Meninger:
Situasjonen i Nigeria bør ikke skremme bort Norge
Det er bra at søkelyset rettes mot situasjonen i Nigeria, som nå opplever en bølge med vold og terror. Situasjonsrapporten fra Johannes Morken i Stefanusalliansen bør likevel ikke skremme Norge bort fra landet.
Sosialantropolog, tidligere fagrådgiver i Norad
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Nigeria har lenge vært herjet av politisk relatert vold og ustabilitet. Særlig har det gått hardt utover befolkningen i nord, men sporadiske meldinger har kommet om voldelige angrep også i sør.
Etter presidentvalget i februar har volden spredt seg til delstater i det såkalte «Middle Belt», som Plateau, Bauchi, Nasarawa og Kaduna.
Jeg tror bildet som Johannes Morken tegner, i all hovedsak er korrekt. Men jeg vil advare mot å overdramatisere. Det står mange ulike aktører med ulike og sammensatte motiver bak volden i Nigeria. Forbindelsene til politiske miljøer er sannsynlige, men vanskelige å dokumentere.
Selv om det er rolig de fleste steder og for det meste av tida, advares utlendinger mot ferdsel også langs hovedveiene. Ifølge den norske ambassaden i Abuja går volden imidlertid nesten utelukkende ut over Nigerias egne innbyggere. Utlendinger har hittil ikke vært en målgruppe. Særlig er kidnapping mot løsepenger blitt et omfattende problem.
Les også: Ny bølge av drap og voldtekter i Nigeria
Forsiktig grunn til optimisme
Sist jeg var i Nigeria, var i begynnelsen av juni i år. Formålet med turen var å ha samtaler med forskere, sivilsamfunnsrepresentanter og studenter om nigeriansk ungdom og politikk. Alle steder jeg besøkte, var den økende etniske og religiøst baserte volden et sentralt tema for samtalene.
Turen gikk fra Abuja til Jos og tilbake i minibuss, og deretter med fly til Lagos og så tur/retur i bil til Ibadan.
Situasjonen i hele Plateau State, inkludert i hovedstaden Jos, er svært bekymringsfull. Området er ikke direkte en «no-go area» for utlendinger som mange av delstatene i Nord-Nigeria, men væpnede banditter har siden midten av mai angrepet og brent ned en rekke landsbyer i nærheten, seinest få dager før jeg skulle kjøre dit, ifølge informasjon fra blant annet organisasjonen CSW. Det var jo lite betryggende.
I internasjonalt samarbeid har Norge mye å vinne på å stå på god fot med nigerianske myndigheter.
En av sjåførene på ambassaden hadde mistet alt han eide hjemme i landsbyen han kommer fra. Ingen erstatning å få fra myndighetene, og angriperne kom seg unna.
Provisoriske sperringer langs veien vitnet om at myndighetene var på alerten, men den rolige og vennlige vinkingen videre fra soldater tydet på at situasjonen hadde roet seg – til neste gang det flammer opp et annet sted.
Mange mener at deler av hæren er innblandet, og at den vet om kommende terroraksjoner uten å gripe inn før det skjer.
En nyvalgt guvernør fra det progressive Labour Party i Plateau-delstaten gir forsiktig grunn til optimisme, men store forbedringer skjer neppe så lenge de store spillerne i de tradisjonelle partiene ser seg tjent med situasjonen.
Dype konfliktlinjer
Jos har i årevis vært i et skjæringspunkt for alvorlige konfliktlinjer i Nigeria, mellom et muslimsk dominert Nord-Nigeria og ulike etniske grupper sørfra og har en fortid som spydspiss for kristen misjon. Nå er også konfliktene blitt skjerpet mellom nært relaterte etniske grupper i nord, som kvegdrivende fulanier og jorddyrkende hausaer. Her har man mer enn nok av konflikter til å holde det gående i det uendelige. Og byen Jos, med alle sine ulike befolkningsgrupper, er en kruttønne, sier en av mine lokale samarbeidspartnere på universitetet. En massiv innsats for å skape tillit og etablere fredelige mekanismer til å håndtere konflikter burde vært på plass for lengst.
Den siste store voldelige krisen var i 2002. Da ble hundrevis av mennesker drept i vedvarende sammenstøt før urolighetene ble kvalt. Etterpå er lite eller ingenting gjort med årsakene som har fått putre videre i trykkokeren. Det skal bare en liten gnist til før det flammer opp igjen. Byen er blitt todelt med en usynlig grenselinje mellom den nordlige delen, kontrollert av politiske krefter i Nord-Nigeria, og den sørlige, kristne delen. Dagliglivet går sin gang over disse dype motsetningene, men uansvarlige politikere har mye å spille på.
Norges rolle
Det er bra at Stefanusalliansen retter sin bekymring til UD og ber norske myndigheter bidra med det de kan for å øke sikkerheten i området og hindre massakre på uskyldige mennesker.
Men volden bør ikke skremme Norge fra å øke samarbeidet med Nigeria på mange områder.
Norge har historisk sett vært lite involvert i Nigeria siden Biafrakrigen på slutten av 1960-tallet, bortsett fra et visst engasjement innenfor olje, fiskeri, miljø og sikkerhet. Og ambassaden i Abuja skal også ta seg av Norges forhold til nabolandene Benin og Kamerun. Men Nigeria er til tross for sine mange utfordringer en stormakt på nesten alle områder; økonomi, regionalt samarbeid om sikkerhet og migrasjon, klima og miljø, helse, utdanning og kultur.
I internasjonalt samarbeid har Norge mye å vinne på å stå på god fot med nigerianske myndigheter. Og det akademiske feltet ligger der nærmest som en upløyd mark for norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Heldigvis er det tegn i den nye norske strategien for samarbeid med land i Afrika at dette kan endre seg.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.