Tidligere UD-topp om norsk Somalia-engasjement: – Bistanden virker ikke

De siste ti årene har Norge bidratt med om lag 4,4 bistandsmilliarder til Somalia. En av de som har vært instrumentell i den norske innsatsen, kommer nå med oppsiktsvekkende uttalelser om engasjementet.

- Hva har vi fått til? Ingenting, sier Jens Mjaugedal i et eksklusivt intervju med NRK.

Fra 2012 til 2017 var han Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia. I tillegg til UD-toppjobben, har Mjaugedal hatt flere toppstillinger i norske bistandsorganisasjoner og var også med Nordic International Support Foundation (NIS) - en stiftelse som har fått millionstøtte over det norske bistandsbudsjettet.

Kritisk Somalia-evaluering: «Tok høy risiko»

Da den norske Somalia-innsatsen ble evaluert i fjor, fikk norske myndigheter tildels hard medfart. Som Bistandsaktuelt omtalte den gang, fant evalueringen en rekke effektive enkeltprosjekter - men påpekte at resultatene av bistanden totalt sett er variable: «Ved en systematisk tilnærming til konfliktsensitivitet, kommunikasjon og læring, kunne Norge oppnådd mer», heter det.

Når norsk bistand har vært effektiv, er det ifølge evalueringen blant annet fordi:

• Norges partnere forsto den komplekse situasjonen i Somalia.
• Norske myndigheter har reagert raskt og vært risikovillige.

Men evalueringsteamet var også kritisk til deler av det norske engasjementet:

• Kontekst- og konfliktanalyser har ikke systematisk informert de overordnede strategiske føringene for Norges engasjement.
• Norsk støtte har ikke vært kordinert på et overordnet nivå. Læring og bruk av erfaringer er ikke systematisk integrert.

Det norske Somalia-engasjementet har hatt som mål å bidra til «statsbygging og stabilisering», «fred, forsoning og beskyttelse av sivile», «jobbskaping og sosial utvikling», samt «humanitær bistand». Evalueringen viste at Norge møtte en rekke dilemmaer , blant annet hvordan nødhjelp skulle sikres når det var høy risiko for at støtten ikke nådde målgruppen. Bistanden til Special Financing Facility (SFF), et initiativ der Norge bidro til at den somaliske staten kunne ivareta grunnleggende funksjoner, som å betale lønn til statsansatte, var effektiv fordi støtten kom «i en tid da andre givere avsto fra direkte samarbeid med den føderale regjeringen».

• Les også: - Norge har ingenting å skjule i Somalia

Evalueringen viser til at Norge med SFF-støtten tok høy risiko, men peker også på utfordringer der «den viktigste utilsiktede konsekvensen var misforståelser om motivasjonene for den norske støtten. En lite gjennomsiktige tilnærming, kombinert med valget om å støtte Somalias regjering og oljesektor, betyr at Norge ikke alltid er ansett som en nøytral partner», heter det.

- Urealistisk, på alle vis

Norske myndigheter har både norske og internasjonale partnere som driver prosjekter for norske bistandskroner. Jens Mjaugedal Mjaugedal mener prosjektene spriker i alle retninger, uten en helhetlig tenkning bak.

- Da blir det bare et lappeteppe med gode intensjoner og null effekt.

Mjaugedal påpeker overfor NRK at Somalia, tross massiv støtte, fortsatt ikke eksisterer som nasjonalstat, der klanstrukturer på den ene siden hindrer utvikling og på den andre sgir et minimum av beskyttelse for den enkelte.

Med blant annet dette som bakteppe vil Norge etablere demokratisk styre, sier Mjaugedal som mener det er «helt håpløst» når Norge forsøker å forvandle Somalia til et land med vestlige idealer som likhet, frihet og brorskap.

- Bistandsprosjektet blir urealistisk på alle vis. Enkelttiltak kan være greie nok. Men helheten er skivebom. Den viktigste forutsetningen for å lykkes med noe som helst, er at man har etablert et minimum av politisk stabilitet og sikkerhet, sier Mjaugedal.

• Les hele NRK-intervjuet med Jens Mjaugedal her.