Forretningsmennene Johann Rupert fra Sør-Afrika (f.v.), Aliko Dangote fra Nigeria og Nicky Oppenheimer fra Sør-Afrika er Afrikas rikeste menn. Fotos: NTB scanpix

Afrika: Disse tre er rikere enn 650 millioner afrikanere tilsammen

Afrikas tre rikeste menn eier mer enn den fattigste halvdelen av kontinentets befolkning. – Den ekstreme ulikheten bremser verdens forsøk på å avskaffe fattigdom, sier direktøren for Oxfam International, Winnie Byanyima.

Publisert

De tre rikeste

Aliko Dangote (Nigeria)

Han er Afrikas rikeste mann. Dangote grunnla og eier sementgiganten Dangote Cement, kontinentets største sementprodusent. Selskapet er aktiv i 10 land. Dangote har også store eierandeler i selskaper som produserer matvarer, blant annet sukker, mel og salt.

Nicky Oppenheimer (Sør-Afrika)

Oppenheimer-familien har vært sentrale aktører i både gull- og diamantindustrien. Fram til 2012 hadde familien reell kontroll over verdens mektigste diamantselskap, De Beers. Etter 85 år solgte Oppenheimer seg ut av selskapet, men formuen består.

Johann Rupert (Sør-Afrika)

Han eier en luksusvarebedrift i Sveits med merkevarene Cartier og Montblanc, og er medeier i to store investeringsfirmaer. I Sør-Afrika slo familien slo seg opp på sigarettproduksjon.

De tre rikeste milliardærene i Afrika er Aliko Dangote fra Nigeria (eier 14,1 milliarder dollar); Nicky Oppenheimer fra Sør-Afrika (eier 7,7 milliarder dollar) og Johann Rupert fra Sør-Afrika (eier 7 milliarder dollar), ifølge bladet Forbes.

I en fersk rapport hevder utviklingsorganisasjonen Oxfam at de tre mennenes samlede formue er større enn eiendelene til de 650 millioner fattigste afrikanerne.

Eller sagt på en annen måte: kontinentets rikeste 0,0001 prosent eier 40 prosent av Afrikas rikdom.

75 prosent av afrikanske multimillionærer og milliardærers rikdom er plassert utenfor Afrika - på bankkontoer, i verdipapirer eller investert i eiendom. Forskere mener at det fører til at kontinentet dermed mister 14 milliarder dollar i skatteinntekter.

Afrika beveger seg raskt i retning av å være sentrum for ekstrem fattigdom globalt, heter det i rapporten «A Tale of Two Continents». I dag er det 20 milliardærer i Afrika, mens 413 millioner afrikanere lever i ekstrem fattigdom. De sistnevnte har en inntekt på mindre enn 1,90 dollar dagen. Sør-Afrika er landet med flest ekstremt rike mennesker. Landet har fem dollarmilliardærer og 50 000 dollarmillionærer.

Verdensbanken regner med at 87 prosent av verdens mest ekstremt fattige vil befinne seg i Afrika innen 2030. De fleste av dem vil være kvinner og barn.

Fire av de fem landene i verden med de største inntektsgapene befinner seg i Afrika: De er Nigeria, Sør-Afrika, Swaziland og Namibia.

På rett vei

- Rapporten slår alarm, men er også håpefull og optimistisk, sier Byanyima. Hun mener det er avgjørende at afrikanske myndigheter tar grep og forplikter seg til å redusere økonomisk ulikhet.

Oxfam-rapporten har rangert afrikanske regjeringers politiske engasjement med sikte på å redusere ulikhet.

Best i den afrikanske klassen er: Sør-Afrika, Namibia, Tunisia, Seychellene og Lesotho.

På bunnen finner man Nigeria og Tsjad.

Årsakene til Sør-Afrikas topprangering er at landet:

  • gir sosialstøtte til de aller fattigste,
  • investerer i helse og utdanning
  • fremmer sterke arbeiderrettigheter
  • har planer om å innføre en minimumsinntekt
  • har et progressiv skattesystem

Etiopia trekkes fram i rapporten som et annet land som gjør ting riktig. Selv om landet er blant verdens fattigste, er det etiopiske utdanningsbudsjettet det femte største målt i forhold til statsbudsjettet. Landet har 400 000 grunnskolelærere og i perioden 2005 til 2015 økte antall elever fra 10 til 25 millioner.

Oxfam vil at afrikanske land bør:

  • Bruke 20 prosent av budsjettet på utdanning
  • Bruke 15 prosent av budsjettet på helse
  • Øke skatteinntektene ved å satse på inntekt-, formue- og bedriftbeskatning.
  • Reforhandle internasjonale skatteavtaler og lån
  • Styrke arbeidernes rett til rettferdig lønn og gode arbeidsforhold

Farlig utviklingstrekk

Oxfam mener en økende gjeldsbyrde vil legge begrensninger på hva flere afrikanske land kan bruke på velferdsordninger. Organisasjonen mener dette skyldes uansvarlig långivning fra europeiske og kinesiske banker, samt uforsvarlige lånopptak gjort av afrikanske ledere.

I Uganda har gjeldsnedbetaling ført til at regjeringen har måttet kutte utgiftene til helse og utdanning med 12 prosent. I Kenya har gjeldsutgiftene økt fra 7 til 22 prosent av statsbudsjettet siden 2016. Andre land som Angola, Ghana, Egypt, Kamerun og Mosambik har måttet skjære i offentlige budsjetter på grunn av gjeldspresset.

- Selv om vi ser unntak, er det fare for en regional krise som vil undergrave utvikling det neste tiåret - samtidig som befolkningen vokser, heter det i rapporten.

Powered by Labrador CMS