Hvorfor regnskogavtale med Liberia nå
Da jeg deltok på klimamøtet i New York i september ble Norge og Liberia enige om en viktig regnskogavtale. Undertegnelsen skjedde samtidig med at ebolaepidemien nærmet seg sitt verste hittil. Flere har spurt om det var et dårlig tidspunkt å inngå en slik avtale med et kriserammet Liberia. Jeg mener det er viktigere enn noensinne.
Norge og Liberia skal samarbeide om å redusere klimagassutslipp gjennom å bevare landets regnskog. Først ved å jobbe for et bærekraftig skog- og landbruk. For eksempel må ulovlig hogst stoppes. Deretter, når Liberia kan vise til reduserte klimagassutslipp fra avskoging, vil vi utbetale økonomisk støtte slik vi gjør i Brasil.
Sykdomsutbruddet er en tragedie. Folk har dødd i tusentall. Arbeid stopper opp og matavlinger går tapt. Mange har flyktet fra landet i redsel. Investeringer uteblir. Liberias myndigheter må nå først og fremst tenke på befolkningens sikkerhet og helse. Og den norske regjeringen har økt vårt bidrag til å bekjempe ebola.
Men det kommer en tid når epidemien er over. Da skal Liberia stable seg på beina. Til det trenger de massiv internasjonal støtte. Da Norge og Liberia inngikk avtalen, sa president Sirleaf at hun er spesielt glad for at avtalen inngås nå, nettopp i denne vanskelige tiden. Den betyr visshet om økonomisk støtte over flere år.
Liberia har allerede gjort mye for å stoppe avskogingen. Et korrupt lederskap i landets skogetat er skiftet ut. Ulovlige tillatelser til å hogge skog trekkes tilbake. Samtidig har myndighetene vedtatt en rekke nye lover og regler om bruk av skogen. En avtale med EU skal sørge for at produksjon og salg av tømmer i og fra Liberia skjer lovlig og bærekraftig. Men mye gjenstår.
Liberia må finne måter å tjene penger på uten å måtte hugge skogen. Blant annet planlegger liberiske myndigheter å bygge opp en avskogingsfri jordbrukssektor sammen med ansvarlige, internasjonale selskaper. Det syns jeg er klokt. Dersom vi skal klare å stoppe avskogingen, er det nødvendig å samarbeide med privat sektor. Det er et arbeid som Regjeringen prioriterer. En sterkere satsing på grønn vekst betyr nye jobber og inntekter for liberiere og penger i statskassen. I tillegg betyr det mindre utslipp av klimagasser. Men Liberia behøver økonomisk støtte for å kunne starte sitt grønne skifte.
Støtten fra Norge vil også bidra til at landet bygger opp kapasitet for å hindre avskoging. Lover mot avskoging skal håndheves. Det behøves økt kunnskap og bedre systemer for måling av klimagassutslipp. Lokalbefolkningen skal bli hørt. Bedre forvaltning av skogen kan styrke befolkningenes tro på myndighetene. Den har vært svekket i lang tid.
Kanskje aller viktigst akkurat nå: Liberias fattigste trenger støtten og de trenger skogen. Skogen er kilde til mat, materialer, vann og medisiner. Å la være å gi økonomisk hjelp til bærekraftig utvikling fordi landet er i krise, ville for meg vært et dårlig alternativ. Jeg mener dette samarbeidet både er god utviklingspolitikk og god klimapolitikk.
Avtalen jeg skrev under på betyr at Liberia kan motta så mye som 150 millioner amerikanske dollar fra Norge i perioden fram til 2020. Landet har forpliktet seg til å bruke pengene på en måte som fremmer klima og utvikling. Verdensbanken, med kontorer i Monrovia, skal bistå Liberia i arbeidet.
