Hyperinflasjon fører til flere fattige i Zimbabwe, igjen

Familiens økonomi har blitt dramatisk forverret etter at prisene igjen begynte å løpe løpsk, forteller den 57 år gamle mekanikeren til Bistandsaktuelt.

- Vi har flyttet fra en leilighet med tre soverom i sentrum til en mindre leilighet i det tettbefolkede området Glenmore. Likevel er det stadig hardere for meg å forsørge familien, fordi prisene øker dag for dag. Derfor har vi nå bare ett måltid om dagen, forteller Mangwende.

Gjentagende problem

Det er andre gang i løpet av sine over 20 år som selvsysselsatt mekaniker at inntektene hans svikter på grunn av hyperinflasjon. Forrige periode begynte med valutauro i februar 2007. Da inflasjonen var på sitt høyeste fra 2008 til 2009 var den vanskelig å måle, fordi regjeringen hadde sluttet å registrere offisiell inflasjonsstatistikk.

Men hyperinflasjonen nådde iallfall 500 milliarder prosent i 2008. Regjeringen var tvunget til å kutte ut landets egen valuta, zimbabwedollar. Rundjult av hyperinflasjonen sluttet Zimbabwe i 2009 å trykke sin egen valuta. Andre lands valuta ble brukt, og US dollar ble den viktigste handelsvalutaen.

Men et drøyt tiår seinere, ansporet av mangel på utenlandsk valuta i bankene, har regjeringen gjeninnført zimbabwe-dollaren, døpt RTGS-dollar. Den ble landets nye valuta 21. februar i år, og kommer i tillegg til såkalte «bond notes», obligasjonssedler.

Ny krise

Det har kastet mange zimbabwere ut i en ny økonomisk krise. I midten av juli var inflasjonen kommet opp i 175 prosent. Det er frykt for at landet er på vei inn i en ny periode med hyperinflasjon.

Økonomer mener inflasjonsraten i virkeligheten er enda høyere.

- De aktuelle prisøkningene kan være betydelig høyere enn 175 prosent, om vi ser på prisene i markedet for det fleste forbruksvarer, sier den uavhengige økonomen Victor Bhoroma.

Og det vil bli verre, frykter andre økonomer.

- Inflasjonen for året sett under ett kan ende opp mellom 200 og 300 prosent, sier Prosper Chitambara til Bistandsaktuelt. Han er sjeføkonom i forskningssenteret for økonomi og arbeidsliv i Zimbabwe.

Gjeninnføringen av den lokale valutaen skaper press i økonomien, fordi valutaen ikke støttes av produksjon. Det fører til inflasjon, sier Chitambara.

For mekanikeren Mangwende og mange andre fører inflasjonen til at pengene de tjener mister kjøpekraft. Det har gjort det ekstremt vanskelig å forsørge familien, sier Mangwende.

Ray Majongwe er generalsekretær i Progressive Teachers Union of Zimbabwe, en fagforening som kjemper for lærernes rettigheter. Landets lærere rammes hardt av inflasjonen, konstaterer han.

- Lærerne er blitt enda fattigere, på samme måte som mange andre vanlige zimbabwere. Det blir vanskeligere å få råd til nødvendige basisvarer, fordi lønningene ikke blir justert i takt med den eskalerende inflasjonsraten, sier Majongwe til Bistandsaktuelt.

Svartebørshandel

Zimbabwedollaren, kjent som «bond note» eller obligasjonsseddel før den ble omdøpt til RTGS-dollar, skulle i utgangspunktet kunne veksles 1 til 1 mot amerikanske dollar. Men nå er kursen 11 - 1 på svartebørsen. I bankene er det vanskelig å få tilgang på dollar, selv om kursen er 8 - 1.

Ifølge forbrukerrådet i Zimbabwe ligger de månedlige leveomkostningene for en familie på fire nå på 2625 dollar. Men offentlig ansatte, som utgjør flertallet av ansatte arbeidstakere i landet, tjener stort sett langt mindre enn dette. Gjennomsnittslønnen for offentlig ansatte ligger på mellom 400 og 600 zimbabwedollar i måneden.

Et brød koster nå seks zimbabwedollar, og prisene på en rekke andre basisvarer har også føket i været i takt med hyperinflasjonen. Maismel, sentralt i kostholdet for zimbabwere, har gått opp fra seks til 20 zimbabwedollar for en ti-kilos sekk, mens matolje har økt fra 3,50 til 27 zimbabwedollar.

Økonomer som Kingston Nyakurukwa mener de harde tidene for folk flest vil føre til politisk uro, og venter en konfrontasjon mellom folket og regjeringen.

Vanlige zimbabwere, som Miriam Zilawe, en 43 år gammel enke med fem skolebarn, tror regjeringen for lengst har sluttet å bry seg om vanlige folk. Zilawe er gatehandler, og selger tomater i Jason Moyo Avenue og Park Street i Harare, gater som er populære blant mange gateselgere.

- Om regjeringen fortsetter å øke prisene på drivstoff og strøm, hva betyr det? Det betyr at de har sluttet å bry seg om våre liv. Vi blir overlatt til oss selv, og da er det vel så bra om vi ikke hadde noen regjering i det hele tatt. For det er den samme regjeringen som lever av det lille vi tjener på gatehandelen, med høye skatter, sier Zilawe til Bistandsaktuelt.

Nye skatter

Seint i fjor innførte regjeringen en rekke skatter som rammet vanlige borgere hardt. De innførte for eksempel en 2 prosent skatt på alle pengetransaksjoner via mobiltelefon. De fleste zimbabwere er avhengige av slike transaksjoner, på grunn av akutt mangel på kontanter i bankene, så det er få eller ingen som har unnsluppet den nye skatten, som betyr et nytt innhogg i magre inntekter.

Zimbabwes finansminister Mthuli Ncube har forsvart 2-prosentskatten med at den har bidratt at landet har fått et budsjettoverskudd i år. Men økonomer stiller spørsmålstegn ved Ncubes logikk.

- Hvorfor er det inflasjonen hvis 2-prosentskatten gir utbytte? Hvorfor blir ikke lønningene til offentlig ansatte hevet hvis skatten hjelper på landets økonomi, spør den uavhengige økonomen Alton Javangwe.

Ifølge økonomers makromodeller og ekspertanalyser forventes inflasjonen å komme opp i 225 prosent innen utgangen av året. Konsumprisene økte med 12,5 prosent i mai og hele 39,9 prosent i juni. Hyperinflasjon inntrer når prisene øker 50 prosent eller mer i måneden.

- Dette er forbløffende. Ingen hadde ventet at det skulle bli så ille, sier økonomen John Robertson i Robertson Economics.