Sør-Afrika: Slitne velgere mangler strøm, doer og pålitelige politikere

Når sørafrikanske velgere idag går til valgurnene for et demokratisk lokalvalg for 6. gang, er det første gang regjeringspartiet ANC risikerer å få færre enn femti prosent av stemmene. Det blir et tidsskille.

Spenningen foran mandagens valg knytter seg til hvor mange som vil - eller orker - avlegge stemme.

Innbyggerne er slitne etter harde nedstengninger under pandemien, og de daglige strømutkoplingene minner velgerne på at landets regjering ikke leverer det de har lovet. Det mangler strøm og det mangler rent vann og de har for få politikere å stole på.

Selveste Partiet

Men verken presidenten eller parlamentet står på valg. Nå er det lokale saker som skal prøves. 60 000 kandidater fra mer enn 300 politiske partier skal velge medlemmer til 257 kommunestyrer. African National Congress, ANC, er frigjøringsbevegelsen som ble et politisk parti med rent flertall, selveste Partiet.

Men ANC er også bevegelsen som har råtnet innenfra med lammende korrupsjon og vanstyre.

Få av de goder landets fattige befolkning har drømt om, og stemt for, har de sett noe til. Mange har mistet håpet om å få se det Sør-Afrika som Nelson Mandela lovet dem. Halvparten av befolkningen på femti millioner kan kalles fattige, og 35 prosent er arbeidsløse. Verre ble det under pandemien da president Cyril Ramaphosa gjennomførte en brutal - men nødvendig - nedstengning. Økonomien kollapset, folk drev ut i ennå verre arbeidsløshet, bedrifter stengte. Men smitten kom under kontroll. Det er en fattig trøst for den som ikke kan fø sin familie.

Statsplyndringen

ANC taper terreng, og har trolig sin storhetstid bak seg. En meningsmåling gir dem 49 prosent av oppslutningen foran valget. Det er første gang partiet måles under femti. Tilliten har raknet etter at media og sivilombudsmannen har avslørt tidligere president Jacobs Zumas «statsplyndring», hvor han i samarbeid med lokal mafia og tvilsomme forretningsfolk har tømt offentlige institusjoner. Samtidig har politiets spesialstyrke for etterforskning av økonomisk kriminalitet siktet generalsekretæren i ANC for korrupsjon. Han, og flere andre høyt betrodde tillitsvalgte er blitt avsatt mens sakene er under etterforskning.

Zumas hær

Valget mandag blir den første prøven på tilliten mellom sørafrikanere etter opptøyene og uroen i sommer. Tidligere president Jacob Zuma ble arrestert og dømt til halvannet års fengsel for å ha unnlatt å stille for retten da korrupsjonssakene mot ham begynte i mai. Da han til slutt meldte seg ved fengslet, eksploderte en voldsbølge som ble iscenesatt av hans tilhenger i KwaZulu Natal, der han kommer fra. 337 mennesker ble drept og forretninger plyndret. Mobilmaster ble satt ut av funksjoner, hovedforsyningslinjene for dagligvarer ble blokkert og vaksinesentre knust.

Bak denne voldsbølgen sto en gruppe Zuma-tilhengere, mange av dem kamerater fra ANCs væpnede fløy, som Zuma var en del av under apartheidtiden. Voldsbølgen la seg raskt. Det ble verken demonstrasjoner eller krav om regjeringens avgang, men vil ettervirkningene merkes?

Ikke strøm

Det er nok fare for at et annet sammenbrudd i Sør-Afrika gjør større inntrykk. Hver dag kobles strømmen ut i flere timer etter fastlagte rutiner. Strømproduksjonen har sviktet og kraftverkene er ikke i stand til å levere nok. Anleggene er nedslitte etter lange år uten vedlikehold. Verre er at nasjonalforsyneren av strøm, Eskom, er blitt brukt i et økonomisk spill av Zumas kriminelle venner i næringslivet. Det er ikke kommunene som styrer strømmen, men de svarte pærene og lunkne kjøleskapene minner folk om at ansvaret er ANCs, og de er på valg.

Valg i kloakk

Det forrige kommunevalget i 2016 fant sted mens virkningene av president Zumas vanstyre begynte å vise seg. Det førte til at metropoler som hovedstaden Tswane (før Pretoria) falt i hendene på opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA). Det samme gjorde Port Elisabeth, som nå heter Nelson Mandela Bay. Fra før er Cape Town en DA-styrt by, selv om ANC lovet å gjøre byen «uregjerlig». I mindre kommuner har økt arbeidsløshet ført til at det som før ga skattekroner, nå krever økt sosialstøtte. Folk går til sitt stemmelokale over gater der kloakken flyter, og det er ikke lys i stemmelokalene. De fattige kan også stemme, i kommuner som ikke kan by dem den service de etter lovet har krav på.

Opposisjonen

Democratic Alliance (DA) er opposisjonspartiet mange festet lit til, og de har styrt sine kommuner bedre enn ANC, ifølge en undersøkelse fra Afrobarometer. Etter hvert merker de slitasjen i kommuner uten muligheter til å iverksette sine vedtak. Partiet tiltrekker seg velgere blant konservative hvite og minoritetsgrupper.

Det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen er Economic Freedom Fighters (EFF), en populistisk protestbevegelse ledelsen av Julius Malema. Han var tidligere Jacob Zumas våpendrager og leder av ANCs ungdomsliga, men ble kastet ut av partiet på grunn av omvendt rasisme. Partiet har satt ord på folks raseri over korrupsjon og vanstyre. Selv har Malema beriket seg på tvilsomme kontrakter han privat har inngått med offentlige institusjoner. Folk går til slutt lei av et parti som bare har protest og ingen løsninger, men han har stjålet mange velgere fra ANC.

De uavhengige

Spørsmålet på valgdagen er om oppslutningen kan bli så lav, at andre enn disse tre får en sjanse. Den som har meldt seg øverst på gulvet er Mmusi Maimane, en svart politiker som gikk til topps i Democratic Alliance. Nå har han startet sitt eget parti, One South Africa Movement, forkortet til OSA. Jeg hørte ham i fjor, da han lanserte bevegelsen. Han gjorde det med overbevisning, til tross for at han var helt alene. Nå har han flere hundre kandidater og regner med å få innflytelse. Det gjør også andre såkalte uavhengige kandidater. Dem er det 1718 av. Mange velgere som har stemt på ANC, nærmest av vane, ser seg nå rundt etter uavhengige troverdige kandidater. Det er tross alt bedre enn å velge sofaen denne dagen.