Feminiseringen av afrikansk politikk
GLOBALE STEMMER: Ti av tjue ministerposter gikk til kvinner da Etiopias statsminister Abiy Ahmed i høst dannet en ny regjering. En uke senere valgte landets parlament enstemmig å gjøre Sahle-Work Zewde til Etiopias første kvinnelige president, - og en uke etter det, ble Meaza Ashenafi valgt til landets første kvinnelige leder i høyesterett.
Etiopia er ikke alene. Rwandas president Paul Kagame dannet en ny kjønns-balansert regjering i oktober i år. Rwanda har allerede verdens høyeste prosentandel kvinner i parlamentet og nå vil landet ha enda flere kvinnelige ledere.
Men Etiopia og Rwanda er i frontlinja for kjønnsbalanse i afrikansk politikk, er andre afrikanske land ikke langt etter. Seks av verdens topp 20-land for kvinner i den lovgivende forsamling er i land sør for Sahara. I de to afrikanske landene som er på bunnen av denne statistikken, Nigeria og Mali – diskuteres det nå hvordan man kan øke kvinne-representasjonen.
Historisk og inspirerende
Dette skiftet er historisk og inspirerende. Ved å utnevne så mange unge og energiske unge kvinnelige ledere, demonstrerer afrikanske land at unge kvinner kan aspirere til og oppnå viktige mål. Eksemplene er mange, som Paula Ingabire, Rwandas minister for innovasjon, informasjon og kommunikasjonsteknologi. Kamissa Camara som er utenriksminister i Mali og Bogolo Kenewendo, Botswanas handelsminister.
Disse endringene er viktige, ikke bare av hensyn til rettferdighet, men også for Afrikas økonomiske utvikling. På et kontinent hvor gjennomsnittsalderen for presidenter er 62 år, trenger Afrika flere unge kvinner i maktposisjoner. De kan representere både talent og ønsker i Afrikas unge befolkning. Unge kvinner må inn i politisk ledelse, dersom Afrika skal opprettholde sin sosioøkonomiske framgang.
Kvinner opplever verden annerledes enn menn. I oppveksten må vi navigere mellom kulturelle normer og forventninger. Dette er selvsagt begrensende, men det gir oss innsikt i en inkluderende politikk-utforming. En økende mengde forskning viser at kvinnelig politisk lederskap styrker et lands styringsorganer og bedrer samarbeidet mellom politiske partnere og motstandere. Saker som fødselspermisjon, barnehager, pensjoner, og avskaffelse av vold mot kvinner – får mer vekt med kvinnelig politisk lederskap.
Gi stemme
Det er både urimelig og slett ikke ønskelig å vente at kvinner skal være enige om alle saker eller være like kjønns-sensitive i sin politikk, men det er rimelig å anta at en kvinnelig politisk leders unike erfaringer vil bidra til å skape hennes meninger. Ledere overalt arbeider for å bygge mer rettferdige samfunn, derfor er det viktig at de ikke undervurderer viktigheten av å gi stemme til ekspertise bygget på kjønn.
I deler av verden, og i mange afrikanske land, er det utbredt å mene at en kvinnes plass er i hjemmet. Det offentlig rom er sett på som et mannlig domene. Når regjeringer i Afrika bevisst får kvinner inn beslutningsdyktige organer og gir dem makt, da utfordrer de direkte slike gammeldagse holdninger. Med flere kvinnelige rollemodeller vil unge kvinner og jenter få mulighet til å tenke seg nye karriere-veier. Foreldre vil se nye suksess-baner for sine døtre, lærere vil behandle jenter annerledes og sosiale og kulturelle barrierer vil falle.
Kjønnskvotering avgjørende
Noen kritikere vil hevde at kjønnskvotering i statens ledelse er nedverdigende og unødvendig. Men i mange deler av verden, er det dette helt avgjørende. Eksempelvis er i det i noen samfunn problematisk for kvinner å få stemme. Det betyr at selv om det er en kvinnelig kandidat på valg, kan det være vanskelig å samle nok stemmer.
Etiopia og Rwanda har erkjent denne utfordringen og har gjort tiltak for å møte den. Ved å utnevne kjønns-balansert regjeringer, svarer ledere på en felles erfaring for kvinner i politikken, - nemlig det å være i et lite mindretall i forhold til menn. Disse to regjeringene har nå muligheten til å bringe kvinners perspektiv inn i de utfordringene landene møter.
Å danne en kjønns-balansert regjering forsterker budskapet om at framgang dreier seg om mer enn å skape sterke individer. Det krever også endringer av strukturer og institusjoner som styrer samfunnet. For unge afrikanske kvinner representerer de siste ukenes politiske hendelser en milepæl i det pågående arbeidet for likestilling og markerer begynnelsen på en ny æra i framgang for kontinentet.
Copyright: Project Syndicate 2018
