Budet som bistår barn i Benin

Agnar Dag Ulstein bor i Ulsteinvik på Sunnmøre. Omgitt av mektige fjell som tar pusten fra de fleste tilreisende. 74-åringen henter krefter på lange gåturer i disse fjellene. Han ber til sin Gud hver dag og lever et nøkternt liv. Som haugianer er han mot sløsing. Og som sunnmøring og tidligere næringslivsleder har han respekt for penger – og pengers verdi.

Det har flere hundre barn i Benin erfart.

– Jesus sa at de fattige vil dere alltid ha blant dere. Vi ser i dag at det har vi. Da har vi et ansvar. Og det er en glede å hjelpe folk som har det vanskelig. Vi har egentlig en tradisjon her til lands, å tenke litt utover det at du må tro det samme som meg. Jeg respekterer alle folk. Jeg er glad i alle mine medmennesker, selv om jeg ikke er enig med alle, sier Agnar Dag til Bistandsaktuelt.

Møtte presidenten

Han er beskjeden på egne vegne, men ønsker å fortelle historien om Benin-Norge Stiftelsen. Det som skulle forandre pensjonisttilværelsen hans startet på ærverdige Frognerseteren for 12 år siden. En rekke statsråder fra Benin og mange haugianere var samlet.

En av menighetslederne hadde god kontakt med presidenten i det vestafrikanske landet. Agnar Dag ble invitert på besøk og det var selveste statsoverhodet som inviterte. Ulsteinvikingen hadde ikke hatt noen som helst tanker om Afrika frem til da. Og han hadde aldri vært der.

– Kona ville slett ikke, humrer han og fortsetter: – Hun snakket om alle slags insekter som kunne krype inn i klærne. Og sykdom. Det siste har hun jo rett i, det er slett ikke noe stas å bli syk der nede.

Grunnmuren i livet

Agnar Dag snakker lenge og vel om sin første reise til Afrika. En reise som står i sterk kontrast til de turene han har tatt etterpå. På første besøket ble han mottatt med rød løper og bevæpnede vakter. Og han fikk møte med presidenten. Men han så også voldsom fattigdom og tørst etter kunnskap.

I Benin holdt han foredrag om Hans Nielsen Hauge, som tidlig på 1800-tallet reiste rundt som lekpredikant i Norge. Oljeeventyret var ikke en gang en vill drøm blant lutfattige bønder. Det handlet om å overleve. Folk døde av sult, av sykdommer og hverdagen var et slit. Lekpredikanten snakket om «bønn og arbeid» og prediket en nøysom kristendom.

Hans Nielsen Hauge var ikke bare opptatt av tro, men at folk også skulle være arbeidsomme. Haugianerne som trosgruppe skapte over 1000 bedrifter i Norge. For Agnar Dag Ulstein er troen og livsfilosofien som haugianer en grunnmur i livet.

Med denne personlige ballasten ble det sterkt å møte behovene til Benins fattige. Ideen om å ta mottoet «bønn og arbeid» videre ble sådd.

– Folk døde av sult i Norge for 200 år siden. Se på oss nå!, sier han

Så enkelt. Så vanskelig.

I dag går 160 barn på skolen i Amavedagon som ligger en dags kjøring fra hovedstaden Cotonou. Det er senere bygd flere skoler. Utdanningsdepartementet i Benin har sendt 60 lærere for å se nærmere på det de kalte en «mønsterskole». Nå er målet å bore en brønn og bygge ordentlige lærerboliger.

Det er en enkel tankegang som ligger bak:

– Skal du gi kunnskap videre til barn kan du ikke bo i en stråhytte. Skal du undervise – eller lære – er det bedre å konsentrere seg om det enn å gå i timevis for å hente rent vann, sier Agnar Dag Ulstein.

Kanskje så enkelt. Men like fullt så vanskelig. Det koster penger å bygge skoler og satse på utdanning i Benin. Stiftelsen har ikke Norad-støtte og baserer seg på bidrag fra privatpersoner og bedrifter. I tillegg til noen bursdager.

I sommer fyller nemlig Agnar Dag 75 år, med feiring og mange gjester. Han inviterer like godt Bistandsaktuelt også i bursdagen sin.

Dette står i invitasjonen:

«Eg har framleis hus, mat og klede, så ikkje gi meg noko i bursdagsgåve. Men har du tru for, og høve til det, blir både eg og dei fattige i Benin i Afrika glade for støtte til arbeidet der. Ei orientering om vårt Haugianske arbeid, som har hatt stor framgang, vil bli gitt. Eg reknar med at vår prosjektleiar Pierre Houn Malin frå Benin vil kome å vere saman med oss. Ein privatperson har lova å betale reisa for han.»

Forrige gang Agnar Dag inviterte til bursdagsselskap ga folk flere titusen i bidrag til arbeidet i Benin.

– Jeg trenger ingenting, så hvorfor ikke, sier jubilanten.

Kreativ

Sammen med Magne Hersvik, styreleder i stiftelsen, har Agnar Dag vært primus motor for arbeidet og innsamling av penger i mange år. En av måtene han gjør det på, budjobben, viser en stahet og vilje som vel må kunne kalles eksepsjonell. Som 67-åring gikk han over i pensjonistenes rekker etter mangeårig arbeid for næringslivet lokalt. Pensjonen gir ham mer enn nok inntekt til å leve av selv, men ikke nok til å virkeliggjøre alle hans ideer og visjoner.

– Jeg er ikke tilhenger av at man ikke skal kunne jobbe når man kommer opp i 70-årsalderen. Det er stor forskjell på folk, sier han.

Den ferske pensjonisten søkte jobb som avisbud. Og fikk jobben. Seks ganger i uka, klokken to på natta, drar han på vakt for å hente aviser og starte den møysommelige jobben med å legge ferske aviser i abonnentenes postkasser. Det er tidlig morgen før han er ferdig. Det er kun søndag han har fri.

Da sover han til i to-tiden, men presiserer at det slett ikke er for slitsomt.

– Du må holde kroppen i gang, ellers så ruster den. Det rådet kom fra min bestefar, og det forsøker jeg å leve etter, smiler han.

– Men avisbud, i din alder?

– Ja, hvorfor ikke? Det gjør at jeg får inn mer penger jeg kan gi til arbeidet i Benin.

I åtte år har han hatt ekstrajobben.

Lever nøkternt

Broren hans, Tormod, sier han stadig blir forundret over alle ideene Agnar Dag har for å komme videre på veien mot målet.

– Agnar Dag er en litt spesiell type på den måten at han er full av ideer, og går helhjertet inn for det han har fått tro for. Han er flink til å både tale sak og få med seg samarbeidspartnere, sier Tormod.

Selv sier ildsjelen:

– Jeg er en nøktern mann og bruker ikke mye penger personlig. Dette ligger ekstra på meg siden jeg faktisk ser at det fungerer. Men det er viktig å få frem at det slettes ikke bare er meg som er en ildsjel i dette prosjektet, sier han og trekker spesielt frem Per Sævik, i tillegg til Magne Hersvik, som viktige støttespillere.

Som gammel næringslivsmann innrømmer han at han finner stor glede i å se at prosjektet stadig vokser seg større.

– Jeg føler ikke jeg ofrer meg. Det er voldsomt kjekt. Det er slik for forretningsfolk ;at når noe lykkes er det veldig inspirerende. Får man til noe så er det så moro, sier han og legger til:

– Jeg er i fullt arbeid, ikke fordi jeg er nødt, men fordi jeg vil. Det er kanskje kulturen her oppe som er slik, vi får det inn fra barnsbein av at det er bra å jobbe.

Arv

Tippoldefaren til Agnar Dag var også haugianer. Han plantet tre på tre, helt til det ble en liten skog i Ulsteinvik. Den står her den dag i dag.

Selv mener Agnar Dag at bidraget i Benin vil være en ”arv” som vil påvirke mange generasjoner fremover. Når et barn lærer å lese og regne er det noe som er der for livet – og det skaper muligheter for en bedre framtid.

– Det er ikke alltid så mye penger som skal til, konstaterer Agnar Dag.

Men tusenvis av utdelte aviser i Ulsteinvik hjelper godt på når man skal finansiere skolegang for 160 barn et sted i Vest-Afrika.