rundt 60 millioner internasjonale turister hvert år - før pandemien. Det ga penger i kassa.

Da viruset kom som en bråbrems, fikk det gigantiske konsekvenser. Allerede sommeren 2020 meldte FN at over 120 millioner turisme-jobber sto i fare for å forsvinne.

Nå har enda ett år gått.

Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) rapporterte i desember 2020 at ankomster på flyplasser sank med 90 prosent globalt i den første tiden etter pandemien var et faktum. Resten av 2020 holdt ankomsttallene seg lave. Ekspertene sier det kan ta opp til fire år å komme tilbake til 2019-nivå.

«Krisen i næringen er et sjokk for mange land - men for utviklingsland er det en krise,» sa FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Guterres la til: «Turisme bringer mennesker sammen og minner oss på alt vi har felles. Ja, vi kan si at turisme i selg selv er et av verdens underverker.»

Intet mindre.

Soloppgang i horisonten

Så hva gjør man når krisen er et faktum? Vel - de afrikanske turistlandene ligger ikke på latsiden.

For hva sier du til en virtuell safari mens vi venter på åpne grenser? Altså en mulighet til å bli med viltvoktere ut i grålysningen, luske rundt på savannen - helt eksklusivt - in real time. Dine øyne med gjennom kameraet på jeepen, viltvokterens stemme på øret og muligheten til å stille spørsmål underveis. For hva er det som står bak akasie-treet der borte? Og kan hende en elefantflokk snart vil åpenbare seg, stikke snablene sine ned som sugerør og slurpe i seg fra vannet?

- Reality-tv slik det skal være! Annonserer Wildearths live-safari. Du kan bli med på soloppgangssafari, eller hva med en solnedgangssafari?

«Møt stjernene!» Den vakre leopardkvinnen Tingana, og Scarface - den mest kjente løven i Afrika, påstår de. Scarface, som jakter sammen med de tre løvebrødrene sine, fikk en gang øyet sitt revet ut i en slåsskamp som tok litt av. Sammen utgjør de fire de fryktsomme musketerer!

For 250 dollar kan du få lete etter dem alle i halvannen time, i en privat gruppe med maks seks personer. Du kan dessuten invitere en viltvokter hjem i stua (på en måte) og spørre om alt du noen gang har lurt på om viltvokting og eksotiske dyr.

Vær en virtuell viltvokter

Eller hva med Wildchild - becoming a ranger - én time for at barnet ditt skal få lære hvordan det er å jobbe som viltvokter? (Alltid lurt å gå for barna, det er få som har mer makt til å overtale foreldrene hvor neste ferietur skal gå!) Også fugletittere kan benke seg foran skjermen og bli med i jungelen, soldyrkerne på stranden, vinsmaking, matlagingskurs...

Ok, ok. Så er du lei av alt som foregår foran skjermen, men hvis du trodde det ikke slo an tar du feil. Både FN og tilbyderne selv melder om tusenvis av «virtuelle eventyrere.»

«Beklager, vi greier ikke lenger å svare på alle spørsmålene som kommer inn! Vi håper på forståelse!» skriver Wildwatch på sine hjemmeside.

Det er faktisk en ganske stilig opplevelse. Garantert ingen smittefare.

Turisme post-covid

Kriser er som alltid også en mulighet for å tenke nytt. Allerede i juni 2020 ble det avholdt et stort møte mellom de afrikanske turistministrene, organisasjoner og privat sektor for å tegne opp skissen til en bærekraftig turisme post-covid. Og det er ikke usannsynlig at V-safariene blir et velkomment tilskudd i kassa for denne næringen. Kanskje vil det friste flere turister til afrikanske land etter pandemien? Ikke utenkelig.

I de siste årene har turismenæringen blitt hardt kritisert som en versting på forurensning. Men for de som ønsker livet av turismen er det dårlige utsikter. Tallene før pandemien viser helt motsatt tendens. Turisme blir dessuten vurdert av FN som en måte å oppnå bærekraftmålene. Et «være eller ikke være» for de utviklingslandene som er aller mest avhengig av næringen, sier de.

En rapport fra Verdens naturfond (WWF) melder også om at mangelen på turister gjør livet tøft, ikke bare for mennesker men også dyr. Når inntekten svikter får parkvoktere ikke betalt og må finne andre måter å tjene penger på. Parker uten vakter gir fritt leide for krypskytterne. Dårlige økonomiske tider frister dessuten flere til ulovlig jakt - også for mat på tallerkenen. Så hvis du kjenner på verdenshungeren denne påsken, hvorfor ikke dra på safari i håp om å holde viltreservatene gående, lengselen i sjakk og Scarface i live. God tur!