Norad: Norge bør stemme for kullkraftverk i Sør-Afrika

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil trolig måtte fatte en beslutning om saken i løpet av de nærmeste par ukene. Saken har skapt hodebry både i Norad, Utenriksdepartementet og i regjeringen, og vekker oppsikt på Stortinget.

Milliardlån til kullkraft ”et dilemma”

Ber Norge si nei til Verdensbanklån til kullkraftverk

Norge støtter stort forurensende kullkraftverk

I rådet fra Energiavdelingen i Norad til Utenriksdepartementet heter det at ”Norge bør i Verdensbankens styre støtte et lån på 3.75 mrd USD til Sør Afrikas statlig eide kraftselskap ESKOM for finansiering av kullkraftverket Medupi.”

Norad mener prosjektet må vurderes ut fra to utviklingspolitiske perspektiver:

* Verdien av økt tilgang til energi og dermed økonomisk utvikling.

* Ulempen knyttet til økte klimagassutslipp

Sør Afrikas klimastrategi, hvor Medupi-kraftverket inngår, balanserer etter Norads syn disse hensynene på et akseptabelt vis.

De påpeker at Sør-Afrika nå opplever en akutt mangel på energi, og at det kan være destabiliserende både nasjonalt og for regionen. 

”Økt tilgang til elektrisitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Den økonomiske utviklingen i Sør Afrika vil kunne få store tilbakeslag dersom en knapphetssituasjon fortsetter. Dette vil få store negative følger for de mest sårbare i samfunnet,” heter det i brevet fra Norad.

Respekt

Samtidig er det klart at klimautslippene i Sør Afrika vil øke med cirka seks prosent som følge av dette prosjektet .

”Dette er klart negativt. Dette prosjektet er imidlertid inkludert i en langsiktig nasjonal klimaplan som har som målsetting å halvere utslippene innen 2050. Sør-Afrika har identifisert en rekke tiltak som vil senke utslippene over tid. Mange av tiltakene vil være kostbare og smertefulle og kreve store omlegginger i næringslivet og folks hverdag. Allikevel har Sør Afrika som er ett av 56 andre land meddelt UNFCCC om slike selvpålagte forpliktelser til reduksjon i klimagasser.”

Norads energieksperter mener at manglende støtte til Medupi-kraftverket kan tolkes som at verdenssamfunnet ikke respekterer Sør-Afrikas egen nasjonale planlegging og ikke har tro på at landet kan leve opp til sine forpliktelser.

”Manglende støtte til Medupi representerer etter Norads syn således et brudd med prinsippene i Paris-deklarasjonen om bistandseffektivitet som norsk utviklingspolitikk hviler på, ” heter det i notatet.

Lånet som er til behandling i Verdensbanken inkluderer en rekke tiltak å avbøte klimagassutslipp gjennom vindkraft, solenergi og energieffektivisering. Norad tror at lånet vil også bringe Verdensbanken i direkte dialog med sørafrikanske myndigheter på miljøsiden. De skriver at ”om lånet blir innvilget og VB innleder en dialog med Sør-Afrika innen energi, klima og miljø, bør Norge bidra til at muligheten for å finansiere tiltak for håndtering av CO2 fra Sasols Secunda-anlegg vurderes. Her produseres bensin fra kull i en prosess som gjør anlegget til verdens største enkeltkilde til CO2.”

Økonomisk presset

Lånene fra Verdensbanken og Afrikabanken vil måtte nedbetales av det statlige energiselskapet Eskom, som allerede er økonomisk svært presset.

Eskom fikk denne uken tillatelse til å øke prisen på strøm med 24,8 prosent i år, og med nesten tilsvarende økninger de kommende to årene. Dette skal brukes til å betale bygging av nye kraftstasjoner.

Fagbevegelsen og aktivistorganisasjoner har varslet protester mot prisøkningen for vanlige husholdninger. 75 prosent av husholdninger i Sør-Afrika har nå strøm. Næringslivet i landet, og spesielt gull- og platinaindustrien, hevder at en prisøkning vil begrense den økonomiske veksten i landet og kan føre til 250 000 færre jobber.

Sør-Afrika sliter med mangel på strøm på grunn av manglende planlegging under ANC-regjeringens første år ved makten, og på grunn av mange år med for lave strømpriser.

Eskom er i ferd med å bygge to nye kullkraftstasjoner – Medupi (som skal finansieres med lån fra Verdensbanken) og Kusile. Regjeringspartiet ANCs investeringsfirma, Chancellor House, har eierandeler i det japanske firmaet Hitachi Power Africa som leverer deler til begge anlegg.

Departementsråden i Sør-Afrikas energidepartement, Nelisiwe Magubane, sier til Reuters at flere gamle kullkraftverk må erstattes i årene 2020 til 2030. De nye kraftverkene må ha kapasitet på 7000 MW. Magubane mener det da aktuelt å bygge flere atomkraftverk. Sør-Afrika har tidligere slitt med å skaffe finansiering til kjernekraftanlegg.

Solheim konfrontert

Miljø og utviklingsminister Erik Solheim ble i spørretimen denne uken spurt om kullkraftverket i Sør-Afrika. Kjell Ingolf Robstad (KrF) etterlyste et klart svar på hvorvidt Norge vil støtte prosjektet eller ikke.

- Det vil være problematisk dersom Verdensbanken støtter et prosjekt som har så store miljøutfordringer. Verdensbanken skal jo bistå utviklingsland til å få til lavere utslipp. Det er også meget bekymringsfullt at et slikt prosjekt vil slippe ut så mye som 26 millioner tonn CO2 - halvparten av Norges CO2-utslipp. Dette vil undergrave den internasjonale kampen for å legge om til miljøvennlig energi, og vil kunne ta ressurser fra prosjekter i utviklingsland som er fornybare, sier Robstad til Bistandsaktuelt.

Vil trolig bli bygget uansett

Forum for Utvikling og Miljø stiller seg svært undrende til Norads anbefaling.

- Norad sier selv at det er nødvendig at alle land samarbeider om å få ned klimagassutslippene, og at mellominntektsland som Sør- Afrika har et stort potensial for energieffektivisering. I lys av dette blir det mildt sagt spesielt at de konkluderer med at norsk bistand bør gå til dette gigantiske kullkraftverket, sier Ane Schjolden, rådgiver i Forum for Utvikling og Miljø.

Hun viser til kilder som sier at kullkraftverket trolig vil bli bygget med Sør-Afrikas egne eller private midler uavhengig av norsk eller internasjonale bistand.

- I en slik situasjon blir det enda viktigere at Norge og utviklingsbankene bruker bistanden på å fremme fornybar energi, for å veie opp for denne typen utslippsbomber. Det er nå opp til den politiske ledelsen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen å si nei til at Verdensbanken skal støtte dette prosjektet, fastslår Schjolden.

Rådgiveren i ForUM er kritisk til argumentet om at energimangelen kan føre til uroligheter dersom dette prosjektet ikke gjennomføres. Hun viser til bekymringene til det ulike fagforeninger, miljø- og lokalsamfunnsorganisasjoner i Sør-Afrika.

- De påpeker at tilgangen til energi allerede er skjevt fordelt. Spørsmålet er om det nye kullkraftverket vil bidra til at de fattige får strøm, eller om det er storindustrien og de rike som vil spise opp den økte energiproduksjonen, sier Ane Schjolden.