Norges ambassadør: Somalia krever risikovilje og fleksibilitet

«Hva har vi fått til? Ingenting», sa Norges tidligere spesialutsending til Somalia, Jens Mjaugedal, i et intervju med NRK denne uka. Uttalelsen har utløst en debatt om både Somalia-bistanden og norsk bistand generelt.

- Enkeltprosjekter der folk får tilgang til helsetjenester, til utdanning eller arbeid, er det viktigste resultatet i et land som Somalia. Også skal vi alltid etterstrebe å sikre bedre sammenheng mellom enkelttiltak. Det er viktig å påpeke at Norge er en liten aktør, som forsøker å bidra til at Somalia blir et land med økonomisk og sosial utvikling, sier Gunnar Andreas Holm.

Når Bistandsaktuelt snakker med Holm på telefon sitter han på den internasjonale flyplassen i Mogadishu, venter på et fly til Kenyas hovedstad Nairobi. Etter første dag i jobben som Somalia-ambassadør, sier Holm at han opplever at Mogadishu har endret seg fundamentalt siden sist han besøkte den somaliske hovedstaden for tjue år siden.

- Da jeg kjørte gjennom byen i dag, var det et yrende folkeliv, drosjer på kryss og tvers, handel. Det er fortsatt store sikkerhetsutfordringer og en krevende hverdag for veldig mange mennesker, men Mogadishu er en helt annen by.

Holm har vært i den somaliske hovedstaden for å levere ambassadør-akrediteringen fra Kong Harald til Somalias president Mohamed Abdullahi Farmaajo. Etter besøket i Villa Somalia, hadde han møter med EU-delegasjonen, samt med en av Norges mest sentrale implementeringspartnere, Nordic International Support Foundation (NIS).

- NIS har flere viktige stabiliseringsprogram som gjør det mulig for regjeringen og levere tjenester til den somaliske befolkningen. I tillegg til de store multilaterale fondene og FN, er NIS en viktig norsk partner med en omfattende portefølje. NIS har verktøy som er helt nødvendig for at Somalia kan bygge den fremtiden og stabiliteten som vi alle ønsker, sier Holm.

- Det er vanskelig

- Mjaugedal sier at Norges prosjekter spriker i alle retninger, uten en helhetlig tenkning. Han påpeker overfor NRK at Somalia, tross massiv støtte, fortsatt ikke eksisterer som nasjonalstat. Med blant annet dette som bakteppe vil Norge etablere demokratisk styre, sier Mjaugedal, som mener det er «helt håpløst» når Norge forsøker å forvandle Somalia til et land med vestlige idealer. Han sier enkelttiltak kan være greie nok, men omtaler helheten som skivebom?

- Det er harde ord, selvfølgelig. Det er en krevende øvelse å få ting til å henge sammen, men dette er også avhengig av den til enhver tid sittende politiske ledelsen i Somalia. Det har jo variert over de årene Jens var spesialutsending, egentlig gjennom alle årene hvor Norge har vært tungt engasjert. Når han sier at Somalia ikke eksisterer som nasjonalstat og at Norge vil etablere demokratisk styre, så vil jeg si at dét ikke er vår ambisjon - men Somalias ambisjon. Vi har sammenfallende interesser som gjør at vi ønsker å bidra til et stabilt Somalia, men innrettingen er det somalierne selv som bestemmer, sier Holm.

Ambassadøren påpeker at UD gjør grundige analyser av situasjonen Somalia, og fremhever at ambassaden i Nairobi nylig etablerte et ambassadekontor i Mogadishu, med to fast ansatte.

- Vi følger nå bistanden enda tettere enn før, og kan ha en helt annen dialog med partnere og myndigheter. I denne dialogen tar vi opp spørsmål om framdrift og krever veldig tydelig rapportering. Dette er et partnerskap som også betyr at det er klare forpliktelser for de som forvalter norske penger, sier Holm.

- Men har det vært stor uenighet internt i UD om innrettingen av den norske Somaliabistanden?

- Ja, om det ikke har vært uenighet, så har jo engasjementet endret seg mye de ti siste årene, nettopp fordi situasjonen har endret seg. Men at målet skulle være å bygge «et lite Norge» på Afrikas Horn, er en helt urimelig påstand. Som i mange andre land, er det også her et samarbeid med styresmakter som fører en fornuftig politikk. Arbeidet er i tråd med våre verdier om å oppnå stabilitet og utvikling, men det er alltid landets egne borgere som bestemmer hvordan dette skal innrettes.

- Professor Stig Jarle Hansen, som lenge har forsket på Somalia, sier Norge har bidratt til statsbygging, til en sentralisering. Han sier at at dette er feil tilnørming, at Norge heller burde bygge opp under eksisterende systemer, om klanstrukturene, at man burde tenke mer desentralisert. Han trekker fram Somaliland og Puntland som gode utviklingseksempler.

- Norge er engasjert i store deler av landet, inkludert i Somaliland. Det er absolutt ikke slik at norsk bistand kun er innrettet mot sentralstaten. Samtidig er det slik at den har et spesielt ansvar, også i Somalia. Så vi forsøker å finne en balanse, mellom en sentral innretting og det å arbeide aktivt i delstatene. Dette er krevende, for mange steder er lite utviklet, men det er stor forståelse for at vi må jobbe langs flere spor, sier Holm.

• Les også: Refser bistands-refseren fra UD: «Kan ikke lage et lille Norge på Afrikas Horn»

- Hansen sier også at innsatsen under Mjaugedal, i det han omtaler som et statsbyggingsprosjekt, i verste fall kan ha bidratt til å konsolidere institusjoner som støtter opp under «de totalitære tendensene» til president Farmaajo?

- Tja, hvis du går ti år tilbake i tid, og sammenligner med den politiske realiteten i dag, blir det en veldig krevende sammenligning. En sentralregjering vil alltid kunne trekke på de ressursene som finnes i statsapparatet. Det blir en observasjon fra Hansen, men, ja - det er mulig, men det kan også være sammenhenger her som er tilfeldige. Hvis du ser på hvordan vi jobber i dag, hvordan vi vektlegger både det sentrale og det desentraliserte fordi sentrum-periferi-utfordringene er en levende motsetning også her. Dette er et krevende landskap å manøvrere i for en ekstern aktør som Norge, men nettopp derfor må vi ta høyde for dette i måten vi programmerer arbeidet på, sier Holm.

To UD-medarbeidere i Mogadishu

I fjorårets evaluering av norsk Somalia-bistand het det at «Norge har hatt en rekke effektive enkeltprosjekter - men at resultatene av den norske bistanden totalt sett er variable». Og i en kronikk i Bistandsaktuelt stilte CMI-forsker Elling Tjønneland spørsmål ved om norsk bistand er rigga for å yte bistand i sårbare stater.

Bistandsaktuelt spør Holm om det blir endringer i Somaliabistanden nå.

- En av de viktigste tingene vi har gjort etter evalueringen er å få to medarbeidere fast i Somalia. De følger den norske innsatsen tett, og dette har styrket muligheten til dialog og til å tydeliggjøre våre posisjoner på en helt annen måte, sier Holm.

Han påpeker at det er jobbet systematisk med den norske innsatsen i sårbare stater de siste årene, med egne strategier.

- Dette har vært en læreprosess der det er gjort mye bra, og det er gjort mye feil, men det er klart at arbeid i Somalia krever både fleksibilitet og risikovilje. Men dette må jobbes med kontinuerlig, det finnes ikke et punkt der vi kan si «dette er en god modell». Innsats i Somalia er høyrisiko, også har vi en ambisjon om å redusere risikoene så mye som mulig, sier Holm.

- Men tenker du det er en god beskrivelse av Norges engasjement at det har vært «en rekke effektive enkeltprosjekter - men at resultatene av den norske bistanden totalt sett er variable»?

- Jeg opptatt av at man ikke underkjenner verdien av enkeltprosjekter, og så skal vi jobbe så godt vi kan for å få dem til å trekke i samme retning - i en konstant dialog med partnerne. Vi hadde et møte med NIS i dag om hvordan videre satsing fra deres side kan være med på å bygge opp om det som allerede er oppnådd, slik at man får en tyngre og bredere base hver gang man implementerer et prosjekt. Samtidig vil jeg påpeke at enkeltprosjekter har stor, stor betydning for de mennesker som får tilgang til et sykehus eller til en skole eller til en bro, sier Holm.

- I evalueringen påpekes det også at det har vært mange misforståelser, og rykter, om den norske Somaliasatsingen. Tenker du at det norske engasjementet har vært rotete i noen sammenhenger?

- Det er mulig, at ulike roller kunne vært tydeliggjort enda bedre, men det er mange interessenter som har ønsket å bidra til en slik fremstilling. Den kjente anklagen om at Norge bisto i kontinentalsokkelinitiativet fordi vi ønsket tilgang til olje- eller fiskeriressurser er en myte. Det har rett og slett ingen rot i virkeligheten. Men at det har vært en sammenblanding av roller, vel, jeg tror det er ganske tydelig nå at Norge har en ryddig rolle. Vi har ingen egen-agenda her, vi har strategiske interesser i å bidra til et stabilt Somalia, til en stabilt Afrikas Horn, til en stabil region. Dét er viktig i den store sammenhengen, for ustabilitet får umiddelbare konsekvenser over Middelhavet og inn i vår del av verden, sier Holm.

¬ Hva er det viktigste resultatet av norsk bistand til Somalia de siste årene?

- Et stort spørsmål. Da vil jeg trekke fram at vi har mange gode enkelttiltak som er byggesteiner i det stabiliseringsarbeidet som må til for at det somaliske folk skal få oppleve en annen utvikling enn det de har de siste tjue årene.