Lys i alle afrikanske hjem innen 2030? Her er ti måter for å få det til.

De siste tiårene har flere og flere afrikanere fått tilgang til elektrisitet. Den positive trenden varte helt til koronapandemien slo til og skapte uro i lokale og globale markeder. På forhånd var det allerede en eksisterende gjeldskrise samt klimatrøbbel i flere regioner.

Blant konsekvensene av de mange krisene for befolkningen i Afrika, er at 4 prosent flere lever uten elektrisitet i 2021 sammenlignet med 2019, skriver rapportforfatterne.

Deretter kom krigen i Ukraina og bidro til kraftig økte energi- og matpriser.

– Jeg vil ikke bli overrasket om den negative utviklingen fortsetter også i år sa IEA-sjef Fatih Birol da han presenterte rapporten mandag denne uka.

Rapporten Africa Energy Outlook 2022, som er skrevet av internasjonale eksperter og finansiert av Norad, skisserer bokstavelig talt en vei ut av mørket for afrikanske land.

Og både for husholdninger og næringsliv skal det skje på bærekraftig vis. Rapporten setter som forutsetning at alle afrikanske lands klimaforpliktelser skal oppfylles. Fokus er på energiformer som er renere enn de som vanligvis brukes i Afrika i dag.

– Rapporten viser med all tydelighet at å få opp de private investeringene i fornybar energi er avgjørende dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene globalt, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Bistandsaktuelt.

Ti måter å virkeliggjøre drømmen

Her er ti måter å virkeliggjøre drømmen om både økonomisk vekst, ren energi og elektrisitet for alle afrikanere – innen 2030:

1. En løsning for byen, en for bygda: Å gi elektrisitet til alle afrikanske hjem innen 2030 vil kreve at 90 millioner nye strømkunder kobler seg på nett eller på annen måte får strømtilgang hvert år. I dagens situasjon er det 600 millioner – tilsvarende 43 prosent av den totale befolkningen i regionen som mangler strøm. De fleste av disse bor i Afrika sør for Sahara. Men noen land har prioritert elektrisitet til befolkningen og får det til. Hvis dagens trend fortsetter, vil Ghana, Kenya og Rwanda kunne nå målet om strøm til alle innen 2030. For veldig mange (nesten 45 prosent) vil en videre utbygging av eksisterende strømnett være den mest kostnadseffektive og realistiske løsningen. 80 prosent av de uten elektrisitet bor imidlertid på landsbygda. Der vil separate installasjoner, i hovedsak solenergi, være mest hensiktsmessig.

2. Renere energi på kjøkkenet redder liv: Forurensende og miljøfiendtlige løsninger for matlaging er et kjempeproblem for helsen til afrikanere, i hovedsak kvinner og barn. I dag mangler 970 millioner tilgang til ikke-forurensende teknologi for å lage mat. I urbane områder er gass (LPG) en utbredt teknologi, men kraftig økte priser de siste månedene har gjort at mange har vendt tilbake til å sanke eller kjøpe biomasse til kjøkkenbruk. Dersom alle fikk tilgang til renere energi og teknologi anslår IEA at 500 000 (for tidlige) dødsfall kan unngås hvert år. I tillegg vil det ha gunstige effekter for kvinners tidsbruk på utdanning, arbeid og samfunnsengasjement.

3. Stort behov for investeringer og internasjonal finansiering: Et mål om strøm til alle husholdninger og ren energi til matlaging innen 2030 vil kreve investeringer tilsvarende 25 milliarder dollar (om lag 250 mrd. kroner) per år. Det tilsvarer om lag 1 prosent av globale energiinvesteringer per i dag, og tilsvarer om lag hva det vil koste å bygge én stor terminal for flytende naturgass (LPG). Å stimulere til mer investeringer vil kreve mye internasjonal økonomisk støtte og styrking av nasjonale institusjoner i hvert enkelt land.

4. Folk flest må ha råd: Det er viktig å sørge for at tilgang til energi skal være innenfor befolkningens økonomiske muligheter. Energisubsidier eller støtteordninger bør rettes særlig mot de fattigste husholdningene.

5. Energi-effektivisering: Med voksende befolkninger og vekst i ulike næringer vil etterspørselen etter energi øke markant fram mot 2030, men kan bli motvirket av større vekt på energieffektivisering. Sistnevnte vil kunne redusere energibehovet med 230 terrawatt-timer innen 2030 – tilsvarende 30 prosent av dagens etterspørsel etter elektrisitet. Sterkere myndighetskrav til byggeprosjekter og utstyr (for eksempel kjøleteknologi) er nødvendig. Industrien må ta i bruk aller nyeste og mer energieffektivt utstyr. Egenproduksjon av gjødsel, stål og sement vil kunne redusere importkostnader. Elektrifisering av irrigasjon vil redusere behovet for dieselgeneratorer.

6. Stort potensial for sol: Fornybar energi vil bli mer og mer dominerende og viktig for Afrika. Kontinentet har 60 prosent av verdens beste solenergi-potensial, men ennå er bare én prosent bygget ut, ifølge IEAs anslag. Solcelle-paneler – som allerede i dag representerer det billigste strømalternativet i mange deler av Afrika – vil innen 2030 utkonkurrere alle andre energikilder. Fornybar energi som sol, vind, vannkraft og geotermisk energi vil stå for 80 prosent av energiforsyningen i det «bærekraftige energiscenariet» som rapportforfatterne skisserer for Afrika. Kullkraft må gradvis utfases.

7. Fleksibilitet og regionalt samarbeid: Fleksible løsninger der mange ulike energikilder er tilgjengelig vil bidra til å virkeliggjøre målet. Et variert tilbud av fornybare energikilder, vannkraft og anlegg for naturgass vil være viktig, tilsvarende at det er muligheter for utveksling av energi mellom ulike nett og energibørser regionalt. I mange land er det behov for regulatoriske reformer blant annet knyttet til prising av elektrisitetstilbudet.

8. Hydrogen: Afrika har et stort potensial for hydrogenproduksjon. I Egypt, Mauritania, Marokko, Namibia og Sør-Afrika er det allerede prosjekter under planlegging eller bygging. Disse har primært fokus på bruk av fornybar energi til å produsere ammonia til gjødselproduksjon, som vil bidra til Afrikas matsikkerhet. Reduserte kostnader globalt på hydrogenproduksjonen vil imidlertid også innebære at Afrika har et potensial for hydrogeneksport til Nord-Europa.

9. Naturgass: Industrialisering av Afrika vil delvis være avhengig av naturgass. Etterspørselen etter naturgass vil øke, men uten at andelen av totalforbruket vil øke. I de fleste tilfeller vil naturgass etter hvert bli utkonkurrert av fornybar energi. Så langt er det funnet reserver tilsvarende 5000 milliarder kubikkmeter naturgass som ennå ikke er utviklet. Disse ressurser vil være svært viktige for utvikling av ny produksjon av gjødsel, stål og sement i regionen. Selv om alle disse gassressursene tas i bruk, vil det kun tilsvare 3,5 prosent av globale utslipp. Olje- og gassproduksjon må generelt fokusere på å bidra til å dekke Afrikas egne behov.

10. Multi-banker må bidra: Å tilfredsstille Afrikas totale mål – inkludert både husholdninger, offentlig sektor og næringsliv ­– tilsier et investeringsbehov på drøyt 190 milliarder dollar per år fra 2026 til 2030, hvorav to tredjedeler til ren energi. Energiinvesteringenes andel av Afrikas brutto nasjonalprodukt vil – med dette scenariet – øke til 6,1 prosent i perioden, så vidt høyere enn gjennomsnittet for fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier. Multilaterale utviklingsbanker må spille en hovedrolle i denne økte investeringsstrømmen til Afrika, mener rapportforfatterne. Tilsvarende må det også mobiliseres ressurser via innenlandske finansmarkeder, klimafinansiering og karbonkreditter.

– Bistanden kan bidra ved å redusere risiko

Norad, som har bidratt med 5 millioner kroner for å finansiere rapporten, er glad for at fokus nå er satt på viktigheten av energiinvesteringer i Afrika. Målet har vært å få på plass et faktagrunnlag som kan legge grunnlaget for beslutninger om energisatsinger i tiden framover.

Under klimatoppmøtet i Glasgow i november 2021 lanserte Norge økt støtte til internasjonale garantiinstitusjoner. De skal blant annet kunne forsikre næringslivet i deres energiinvesteringer i de mest krevende landene.

Ifølge Norad er det snakk om skreddersydde garantiforsikringer til en samlet verdi av inntil 1,5 milliarder kroner.

– Mange kommersielle aktører opplever risikoen for investeringer på det afrikanske kontinentet som for stor. Dette er svært krevende markeder preget av krig og konflikt som mange private aktører vegrer seg for å gå inn i. Bistanden kan bidra med å redusere risiko ved bruk av garantier, sier Norad-direktør Solhjell.

Han viser til at dette er målrettet og smart bruk av bistandspenger.

– En investert bistandskrone i garantier kan gi tjuegangen tilbake i private investeringer, sier Solhjell.