Portrett: Dugnadssjefen

Felix var 20 år da han forlot Kenya og vel halvannet år ut i studiene ved Moi-universitetet i Eldoret, vest i landet. Han dro til Fredtun folkehøyskole i Stavern, støttet økonomisk av to nederlandske leger han hadde møtt i hjembyen Maseno, og med husly hos en tante som alt hadde bosatt seg i Oslo.

Når jeg nå møter ham på Café Con Bar på Grønland, har han både en bachelor og en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo med seg i bagasjen. Han kommer rett fra jobben som førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet (UDI) til stedet der han tilbringer mye av fritiden: et møterom i annenetasje på kafeen er tilholdssted for begge organisasjonene han leder, Utdanningshjelpen og Diaspora Network.

I turbotempo

– Det har vært viktig for meg å kunne gi noe tilbake, sier 29-åringen på flytende norsk.

Og han gir tilbake. Gjennom Norwegian-African Business Association har han hjulpet norske bedrifter som vil satse i Øst-Afrika. Han forsøker å få bistandsorganisasjoner til å samarbeide mer med diasporaorganisasjoner gjennom Diaspora Network. Og over hundre kenyanere har fått skolegang takket være Utdanningshjelpen, en organisasjon han både leder og var initiativtaker til.

«Selvledelse», «talent» og «høye ambisjoner» var blant ordene som ble brukt av juryen da Leadership Foundation i 2011 kåret ham til en av Norges ti beste ledere med innvandrerbakgrunn.

Kultursjokk

– Kulturen her var veldig annerledes. Veldig individualistisk, forteller han, om sitt første møte med Norge. – Jeg hadde ikke lært meg at nordmenn, når de tar bussen, finner det setet som er lengst unna alle de andre passasjerene. Når en går på bussen i Kenya, skal man jo hilse og kanskje slå av en prat. Det ble skikkelig kulturkrasj, smiler han.

Jo, han tror nok nordmenn har litt å lære. Ikke minst når det gjelder åpenhet, å kunne mingle fritt og spørre hvordan det går med andre. Det kan nordmenn bli flinkere til.

Nettverk

Selv er han en dyktig networker. Når jeg møter ham på Café Con Bar, har den kenyanske langrennsløperen Philip Boit akkurat kommet til Norge for å drive fundraising for Utdanningshjelpen sammen med sin kamerat Bjørn Dæhlie.

– Bjørn Dæhlie er nå blitt ambassadør for Utdanningshjelpen, forteller Felix fornøyd. Dæhlie er i godt selskap Også vokalistene Stella Mwangi og Elvira Nikolaisen er med på laget. Samt norsk næringsliv.

– Hemmeligheten er jo hvordan du bruker ditt nettverk, når du bruker ditt nettverk og til hva? Og så må du tenke: hva får mitt nettverk ut av dette her? Om vi tenker nøye gjennom dette, før vi tar kontakt, så får vi garantert gjennomslag, vi får et «ja», mener Felix.

Dugnad

For Utdanningshjelpen er det likevel de mange frivillige som er de viktigste. Felix bruker ordet dugnad med samme respekt som statsminister Jens Stoltenberg.

– Det vi i Utdanningshjelpen er gode på, er dugnad. Vi har blant annet en fast avtale med Melafestivalen og Oslo Maraton. Da er vi en gjeng på flere hundre frivillige som kan stille opp, og vi får på den måten inn bidrag til organisasjonen. Det som fascinerer meg, er engasjementet, at folk er villige til å sette av egen tid, ikke bare gi penger, påpeker han.

For å veie opp for tidligere vennskapelige slag mot norsk kultur, trekker han raskt frem nordmenns engasjement og giverglede som to positive sider ved Norge. Han balanserer hele tiden diplomatisk mellom kritikk og skryt, både når han snakker om hjemlandet Kenya – og hjemmet Norge.

– Det er jo det som fikk meg til å starte Utdanningshjelpen. Verken Utdanningshjelpen eller Diaspora Network hadde kommet langt om det ikke var for andre som også har vært villige til å engasjere seg, sier den unge lederen.

Hjerneflukt

Blant de frivillige han skryter av, er det også en stor gjeng med innvandrere. Det er viktig at folk som har kommet hit er med å gi noe tilbake til sine opprinnelsesland, gjentar Felix flere ganger. Han er opptatt av og bekymret for hjerneflukt, altså at folk med utdanning velger å forlate sine hjemland og dermed tapper fattige land for kompetanse. Og han erkjenner at han selv er en av dem.

– Jeg har jo blitt værende i Norge i snart ni år. En kan spørre seg hvorfor jeg ikke reiste tilbake til hjemlandet mitt for å bidra der? Dette er et spørsmål jeg har tenkt mye på før jeg bestemte meg for å jobbe i Norge i noen år til. Da måtte jeg sette to ting opp mot hverandre, «brain drain» som er hjerneflukt og «brain gain» som vel er noe sånt som «hjernegevinst» på norsk, forklarer han.

Muligheten til å hjelpe kenyanske barn til skolegang gjennom Utdanningshjelpen var et tungtveiende argument for å bli værende.

– Lytt til diasporaen

– Jeg tror diasporaen (migranter, red.anm.) kan være en ressurs, både for sender- og mottakerlandet, forklarer han mens han titter diskret på klokka på mobilen. Han har et møte i Utdanningshjelpen i dag.

– Det går ganske i ett, men det er slik jeg liker det. Arbeidet i Utdanningshjelpen, i Norwegian-African Business Association og Diaspora Network gir meg ekstra energi. Også trenger jeg heldigvis bare fem timers søvn, smiler Felix.

Hvem?

Felix Osok (29)

Leder av Utdanningshjelpen og Diaspora Network

Driver dugnad til inntekt for skolebarn i Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia.